Teknisk Ukeblad møter Andreas Wahl mens han er på turné i Bergen med vitenshowet sitt. Wahl har bakgrunn fra NTNU, og er kanskje mest kjent som paneldeltaker i tv-programmet Big Bang.
Fysikeren fra Tønsberg er hyret inn av Tekna for å holde vitenshow for deres lokalforeninger. I løpet av denne ene helgen har han syv show.
– Hvilke ferdigheter hadde de beste lærerne og foreleserne dine?
– Noen lærere klarer å skape en slags magi, et eller annet som gjør at du har glede av å være til stede i klasserommet. Iblant holder jeg foredrag for lærere, og da fokuserer jeg på hvordan man kan skape læringsopplevelser. Det er ikke nødvendigvis læreren som laget svarte merker i taket som fortsatt er i naturfaglaben på ungdomsskolen, men en som klarer å skape noe spesielt. Nøkkelen til å få flere realister ligger i stor grad hos lærerne. Det er lærerne som skaper fremtiden.
– I masteroppgaven din fant du ut at mange som sier de vet hva fysikk er, ikke kan forklare hva det er. Hva skyldes dette?
– En bit av det er språklig. Jeg kan for eksempel si at hun som sitter der borte har god fysikk, men det har ikke noe med fysikk som fag å gjøre. Hvis man spør noen om kjemi, vil alle kunne se for seg en boblende væske med farge. Man har ikke det samme med fysikk, fordi det favner så mye. Det er stjerner og galakser, atomer og kvarker, mekanikk, bevegelse og relativitet.
– Det språklige. Jeg gjorde en enkel, overfladisk analyse av språket i læreverk, og fant at fysikk blir nevnt mye sjeldnere enn kjemi, biologi og geologi. Det er mye fysikk rundt oss, overalt. Folk leser ofte om fysikk, også i Teknisk Ukeblad, men det er sjelden temaet er koblet til ordet fysikk. Det mangler en bro mellom ordet fysikk og det som er fysikk. Den broen finnes i andre fag. En fysiker som jobber med klimaforskning, kalles ikke fysiker, men klimaforsker. Da mangler broen til faget fysikk.
Les også:
– Den broen vil du bygge?
– Ja, det jobber jeg med hver dag. Det hender jeg blir introdusert som kjemiker eller tryllekunstner fordi folk ikke har skjønt greia.
– Er det noe i din oppvekst som tilsier at du skulle velge fysikk?
– Tja, moren min er lege og faren min er sivilingeniør, så jeg er fostret opp på Teknisk Ukeblad. Men det er ikke noen enkelthendelse jeg kan komme på. Jeg har alltid vært nysgjerrig, og blir frustrert av å ikke forstå ting. Det handler ikke bare om fysikk, men også om sosiale relasjoner. Hvis jeg ikke forstår hvorfor to mennesker ikke funker sammen, må jeg til bunns i det og finne en rasjonell forklaring.
– Hvilken retning innen fysikken opptar deg mest?
– Det viktigste for meg er forståelsen av verden rundt oss. Fysikk spesielt og naturfag generelt, bør sees som en del av allmenndannelsen, noe som kan gjøre oss i stand til å gjøre kloke valg om helse, økonomi, utdanning og livet for øvrig. Gleden av å vite ting og mestre et fag har dessuten en kulturell verdi. Alle på planeten bør kunne noen helt grunnleggende ting om fysikk, kjemi og biologi for å leve mest mulig fullverdige liv. Det er min brannfakkel.
– Kanskje. Kjemikere vil nok ikke være enige i at det er fysikken som er grunnlaget for alt annet. Matematikere vil mene at de har språket som bygger opp de andre fagene. Jeg mener at fysikken danner grunnlaget. De fysiske lovene og lover generelt, er skapt av mennesker. Det er ikke slik at disse lovene lå i naturen, og at vi har oppdaget dem. Vitenskapen prøver hele tiden å finne den enkleste måten å forklare ting på. Derfor digger realister Eulers formel og E=mc2. Disse ligningene er så enkle og forklarer samtidig så mye. De korte lovene er de kuleste i vitenskapen. Folk bør vite at lovene er et menneskelig produkt, som hjelper oss til å forstå verden og forutse hva som kommer til å skje, slik at vi kan forutse skred, bygg som brister eller klimaendringer.
Les også:
– Teknologer vil bli viktigere
Vil slette ingeniørenes studiegjeld
– Hvordan velger du ut triks til showene dine?
– Jeg prøver å bruke vanlige ting, som eddik og bakepulver, i stedet for labutstyr og fancy ting. Jeg har gjort show som er store og spektakulære, og folk sier wow. Men for meg har det like stor verdi at jeg kan ta med alt utstyret på et fly. Pack small, play large funker for meg. Badehetta liker jeg fordi den tar minimalt med plass, og jeg kan snakke om miljø og vannkraft.
