Miljløvernminister Bård Vegar Solhjell trommet sammen til et lite pressemøte med arbeidstittel "Frigivelse av kartdata" tirsdag ettermiddag.
Men han kunne ikke følge opp da han sammen med fornyingsminister Rigmor Aasrud arrangerte et møte hos Geodata i dag.
Ny strategi
Her slapp de noen stikkord for en ny strategi for prising av data fra Kartverket.
Dette er materiell som er kostbart i dag, ettersom etaten er pålagt å tjene egne penger i tillegg til bevilgninger over statsbudsjettet.
Men prispolitikken kommer i konflikt med regjeringens hovedstrategi om at data samlet inn av det offentlige skal være gratis tilgjengelig.
Hensikten med slike åpne data er å bidra til innovasjon og digital verdiskaping ved at idémakere får tilgang til de enorme megdene av informasjon som statlige virksomheter sitter på.
Solhjell har tidligere varslet at han tygger hardt på endringer i spillereglene.
Les også: Google bøtelagt for datasnoking
Taper penger
It-bedriften Geodata snekrer kartløsninger for både kommuner og oljesektoren og har flagget høyt sine krav om at også kartdata må ut på markedet til en forutsigbar pris.
– Helst gratis, men i alle fall til helt andre priser enn i dag, sier administrerende direktør Geir Hansen til Teknisk Ukeblad.
Han illustrerte konsekvensene av kartprisingen i en blogg tidligere i år.
Her kommer det frem at app-utviklere taper penger på en ellers god forretningsidé fordi Kartverket krever betalt hver gang en mobilbruker henter frem kart, panorerer og zoomer. Denne prisingen har fått navnet "klikkavgiften".
Kartverket tjener snaut 44 millioner kroner hvert år på slike formidlingstjenester, som det kalles.
Forsmak
Når regjeringen legger frem sitt forslag til revidert najonalbudsjett 7. mai, har miljøvernministeren en ny plan klar for Kartverkets budsjetter.
– Vi har satt i gang et program for å frigi kartdata, og den planen skal være klar omtrent til sommeren, forklarte Solhjell på dagens treff hos Geodata.
I første omgang slipper han ingen data, men gir en forsmak.
Dette blir gratis:
- Standardkartserien i format 1:50.000, med fortløpende oppdateringer.
- Vei- og adressedata.
Dette koster 10 millioner kroner for etaten for resten av året, og pengene bevilges i revidert nasjonalbudsjett.
Les også:
Ingen rådata
Årlige beløp skal deretter bevilges i økende takt på kommende statsbudsjett - hvis dagens regjeringspartier fortsetter etter valget.
– Men foreløpig er ikke dette rådata?
– Nei, dette er ikke rådata, men et signal om at vi nå har startet på et arbeid som vil pågå over flere år, sier Solhjell til Teknisk Ukeblad.
Bedre priser
Neste skritt er å se på prismodellene. Direktør Anne Cathrine Frøstrup i Statens Kartverk deltok også på møtet tirsdag. Hun kunne fortelle at Kartverket jobber med nye prismodeller som skal gi forutsigbare priser.
Hun har selv satt fristen til nyttår.
Det kom ingen klare løfter, men Frøstrup gikk langt i å antyde at den forhatte klikkavgiften skal bort.
Geodatasjef Hansen er positiv i sine kommentarer.
– Det er et riktig skritt på veien når dette er satt på dagsorden, og når det skal komme en plan. Men ennå er ikke spørsmålet om klikkavgift avklart, påpeker han. Han mener det er viktig at staten nå legger opp til forutsigbare oriser.
It-næringen er avventende.
– Med disse signalene har miljløvernministeren bundet seg til masten. Detaljene må foreligge før valget. Nå spørs det hva som kommer til å ligge i planen - om det faktisk blir gratis tilgang til rådata. Det er nok litt tidlig å heise flagget, mener direktør Liv Freihow hos IKT Norge.
Les også: Moderne bygg dreper mobildekningen
Vil sette spor
Stortingsvalget er bare noen måneder unna, og partibarometerne gir stadig signaler om et regjeringsskifte.
Derfor har det hastet for Solhjell å sette politiske spor etter seg i denne saken. Partiet har tross alt partifestet gratis kartdata.
Samtidig øker presset internasjonalt, siden EU jobber med den samme problemstillingen.
Parlamentet skal snart ta stilling til reviderte regler i det såkalte Viderebruksdirektivet.
Her blir hovedregelen at offentlige virksomheter ikke skal ta betalt for tilgang til sine data for hvert tilfelle. De skal bare kunne beregne en såkalt marginalkost - at de skal få dekket sine kostnader for å gjøre datene tilgjengelige én gang for alle, som i datahotellet.
Mangler data om data
Det litt pussige med denne saken er mangelfull dokumentasjon på hvilke gevinster frie kartdata faktisk har.
Blant de ferskeste rapportene finner vi en rapport som Gartner uttarbeidet for danske Digitaliseringsstyrelsen i 2009 om innovasjonsverdien av kartdata.
Denne rapporten fra Vox Publica bidro til å etablere det norske datahotellet, der et økende antall etater bidrar med sine rådata i maskinlesbart format.
Les også:
102.000 nordmenn har vært utsatt for ID-tyveri
