MENINGER

«Lading av elbiler kan føre til alvorlige boligbranner»

KRONIKK: Elbillading i fellesgarasjer gir utfordringer vi må ta på alvor, skriver Sverre K. Myren.

En Tesla Model S 2014-modell ble totalskadd etter at den tok fyr under lading på en hurtigladestasjon på Brokelandsheia i Gjerstad kommune i Aust-Agder.
En Tesla Model S 2014-modell ble totalskadd etter at den tok fyr under lading på en hurtigladestasjon på Brokelandsheia i Gjerstad kommune i Aust-Agder. Bilde: iGjerstad.no/NTB Scanpix
16. jan. 2016 - 10:00
  • Av Sverre K. Myren, teknolog, Oslo

Jeg er ikke ekspert på brann, elanlegg, bil, batteriteknologi osv, og dette er min private forståelse av problemstillingen og hvilke tiltak som bør vurderes. Men jeg utfordrer de som er eksperter på disse fagfeltene til å si sin mening.

Den senere tiden har antall elbiler her i landet økt veldig mye, og det skaper naturlig nok behov, ønsker og krav om stadig flere muligheter til å lade bilene der man bor. 

Mange av elbileierne bor i borettslag og sameier med fellesgarasjer i kjeller i boligblokker, og lading i disse fellesgarasjene gir noen utfordringer som vi må ta på alvor.

Jeg har selv erfaring fra en konkret problemstilling knyttet til dette, og vet at presset er stort på mange styrer i boligselskaper for å tillate lading i fellesgarasjer.

Selv de av oss som ikke er ihuga elbilentusiaster forstår jo at elbilene er kommet for å bli, og at lading er nødvendig. Men samtidig må vi ivareta sikkerhet for liv og verdier for eksempel i tilfelle brann.

Store konsekvenser ved elbil-brann

De viktigste innvendingene jeg møter når jeg tar dette opp til diskusjon er at «elbiler brenner ikke, så risikoen er svært liten», «elbiler er ikke farligere når de brenner enn biler med bensin-/dieseltank», osv. Jeg vil her kommentere noen slike påstander.

De av oss som kjenner litt til risikohåndtering, vet at risiko er produktet av sannsynlighet og konsekvens. Sannsynligheten for brann i en elbil under lading er ganske liten. Men i vårt tenkte tilfelle, med lading i fellesgarasje, vil konsekvensen kunne bli stor, så dermed er risikoen etter min mening høy nok til at man må ta den på alvor.

I skrivende stund hører jeg nyheten om en Tesla som tok fyr og brant opp under lading i nyttårshelga, og det er neppe siste gang.

Brann kan oppstå under lading av ulike årsaker, som feil på elanlegg (varmgang i gamle ledninger og kontakter), eller på grunn av indre skader på batteriet, for eksempel etter mindre kollisjoner eller et ublidt møte med fartsdump eller fortauskant.

Litiumbatterier og «thermal runaway»

Når det gjelder forskjellen på brann i elbil og brann i bil med forbrenningsmotor så er det nok riktig at den ikke er stor i utgangspunktet. Men hvis brannen sprer seg til batteripakken, blir brannforløpet et helt annet og mye mer alvorlig.

De aller fleste nye elbiler har ulike varianter av Li-ion-batterier. Utviklingen går naturlig nok i retning stadig høyere energitetthet, dvs. større antall Wh per kilo batteri: Vi snakker f.eks. om opptil 300 Wh/kg i litium-nikkel-kobolt-aluminium (NCA)-batteriene som blant annet brukes i Tesla, og om lag halvparten for litium-mangan-oksid (LMO)-batteriene som blant annet brukes i Nissan Leaf.

En negativ egenskap ved slike batterier er at de for eksempel ved brann går over i en tilstand som kalles «thermal runaway» (TRA) der batteriet selv utvikler nok varme til å vedlikeholde brannen, som ikke lar seg slokke med vanlige metoder.

Temperaturgrensen for thermal runaway er angitt til 250 °C for LMO-batterier og bare 150 °C for NCA-batterier. TRA kan også oppstå under lading med for høy temperatur, eller ved skader på battericeller, og forårsake brann. Resultatet blir det samme; en brann ute av kontroll.

Batteribranner sprer seg raskt

En test av brannforløpet i en elbil/batteri (en Peugeot Ion med LMO-batteri) utført i forbindelse med en bachelor-oppgave ved Høgskolen i Haugesund i 2013, viste svært høye temperaturer, og grensen for TRA ble nådd kun 10-20 minutter etter antenning av batteriene.

Dette forteller oss at tiden fra en brann når batteripakkene og til den kommer ut av kontroll, er svært kort – mye kortere enn normal innsatstid for brann- og redningsetater.

En slik brann når 800-1000 °C og vil dermed raskt spre seg til andre biler, og til vegger og tak i huset hvor bilen er parkert.

Når vi i tillegg vet at mange boligblokker ble bygget for 30-35 år siden, etter datidens krav til brannmotstand mellom garasjekjeller og boligdel på 30 minutter (mot dagens 120), så er det ikke noe lystelig scenario hvis en parkert bil begynner å brenne i en fire etasjers boligblokk med boenheter over garasjen.

Antatt måte å håndtere slike branner på er å pøse på store mengder vann, for å «holde brannen nede» til man kan få slept den brennende bilen ut av garasjen og la den brenne ut trygt.

En annen egenskap ved slike branner er at det er praktisk umulig å slukke brannen helt; den kan være tilsynelatende slukket men reantenne etter lang tid (mer enn 20 timer).

Nødvenige brannsikringstiltak

Inntil noen – med tilstrekkelig faglig tyngde – har forklart meg på en overbevisende måte at dette ikke er noe problem (lykke til…) ser jeg for meg noen tiltak som bør iverksettes:

  1. Det bør installeres slokkeanlegg (overrisling) med tilstrekkelig kapasitet til å holde en brann under kontroll (uten spredning) inntil brann- og redningsetater ankommer.
  2. Det bør monteres brannalarmanlegg med passende detektorer og styring, og med kraftige ringeklokker i alle trappeoppganger og utendørs. Dette anlegget må utløse slokkeanlegget og ha automatisk varsling til alarmsentral 110.
  3. Brann- og redningsetater må ha vinsjer med mulighet for å slepe en brennende bil ut av garasjen (takhøyden er som regel for lav til kjøre inn med vanlige redningbiler).

Jeg ønsker meg en saklig debatt om dette emnet som berører stadig flere av oss, og som legger stort press på beslutningstakere i f.eks. boligselskaper.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.