I USA har mangel på ingeniører ført til at flere bedrifter velger å lokke personer med signeringsbonuser. Blant annet lokker Google og Facebook med flere ti tusen kroner ekstra for å sikre ingeniørkompetanse.
En ringerunde Teknisk Ukeblad har gjort til flere HR-avdelinger tyder på at trenden foreløpig er lite utbredt i Norge. Men både Nito og Tekna kjenner til at signeringsbonuser forekommer.
For to år siden fikk for eksempel ettertraktede NTNU-studenter opp til 100.000 kroner i signeringsbonus, meldte NRK.
Les også: Her vil norske teknologi-studenter helst jobbe
Flere får bonus
Silje Mardal, leder for NITO-studentene i Stavanger kjenner til at studenter får tilbud om signeringsbonus.
– Vi vet at det skjer, og at det skjer i økende grad. Det er få som snakker om det, så det er lite åpenhet rundt det. Jeg forstår godt at det skjer fordi det er en stor konkurranse om ingeniører. De store ressurssterke bedriftene lett kan gjøre seg attraktive ved å tilby slike bonuser, mens det for mindre bedrifter, samt offentlig sektor ikke alltid er mulig med slike økonomiske goder, sier Mardal.
Mardal håper at signeringsbonuser har ikke alt å si for hva slags jobb studenter velger for fremtiden.
– En signeringsbonus på 100 000-300 000 er en engangsbetaling, mens jobben og lønnen du har kommer du til å ha flere år fremover. Derfor er det lurt å ta en vurdering på både lønnen, kontrakten og arbeidsbetingelsene før man takker ja, sier Mardal.
Les også: Tre trinn til høyere lønn
Lokkemat
Nito-president Trond Markussen mener signeringsbonuser kan være positivt, samtidig advarer han mot å fokusere for mye på dette.
– Men du må ikke la deg blende av en stor engangssum. Du må også sjekke hvilke avtaler som gjelder på arbeidsplassen. Det kan være hva slags lønn og andre ytelser du får, for eksempel pensjon. Ikke minst er det viktig å at du får de arbeidsoppgavene du ønsker, sier han.
I stedet for signeringsbonuser kan arbeidstakere bli lokket over til andre selskaper ved høyere lønn. Markussen sier at det er enklere å få et skikkelig lønnsløft dersom de bytter jobb, enn ved lønnstilpasninger gjennom naturlige prosesser i virksomheten.
– Arbeidsgiverne må sørge for å ha en god lokal og individuell lønnspolitikk i egen virksomhet, slik at de ansatte er tilfredse og ikke lar seg lokke av en tilfeldig kontantsum for å skifte jobb, sier Markussen.
Les også: Nito: – Det vil bli lavere lønnsvekst i tiden som kommer
Ikke så opptatt av bonus
Leder for Tekna Studentene, Kim Allgot forteller også at signeringsbonuser forekommer, men at det er et sjeldent fenomen i Norge.
.png){kind=logo}
– Vi i Tekna ser hvert år gjennom mange kontrakter for studenter og vi har ingen tall som tilsier at disse ordningene er veldig utbredt. Vi tror derfor trenden er relativt begrenset i omfang, sier han.
Allgot legger vekt på at studentene må sette seg godt inn i arbeidskontrakten før de signerer og helst sende den til relevante fagforeninger som har juridisk kompetanse.
– Vi ber studentene være mer opptatt av kontrakten de får tilbudt enn bonuser. En dårligere kontrakt kan fort straffe seg mer enn hva man får i bonus, mener han.
Trivsel på jobb er viktigst
Hr-direktøren i Af-Gruppen, Bård Frydenlund sier at det er ikke bonuser som står i hovedfokus når de ansetter ingeniører.
– Ja, det er viktig å ha markedstilpasset lønn, men de beste virkemidlene er at de som er allerede ansatt trives og har det bra på jobb. Vi har svært lavt sykefravær og jobber hele tiden for at ansatte har muligheter. Vi har satt i system medarbeiderutviklingen og lederutviklingskurs for aktuelle kandidater, sier Frydenlund.
I tillegg jobber selskapet målrettet mot studenter ved høyskoler i Norge, tilbyr dem sommerjobb, samarbeid om prosjektoppgaver, og besøker utdanningssteder med bedriftspresentasjoner.
Tips oss: Har du som ingeniører eller sivilingeniør har opplevd urimelige kontrakter eller kontraktfeller som du ønsker å dele med oss?
Les også:
Dette blir ingeniører spurt om på jobbintervju
