KVITSØY: En merkelig lyd summer stille, men likevel godt hørbart.
– Det er bare test av en alarm!
Nøyaktig
Trafikkleder Fredrik Olsen-Sund beroliger oss. Han har full kontroll over all skipstrafikk rundt gassterminalen på Kårstø, inn og ut Stavanger havn og til travle Dusavik og Risavika.
Kollega Torgeir Lund sitter noen meter fra og har oversikt over skipstrafikken i den nordlige del av ansvarsområdet til Kvitsøy VTS.
– Det nye systemet er veldig bra. Vi får mye mer informasjon, mye bedre radarbilde og alarmer med bedre nøyaktighet, sier Lund.
Kystverkets sjøtrafikksentraler (VTS) er viktige for å unngå farlige situasjoner, grunnstøtinger og kollisjoner som kan føre til akutt forurensning.
Kårstø gassterminal i Rogaland er grundig overvåket fra Kvitsøy VTS. Kårstø er verdens tredje største utskipingshavn for flytende petroleumsgasser (Liquefied Petroleum Gas – propan, iso- og normal-butan) og Europas største.
I Stortingsmelding 14 (2004-2005) «På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap» får VTS-ene og beredskapen langs kysten æren for at Norge har sluppet unna alvorlige forurensningsulykker, til tross for relativt sett mye transport av petroleumslaster og annet langs kysten og inn til olje- og gassterminalene.
Les også: Denne tanken har æren for noen av verdens beste skip
Oppdager avdrift
En av de nye funksjonene på Kvitsøy VTS er en ankeralarm. Det ligger stadig skip og venter på ledig plass på kaiaanlegget.
– Det skjer at et skip som ligger for anker og venter på å komme inn til Kårstø begynner å drive. Da går alarmen, sier Lund.
Han er også glad for at de elektroniske kartene oppdateres hver natt. Om et sjømerke tas av været, nye settes opp eller det er driftsproblemer, blir det automatisk ført inn i kartet.
Det er fem sjøtrafikksentraler i Norge som holder et øye med all skipstrafikk, styrer og dirigerer for å unngå kollisjoner og grunnstøtinger.
Radarer og systemer begynner å dra på åra. Den mest travle er Kvitsøy som i 2013 hadde 130.160 seilingsklareringer, ifølge SSB. Horten er den nest mest travle med 109.090 seilingsklareringer i fjor.
Kvitsøy fikk i løpet av våren installert seks nye elektroniske radarer som dekker deres område. Lokalene ble pusset opp og nytt system med skjermer og servere installert før sommerferien.
Skifter ut alle
Kystverket investerer 50 millioner kroner på nye radarer og 30 millioner kroner på nytt VTS-utstyr.
Kontrakten gikk til Kongsberg Norcontrol IT, som ikke selv bygger radarer, men leverer danske Terma sine solid state-radarer og syr sammen systemene.
Kystverket skal nå slippe å bekymres seg over de gamle radarene med magnetron som slites sakte, men sikkert, og gir dårligere og dårligere bilde.
I tillegg har de nye radarene antenner med sirkulær polarisasjon som påvirkes betydelig mindre av regn, slik de gamle gjorde.
– Det er da man trenger radar mest, slår Richard Aase nøkternt fast.
Han er senioringeniør i Kystverket Vest og ansvarlig for oppgradering av de fem sjøtrafikksentralene fra Vardø i Nord til Fedje, Kvitsøy, Brevik og Horten.
De dekker så å si hele kysten, men først og fremst områder med mye trafikk og spesielt der det er en god del skip med farlig frakt, gass, olje og kjemikalier.
Les også: Verftet bommet - nå må fergene slankes med 2.500 tonn
Kombinerte data
De elektroniske ekkoene fra radaren gir veldig nøyaktig profil tilbake og gir trafikklederne viktig og presis informasjon.
VTS-systemet kobler informasjon fra flere kilder, både radarer, AIS (automatic identification system – med informasjon om skipet, destinasjon, kurs og tekniske detaljer), videokameraer, værmeldinger og VHF.
Mens Kvitsøy er første VTS ut med nytt og moderne utstyr, er arbeidene med utskifting så smått begynt i Horten der de i fjor fikk installert de nye solid-state radarene.
Resten av utstyret i Horten vil bli skiftet ut i løpet av høsten 2014. På Fedje fikk de nye radarer for fire år siden av Magnetron-typen, men da av siste, avanserte generasjon.
