Flommen i Gudbrandsdalen og Østerdalen har gjort mennesker hjemløse og påført materielle skader for flere hundre millioner kroner. Og Telenors mobilkrasj viser hvor sårbart samfunnet er for datafeil.
Klimaforskere mener endringene i klimaet vil føre til et våtere, varmere og villere vær, men det er grunn til å minne om at det ikke er mer enn 16 år siden forrige store flom da elva Moksa i Tretten tok sine egne veier.
Det spesielle med ødeleggelsene i Gudbrandsdalen denne gangen er at snøsmelting i fjellet, kombinert med kraftig nedbør, har utløst store jordras og tatt med seg hus og hjem i områder som man tidligere regnet som sikre.
Vi mener det er uakseptabelt at den nye E 6 som bygges fra Øyer til Tretten og som skal forlenges opp til Otta, ble stående under vann så raskt. Her sier veimyndighetene at den nye veien bare er hevet en halv meter for ikke å bli for høy i forhold til andre konstruksjoner siden den i hovedtrekk følger den gamle traseen.
En halv meter høyere E6 var sjanseløs mot vannmassene. Det samme var campingplasser som var hevet inntil to meter mellom E6 og Lågen.
Kommuner og veimyndigheter må nå vurdere om planleggingen av boligområder og nye riksveitraseer har vært god nok. Spesielt viktig må det være for Statens vegvesen å beregne hva som kreves av sikring når så mye av nye E6 ikke skal gå i tunneler, men i helt nye traseer nede ved elvekanten.
Det er grunn til å stille spørsmål om kommunene har tilstrekkelig kompetanse for å lage reguleringsplaner som tar hensyn til de farer som kan oppstå på grunn av unormale nedbørsmengder. Ofte legges nye boligområder i skråninger på grunn av utsikt og hensiktsmessig utnyttelse av ledige arealer, noe som altså kan vise seg farlig om været blir ekstremt.
For 11 år siden la tidligere statsminister Kåre Willoch fram Sårbarhetsutvalgets utredning. Den konkluderte nettopp med at landet var sårbart for naturødeleggelser og datakriminalitet blant mye annet. Utredningen startet med et sitat av Aristoteles: ”Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje”.
Utvalgets klare konklusjon var at ansvaret for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i Norge er altfor fragmentert og dårlig koordinert. Heller ikke politikerne bryr seg om å prioritere krav til beredskap hvis det ikke knyttes til en hendelse som omtales i mediene.
Utvalget foreslo derfor at sikkerhets- og beredskapsansvaret skulle samordnes i et eget departement.
Dette har ennå ikke skjedd. Naturens herjinger og mobilsamfunnets sammenbrudd den siste uken viser at Norge fortsatt er et svært sårbart land.
Les også:
