Næringsminister Trond Giske farer land og strand rundt for å få innspill når han skal utarbeide den nye statlige eierskapsmeldingen som skal komme til våren. Målet er å utarbeide mer i detalj hvordan Staten skal utøve sitt eierskap i de bedriftene de eier enten 100 prosent eller har aksjemajoritet i.
I Stortingsmelding nr 13 (2006 – 2007) Et aktivt og langvarig eierskap, så legger regjeringen vekt på at staten skal føre en aktiv eierskapspolitikk. Men er de i stand til det?
Særlig har LO vært pådriver for statlig eierskap fordi de tror at det gir bedre sikkerhet for arbeidsplassene. Men for de som har vært ansatt i statlige bedrifter, er dette en illusjon. Statlige bedrifter opptrer ikke annerledes enn privateide bedrifter, kanskje snarere tvert om fordi eieren ikke føler tilhørighet til det lokalsamfunnet bedriften ligger i. En annen sak er at overskudd i et statseid foretak i liten grad kommer de som skapte verdiene i lokalsamfunnet til gode. Det trekkes direkte inn i statskassen og forsvinner i det store sluket.
Valg hvert fjerde år gir skiftende regjeringer, selv om vi opplevde at for første gang siden stortingsvalget i 1985, et gjenvalg av en regjering, så har den normale situasjonen vært et regjeringsskifte ved stortingsvalget. Og skiftende regjeringer har skiftende syn på statlig eierskap. Generelt vil en borgelig regjering ønske nedsalg, mens sosialdemokratisk regjeringer normalt har ønsket et sterkere statlig engasjement.
Staten kan ikke gi statlige bedrifter fortrinn, fordi andre privateide bedrifter ikke kan forfordeles ved kontraktsinngåelser. Alle må behandles likt. Særlig viktig er dette fordi staten er både regulator og tilsynsmyndighet.
Dagens marked stiller store krav til fleksibilitet og omstillingsevne. Markedene og forutsetningen for bedriftene endres raskt, noe som krever at aktive eiere følger utviklingen nøye. Politisk og demokratisk styrte prosesser kan derfor være til hinder for en rask omstillingstakt. Erfaringene er derfor at staten i liten grad evner å være en aktiv eier. Statskontrollerte bedrifter er i stor grad ledelsesstyrt og ikke eierstyrt.
Staten er allerede en meget stor eier i norsk industri. Dette eierskapet hindrer oppveksten av gode langsiktige industrielle eiere i Norge. Derfor er der trist at det ikke finnes alternative norske miljøer til å overta Elkem nå som kjøpmannen Stein Erik Hagen har annonsert det tradisjonsrike industriselskapet for salg.
