– Noen kan hevde at føringen om å prioritere kvinner i lønnsoppgjørene kan virke kontraproduktiv i forhold til menn, og kanskje kan vi være forberedt på at det kan dukke opp saker knyttet til det. Men etter min mening er vi ennå ikke der at vi bryter lovbestemmelser, sier personalsjef Arne Kr. Hestnes ved NTNU til Universitetsavisa.
På topp
Lønnsstatistikken ved universitetet viser nemlig at kvinner tjener mer enn menn i sju av de 17 personalkategoriene.
Først og fremst gjelder det de mer høytlønte stillingene – professorer, førsteamanuensiser, stipendiater, forskere og konsulenter, i tillegg til renholdere og driftsoperatører.
En kvinnelig professor på NTNU har nå en snittlønn på cirka 665 000 kroner i året. Det er rundt 5000 kroner mer enn en mannlig professor.
For førsteamanuensiser tjener kvinnene rundt 524 000 kroner, mens menn i samme stilling tjener 7000 kroner mindre.
Les også: Utdanning ble mindre verdt (i noen næringer)
Flest menn
Det er imidlertid fortsatt langt flere mannlige ansatte i de høyest lønte stillingene – 80 prosent av professorene er menn, mens 66 prosent av førsteamanuensisene er det.
Det gjør at menn fortsatt tjener en god del mer enn kvinner om man ser på alle ansatte ved NTNU, selv om gapet minket litt i fjor.
Kvinnene økte nemlig fra lønnstrinn 51,28 til 51,78, noe som utgjør cirka 409 000 kroner, mens menn økte fra 56,38 til 56,67 – cirka 446 000 kroner.
– NTNU ønsker flere kvinner i toppstillinger. Konkurransen om de kvinnelige forskerne øker fra universiteter, instituttsektoren og industrien. Derfor kan lønnsplassering være avgjørende i rekrutteringsarbeidet både for å rekruttere og beholde kvinnelige forskere ved NTNU, sier likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir til Universitetsavisa.
Les også: Latskap senker ikke lønna