Resten av systemet er gammelt og planlagt å skiftes ut i løpet av 2015.
Avanserte pulser
De nye radarene ser på utsiden lik ut som de gamle. Antennene er 21 fot lange og snurrer rundt med om lag 30 rotasjoner per minutt.
Effekten fra de nye transceiverne er mye lavere, henholdsvis 50 og 200 watt for de steder som trenger kort og lang rekkevidde, mot 25 kW på de gamle magnetronradarene.
En av forskjellene med de nye solid-state radarene er at de benytter transistorer i stedet for magnetron. I tillegg sender disse radarene på flere frekvenser samtidig, altså at de sender både på kort og lang puls samtidig.
Dette kalles da en "chirp", og medfører at samtidig som man får lang rekkevidde fra lang puls, vil en få oppløsningen og nøyaktigheten fra kort puls.
– Rekkevidden blir lengre og vi får tilbake et mer definert radarekko. Oppløsningen er bedre og du ser flere detaljer, sier Richard Aase.
Les også: Dette skipet er utslippsfritt og har ingen mennesker ombord
Nødstrøm
I kjelleretasjen på Kvitsøy står en server og et nødaggregat.
Går strømmen, kan generatoren på 240 kW holde sentral gående i fire dager uten å fylle diesel. Kystverket har også sørget for dobbel redundans ved å ha to virtuelle servere i backup, den ene i Horten.
På Kvitsøy er Kongsberg Norcontrol IT i gang med fintuning, bugfiksing og tilpassing etter hvert som trafikklederne får erfaringer med utstyret.
Brukerne ser nye behov og får vite om flere muligheter i det nye systemet.
Singapore-oppdatering
– Vi har gjort mange viktige oppgraderinger på VTS-systemet ved installasjonen her. Det nye herfra, tar vi med og legger inn i nye versjoner av VTS inkludert oppgarderinger på eksisterende anlegg som for eksempel Singapore havn, sier Jan Arthur Emilsen, servicesjef for Kongsberg Norcontrol IT.
Sammen med serviceingeniør Marius Pettersen, går han gjennom en liste med alt fra småfeil som må fikses og ønsker om justeringer. Trafikkleder Asle Njåstad koordinerer kommunikasjonen på vegne av Kvitsøy VTS.
Blant oppgavene som tar tid, er programmering av intelligente alarmer. Systemet kan settes opp slik at den utløser alarm avhengig av vær, og tilpasses ulike skipstyper, og helt ned på enkeltskip.
Emilsen sier at innspillene fra trafikklederne er med på å gjøre deres system enda bedre og mer konkurransedyktig. Kongsberg Norcontrol IT har ca. 50 prosent av markedet. Å ha Singapore, verdens mest travle havn på kundelisten, er en stor fordel.
Sammen med innkjøp av nytt VTS-ytstyr, har Kystverket kjøpt opplæring til de ansatte.
– Det gikk veldig greit å lære seg. Tre dager på kurs hos Kongsberg og så trengte vi bare noen få timer her på stasjonen før vi var fullt operative, sier Torgeir Lund.
Les også: Slik blir verdens første bil- og passasjerferge på batteri
Gud eller Kystverket
Skipstrafikken i Kvitsøys virkeområde er stor.
Mye trafikk passerer langs kysten, og mye skal inn til Haugesund, Kårstø, Stavanger og Risavika. Kvitsøy ligger midt i innseilingen til alle havnene. En ideell plassering.
Et ordhell i Kystverket går som følger: Hadde ikke Gud bygd Kvitsøy, ville Kystverket gjort det»
Griper inn
Sjøtrafikksentralsjef Tormod Våga på Kvitsøy VTS sier at trafikklederne hvert år avverger flere mulige kollisjoner, grunnstøtinger og potensielle miljøkatastrofer.
– Hvert år griper vi inn mellom 25 og 30 ganger der skip kunne ha gått på grunn uten vår inngripen, sier han.
En av de nye og svært nyttige alarmene kan varsle dersom skip mister fart og kommer under 2 knop, uten at det er planlagt og varslet VTS.
– Det er et sikkert tegn på at motoren har stanset og dermed mistet kraft og dermed styring. Da tilkaller vi taubåtassistanse, uansett, sier Våga.
Det også skjer rundt 30 ganger i året. Ettersom det er svært god taubåtdekning og mange kraftige ankerhåndterer og offshorefartøy i nærheten, er hjelpen aldri langt unna.
Les også:
Det går så det gviner for maritim næring på Mørekysten