– Tilpasser du forestillingen etter alderen på publikum?
– Ja, men mest forklaringene. Hvis det er mest små barn, blir det ikke lange forklaringer. Men med studenter som publikum, kan jeg snakke mye mer. Det som overrasket meg mest, er at jeg kan gjøre de samme triksene for alle. Folk synes showet er like festlig enten det er pensjonister, Telenor-ledelsen eller en barnehage. Realfagene er universelle.
– Har du vurdert å gjøre mer drøye stunts?
– Nei, jeg har klart meg uten skader til nå, og det har jeg tenkt å fortsette med. Men jeg har begynt å sette meg inn i psykologiske eksperimenter. Jeg har laget et tv-program med psykolog Jan-Ole Hesselberg, som handler om alternativ behandling, og jeg har gjennom arbeidet med programmet blitt utrolig opptatt av psykologi.
– Jeg tror at den allmenne naturfagforståelsen burde ha gjort at folk ser at mange av disse tingene ikke henger på greip. Jeg synes det er helt naturlig at man undrer seg over ting, men noe av dette er så langt ute, at jeg mener befolkningen generelt burde skjønne at her er det noe som ikke stemmer.
– Er showet ditt sirkus?
– Realister vil nok si at det jeg driver med er sirkus. Min intensjon er åpne øynene, slik at neste gang en åtteåring som har sett showet mitt hører ordet fysikk, har hun forhåpentligvis et positivt forhold til det. Selv om publikum ikke lærer så mye, kan de få positive følelser for faget. Det handler ikke om at alle skal bli realister, men at alle bør vite litt om hva realfag er.
Les også:
– Færre ingeniører utdannes under Jens
– Doktoringeniører bør få slettet studielånet
Finske forskere: – Vi er ikke gode i matte
– Hvordan kan man få til en bedre realfagsundervisning i skolen?
– Man kan starte med å la lærerne gå først i 17. mai-toget. Vi trenger de dyktigste realistene i skolen, de som digger faget sitt, for det smitter over. Det finnes utrolig mange flinke lærere som kunne fått mer ressurser og mer å si. Jeg foreslår mer penger til hver enkelt lærer som vet hvordan de kan lage bedre undervisning.
– Hva lærte du av å være med på tv-serien Big Bang?
– Jeg lærte mye om hvordan tv fungerer, og at korte svar er mest effektivt. De som så programmet, tror at jeg er mye smartere enn jeg er, fordi all nølingen og alt man ikke kan svare på blir klippet bort. I tillegg lærte jeg mye av de andre i panelet.
– Ser du noen ulemper ved tv-mediet?
– Tv er et sterkt medium som når ut til mange, men jeg synes direkte kommunikasjon mellom mennesker i samme rom er mye sterkere. Da kan du kan gjøre mer og nå bedre frem til folk.
– Jeg vet ikke. Jeg har ikke lest boken. Men alle fysikeres våte drøm er å finne en komplett teori som beskriver universet. Kanskje kommer vi dit, kanskje ikke. Bare det å kalle en teori for én enkelt bokstav, M, sier noe om jakten på det korte og enkle. Jeg har ikke med kvantefysikk i showene, selv om kvantefysikk er veldig fascinerende. Det er vanskelig å lage show og underholdning av det. Man kan snakke om det, men for mye snakk strider med det jeg legger i vitenshow.
– Bringer du inn ny forskning i showene dine?
– Jeg prøver å ta med dagsaktuelle temaer. Jeg liker dialog, spesielt hvis det er en bedrift eller en gjeng studenter er det gøy å skape dialog. Det kan være ting som skjer i Cern eller måneformørkelse, slik at ikke alle showene blir helt like.
– Du må ha opplevd en del ville ting når du har reist rundt med dette showet?
– Ja! Et av triksene jeg viser er en alkoholdamprakett som produserer litt vann, og det forteller jeg til publikum. På Vemork var det en dame som drakk vannet fra alkoholdampraketten mens jeg så en annen vei. Problemet er at det er brekningsmiddel i spriten jeg bruker, og restene var nok til at slurken hennes kom temmelig fort i retur. En gang møtte jeg opp på en skole der alle hadde sett mitt planlagte vitenshow noen uker tidligere. Da måtte jeg improvisere med eksperimenter av ting jeg fant i skolebygget de siste 20 minuttene før showstart. Det funket overraskende bra!
Flere profiler:
Johan H. Andresen:
Halvard Hanevold: – Jeg hadde vanvittig lyst til å bli god
Gudmund Hernes: – Jeg angrer ingenting
Jo Røislien: – Gangetabellen er ikke matte
Tora Aasland: – Nye studenter fortjener de beste foreleserne
