SKIEN: I de gamle lokalene til Union på Klosterøya i Skien, jobber forskere med å utvikle langtids influensavaksine – i konkurranse med store internasjonale bioteknologiselskaper.
Det lille selskapet slåss mot gigantene, men tror de vil lykkes.
– Vaksinen vil ikke stoppe infeksjonen i kroppen, men den vil redusere både sykelighet og dødelighet betraktelig, sier forskningsdirektør Maja A. Sommerfelt til Teknisk Ukeblad.
Aktiverer immunsystemet
Uavhengig av hvilken stamme influensaviruset kommer fra, enten det er fra dyr eller mennesker, vil vaksinen til Bionor Immuno aktivere immunsystemet mot alle typer influensavirus.
– Dette gjelder også uavhengig av hvilken type virus det dreier seg om, for eksempel H1N1 som er svineinfluensaviruset. Dagens vaksiner er utviklet mot bestemte virus som antas å dominere hver sesong. Vår vaksine skal virke mot alle influensatyper A, det vil si de som smitter både mennesker og dyr, sier Sommerfelt.
Gjenkjenner viruscellene
Influensatype A er den vanligste. Dagens vaksiner inneholder to virus fra A-gruppen og et virus fra B-gruppen.
– Det er virus fra A-gruppen som skaper pandemier. Derfor er det viktigst å få stoppet dette viruset. Vi vil finne en forebyggende vaksine som stimulerer immuncellene til å fjerne virusinfiserte celler. Dagens vaksiner baseres på å lage et antistoff mot viruset som blokkerer viruset mot å infisere celler. Vaksinen vår vil stimulere cellene til å gjenkjenne viruscellene for så å fjerne dem, forklarer Sommerfelt.
Modifiserte peptider
En egenutviklet teknologiplattform ligger i bunnen av langtidsvaksinen.
– For å utvikle vaksinen benytter vi matematiske modeller som vanligvis brukes i helt andre disipliner, som for eksempel digital signalbehandling. Det har tatt oss nærmere 10 år utvikle teknologien som må sies å være kjernen i selskapet, sier forsker Tønnes Lange.
Vaksinen består av fragmenter fra proteiner, såkalte peptider.
– Vi har modifisert peptidene ved å foreta endringer i aminosyresammensetningen slik at vi forbedrer peptidenes mulighet til å stimulere immunsystemet for størst mulig del av befolkningen. Dagens influensavaksiner er mer basert på biokjemisk håndverk, men ved å kombinere tidligere kunnskap med regnekraft og matematiske modeller vil vi ha et mye bedre utgangspunkt for å lage en universell vaksine, sier Lange.
Samarbeider
Vaksinen syntetiseres hos en samarbeidspartner i Danmark på bakgrunn av Bionor Immunos simuleringer og beregninger.
– Vi samarbeider også med Statens institutt for folkehelse og St Georges, Univerity of London i utviklingen av vaksinen. I 2011 regner vi med at den er klar for kliniske forsøk, og at den vil være på markedet rundt 2015, sier Sommerfelt.
