Lulesamiske interesser ønsker å bygge et gigantisk vannkraftverk i Sulitjelma i Fauske kommune, basert på svenske vannressurser i grensevassdragene (se faktaboks).
Ifølge svensk lov må imidlertid lokalbefolkningen stå som eiere når de såkalte nasjonalelvene skal brukes til vannkraftformål.
Den samiske lokalbefolkningen må også skaffe pengene til konsekvensutredning og teknisk utredning selv, uten hjelp fra eksterne investorer. Det vil koste anslagsvis 20 millioner kroner, og lulesamene har Ikke anledning til å låne pengene med pant i det fremtidige kraftverket.
Musken Senter har bedt om en bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten om de kan leie kraftverket og samtidig være eier i skattemessig forstand.
Om de får godkjent modellen, vil den samtidig kunne spare utbyggerne for store beløp i grunnrenteskatt, samtidig som Lulesamene får reist kapital til å gjennomføre prosjektering av kraftverket.
Les også: Sparer millioner på å sjekke kraftlinjene med droner
– Fullstendig urealistisk
Advokat Bendik Christoffersen i advokatfirmaet Thommessen mener imidlertid at det er fullstendig urealistisk at Musken Senter får gjennomslag for sitt ønske om å eliminere grunnrenteskatt fra kraftverk ved å leie dem.
– Leiemodellen hviler nemlig på to hovedforutsetninger om at leietager blir subjekt for grunnrenteskatten og at leietager deretter får fradrag for leiebeløpet i sin grunnrenteinntekt. Ingen av disse forutsetningene slår imidlertid til, sier Christoffersen til Teknisk Ukeblad.
– I forarbeidene bak den såkalte utleieforskriften fremgår det blant annet at departementet forutsetter at utleier forblir subjekt for grunnrenteskatten. Og dersom leietager likevel hadde blitt ansvarlig for grunnrenteskatten, er det vanskelig å se på leiebetalingen som noe annet enn vederlag for tilgang til vannressurs som det etter en lovendring i 2010 uttrykkelig ikke gis fradrag for. Bakgrunnen for denne lovendringen var for øvrig nettopp å unngå uthuling av grunnrenteskatten gjennom utleiemodeller, sier Christoffersen.
Han er derfor kritisk til at Musken Senter forsøker å få kraftselskaper til å gå med på en avtale om utleie som i realiteten bare gir Musken Senter en andel av kontantstrømmen fra kraftverkene.
Advokat Jarle Schelander i advokatfirmaet Harboe & Co er juridisk rådgiver for Musken Senter i saken.
Han skriver i en epost til Teknisk Ukeblad at de som ved alle anmodninger om bindende forhåndsuttalelser har bedt skattemyndighetene vurdere spørsmålet basert på en faktisk framstilling av saken som de mener er riktig.
«De juridiske spørsmålene vil skattemyndighetene ta stilling til i uttalelsen. Jeg synes det er vanskelig å gi noen kommentar utover det, all den tid vi nå venter på skattemyndighetenes vurdering», skriver Schelander.
Les også: Nytt vannkraftsenter skal lokke ungdom vekk fra oljebransjen
– Merkelig innblanding
Daglig leder Simon Andersen i Musken Senter mener det er utidig at andre advokatselskaper uttaler seg om saken.
«Uttalelsen fra denne utenforstående advokat til vår konkrete sak er merkelige greier, her drives en forhåndsprosedyre i media, i forkant av Skatteetatens avgjørelse i vår sak», skriver han i en epost til Teknisk Ukeblad.
Utover det ønsker han ikke å gå i detaljer om hvorfor han mener advokat Christoffersen tar feil.
«Dette blir vel først en eventuell sak etter at vi får Skatteetatens vurderinger», skriver Andersen.
Les også: Derfor rant 4000 kubikkmeter vann ut fra Akersgata
– På generelt grunnlag…
Skatteetaten har tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad at de ikke vil kommentere saken fordi den er unntatt offentlighet.
Finansdepartementet ønsker nå heller ikke å kommentere den konkrete saken, med den begrunnelse at «skattespørsmål som berører den enkelte skattyter vurderes av Skatteetaten».
På generelt grunnlag viser imidlertid departementet til nøyaktig de samme reglene om utleie av kraftproduksjon som advokat Christoffersen i Thommesen nevner. Regelverket ble endret i 2009.
«I lovproposisjonen er det forutsatt at eier skal ha ansvar for skatter og avgifter tilknyttet kraftverket. Videre skal kostnader til leie av fallrettighet som følge av lovendring i 2010 ikke tas hensyn til ved beregning av grunnrenteskatt», skriver kommunikasjonssjef Runar Malkenes i Finansdepartementet i en epost til Teknisk Ukeblad.
Les også:
Her er Norges farligste dammer
