Af Decoms sprengningseksperter hadde lagt opp til å fyre av 20 ladninger som skulle få den 56 år gamle kranen til å trekke et siste sukk og legge seg over i mindre deler.
Fortsatt står den der, 74 meter høy og 150 meter bred.
Nå har Teknisk Ukeblad fått opplysninger om at et nytt sprengningsforsøk skal gjennomføres fredag morgen.
Blown to pieces...?
Ikke alle ladningene skal ha gått av, ifølge Kværners kommunikasjonssjef Odd Naustdal.
– Vi skal nå ta en risikovurdering og beregne og kalkulere reststyrke i krana. Det er ikke avgjort hva vi skal gjøre videre ennå. Vi må bruke dagen i dag til å se på hva som skal gjøres, sier Naustdal til Teknisk Ukeblad.
Prosjektleder i AF Decom, Jarle Bøckman, sier til avisa Sunnhordland at de vil bruke droner for å undersøke de stedene der ladningene ikke gikk av.
Bøckman sier til Teknisk Ukeblad at det ble brukt 50-60 kilo C4 i rettede ladninger.
Plasmajet
– Vi bruker rettede ladninger med C4. De bygges opp med kobberkrone slik at vi får en plasmajet som danner et høyt trykk og eroderer gjennom stålet, sier Bøckman til TU.
Sprengstoffet fyres av med elektroniske tenner. Hver tenner har sin unike kode, og påvirkes derfor ikke av radiosignaler eller strøm.
– Det er en datamaskin som snakker med en chip i hver tenner, opplyser han.
Flere teorier
AF Decom har ikke slått 100 % fast hva som gikk galt.
– Vi har flere hypoteser, men har fokus rettet mot å løse oppgaven, å få ned krana, sier Bøckman.
AF Decom har sammen med Kværner vurdert alternative metoder for å demontere krana. Sprengstoff er den foretrukne og mest vanlige metode.
Krana er svekket som følge av de ladningene som gikk av. AF Decom og Kværner har gjort kalkuleringer og risikoanalyser for å finne ut hvordan arbeidet kan fullføres.
Avgjørelsen tas antakelig seint torsdag ettermiddag.
Les også: Utviklet verdens mest stabile kran i Kristiansand
Endret tidsskjema
Tidligere i vår ble den fraktet 1,7 kilometer til Kværners egen demoleringstomt. Der sto konkurrenten AF Decom klar med eksplosiver.
Opprinnelig skulle kranen sprenges 16. mai, men dårlig vær gjorde forberedelsene umulig å fullføre i tide. Ny tid og dato ble onsdag denne uka.
Først klokka 16.00, og så framskyndet til 11.30 - nok en gang på grunn av ublide værguder. Denne gangen lyn og torden, som var varslet på ettermiddagen.
Klokka 11.30 ble ble salvene avfyrt, men de 1000 tonn stål står fortsatt i form av en Goliat-kran.
Les også: Denne monsterkatamaranen skal løfte Yme på åtte sekunder
Kneisende kjempe
Goliat-kranen har vært et landemerke på Stord siden 1968. Kranen ble tatt i bruk i 1958 i England, men solgt til Stord-verftet 10 år etter.
Goliat gjorde sitt første løft på Stord 1. mars 1969. Da ble den 200 tonn tunge kjelen løftet om bord i supertankeren T/T Kong Haakon.
Det siste løftet ble gjennomført 28. juni 2013, da Goliat løftet på plass helidekk-hytta på boligmodulen til Eldfisk 2/7 S.
Goliat-kranen hadde en løftekapasitet på 350 tonn. Nå er den erstattet av Storen, som kan løfte 800 tonn.
Lite å tjene på skrapjern
De cirka 1000 tonn skrapjern skal til Celsa Nordic sitt smelteverk i Mo i Rana. Der smeltes det om og blir brukt til armeringsstål.
Noe av stålet kan også bli sendt med annet skrapstål til andre smelteverk i Europa.
Kværner blir ikke rike av å selge stålet.
– Arbeidet med transport av Goliat-kranen fra verftet til Eldøyane med etterfølgende demontering er såpass omfattende at kostnadene blir noe høyere enn inntektene fra salg av stålet, sier kommunikasjonssjef Odd Naustdal i Kværner til Teknisk Ukeblad.
Les også:
