Den nordiske modellen gir i praksis en tariffstyrt minstelønn – basert på sentrale lønnstillegg – i Norge. Men i tillegg kommer lokale tillegg og lønnsglidning.
– Dette gir lønnsforskjeller mellom folk med samme utdanning, lik erfaring og samme type stilling i samme geografiske område. Selv om norsk arbeidsliv er preget av likhet, har vi slike lønnsforskjeller, sier Kjell Gunnar Salvanes, økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole i Bergen.
Ulikt også i Norge
Hva skaper disse forskjellene? Salvanes' ferske analyser av data fra 1982 til 2003 viser at de ikke primært skyldes at noen ansatte gjør en bedre jobb enn andre.
– Individuelle forskjeller i produktivitet har vært den tradisjonelle forklaringen på lønnsforskjeller i Norge. Våre analyser viser at virksomhetens produktivitet har mye mer å si enn mange tror, sier Salvanes til Teknisk Ukeblad.
Analysene viser at lønnsforskjellene er økende. De viser også at omtrent hele økningen skyldes større forskjeller mellom bedriftenes produktivitet, ikke at enkelte ansatte er mer produktive enn andre.
Det avgjørende er i hvilken grad bedriftene er i stand til å omstille seg når det trengs.
Gevinst
– Store omstillinger er et suksesskriterium i dag. Vi ser først og fremst to faktorer som øker bedriftenes produktivitet. For det første er det avgjørende om bedriftene klarer å utnytte gevinstene som ligger i outsourcing, for eksempel å flytte produksjonen til land med lavere kostnader. For det andre er det avgjørende om de er i stand til å ta i bruk ny teknologi, for eksempel PC-basert teknologi i produksjonen, sier han.
– Øker dette bedriftenes produktivitet og konkurranseevne, gir det en effektivitetsgevinst som gjør at bedriftene er villige til å gi ansatte høyere lønn. Det øker lønnsforskjellene mellom virksomheter, sier forskeren.
Han bruker skipsindustrien som eksempel:
– Skipsverftene har lyktes. I stor grad gjøres design og prosjektering av ingeniører i Norge, mens produksjonen foregår i andre land. Det samme gjelder tjenesteytende næringer, sier Salvanes.
Varierer
Harald Dale-Olsen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, viser til liknende resultater.
– Generelt er ikke dette veldig ulikt det jeg og kollega Kjersti Misje Nilsen fant i 2009. Betydningen av individuelle forhold kontra forskjeller mellom firmaer vil variere litt hvis man fokuserer på enkelte næringer eller bestemte år. Det samme gjelder hvis man eliminerer tidsvarierende produktivitetseffekter knyttet til individuelle kjennetegn som utdanning, sier forskeren.
Han mener individuelle forskjeller fortsatt spiller en viss rolle.
– Poenget er at avkastningen av utdanning og produktivitet varierer over syklusen. Det er imidlertid ikke åpenbart at man skal eliminere tidsvarierende produktivitetseffekter knyttet til individuelle kjennetegn, sier Dale-Olsen.
