Som tu.no omtalte tirsdag, har USAs missilforsvarsbyrå nylig demonstrert nedskyting av et ballistisk missil med laservåpen.
Les saken og se video av nedskytingen: Skjøt ned missil med laser
Amerikansk forsvarsindustri og myndighetene samarbeider om prosjektet og kaller demonstrasjonen et stort gjennombrudd.
Knut Stenersen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller, som i flere år har fulgt utviklingen innen laservåpen, er langt på vei enig:
– Ja, dette er en milepæl og det er formidabel ingeniørkunst som ligger bak, sier Stenersen.
Ekstremt avansert
Det som imponerer forskeren mest er ikke bare hvordan den komplekse kjemiske laseren i megawattklassen er integrert i flyet, et ombygget B747-400F. Mest handler det om hvordan våpensystemet er i stand til å måle de atmosfæriske forvrengningene og i sanntid kompensere for disse, slik at en laserflekk på 30 centimeter i diameter på 300 kilometers avstand kan holdes på samme sted, med en mikroradians nøyaktighet, i de sekundene som må til for å oppnå nok varme til at missilskroget ødelegges.
Den nøyaktige målfølgingen som må til for å lykkes med dette, er meget utfordrende og det er stilt spørsmål om dette i hele tatt lar seg gjennomføre.
– Det er et ekstremt avansert system, og for laservåpenfeltet er det veldig viktig at det nå er demonstrert at det er mulig. Vi er flere som har ventet i flere år på denne demonstrasjonen, sier Stenersen som tar følgende forbehold:
Testplattform
Det er ennå ikke offentliggjort mange detaljer om demonstrasjonen som ble gjennomført den 11. Februar. For eksempel har ikke Lockheed Martin, Northrop Grumman, Boeing og Missile Defence Agency (MDA) gitt noen opplysninger om avstanden fra ABL-plattformen til det nedskutte missilet.
– Det er umulig å bedømme ut fra videobildene, men de har neppe hittil demonstrert målet om en rekkevidde på flere hundre kilometer, konstaterer Stenersen.
Testprosjektet har også en betydelig oppgave foran seg i å klarlegge hvor sårbare ulike aktuelle missiltyper er for laservåpenet.
Stenersen påpeker at prosjektet, som ved starten i 1996 kaltes Airborne Laser (ABL) nå er døpt om til Airborne Laser Testbed (ALTB). Det i seg selv kan vitne om at ambisjonene er justert etter teknologiske utfordringer som har vist seg større enn først antatt.
MDA har dessuten gått bort fra ideen om å opprette en flåte på sju-åtte slike fly med laserkanoner om bord. Det som gjenstår er altså en testplattform.
Mottiltak
Et par kommentarer på den første tu.no-artikkelen om laserkanonen, peker på at et mottiltak kan være å konstruere missilet i speilkledning. Ikke så dumt forslag, ifølge FFI-forskeren:
Han forklarer at mottiltak som MDA selv har pekt på er blant annet nettopp å lage missilet svært blankt og skinnende, å konstruere det slik at det roterer rundt sin egen akse og å legge på mer metall for beskyttelse. Men alt dette kan i praksis være vanskelig å få til og dessuten fordyrende og vektøkende. Dessuten vil missilet uansett ha et problem dersom det får plassert på seg lasereffekt i megawattklassen over lengre tid.
Begrensningen til laservåpenet, gitt at det blir operativt etter de opprinnelige målsettingene, vil fortsatt være rekkevidden. Slik det er designet, er det for å ta missiler i boostfasen. Altså rett etter oppskyting mens missilet er varmest, mest synlig og sårbart, og før det når ballistisk bane og kan dele seg opp i flere narremål. Problemet er at selv om flyet ligger helt inntil kysten av for eksempel Nord-Korea, er det ikke dermed sagt at et missil skutt opp fra dypest inne i landet blir mulig å nå. Som teaterforsvar vil imidlertid ikke rekkevidden til ABL legge de samme begrensningene.
Fordeler
Stenersen peker på at fordelene med et operativt og fungerende laserforsvar mot missiler er mange.
Hovedfordelen ligger i virknings- og hastighetsprofilen. Her kan målet angripes med lysets hastighet, i motsetning til missiler som tar sekunder og minutter fra de sendes ut til de virker. Og går noe galt, må prosedyren gjentas med samme forsinkelse. Laservåpenet derimot, virker med en gang.
Men selv om laserlyset når fram til målet nesten umiddelbart, må strålen holdes på målet tilstrekkelig lenge (typisk noen sekunder) til å steke skrog eller drivstofftank til noe bryter sammen. USA har dessuten hatt som utgangspunkt at ABL skal kunne beskyte mange mål i rask rekkefølge.
En annen fordel er kostnadsprofilen. Selv om lasersystemet har en skyhøy initial investeringskostnad, koster det nesten ingenting å bruke i motsetning til missiler som for eksempel luftvernsystemet Patriot.
Dessuten kan man med laservåpen påføre gradert virkning i motsetning til et missil som enten ødelegger målet eller ikke. Dermed kan også faren for sivile tap reduseres.
