Leteselskapet EMGS har samlet inn over 55.000 kvadratkilometer med elektromagnetiske data i Barentshavet.
– Vi ser ting i Barentshavet som ligger utenfor funnene og prospektene som til nå har vært skikkelig kartlagt og evaluert. Der ser vi ting som ser utrolig spennende ut, sier en av selskapets grunnleggere, Svein Ellingsrud, til Teknisk Ukeblad.
– Slik jeg personlig ser det, tror jeg det er muligheter for et større ressursgrunnlag enn antatt, blant annet i Hammerfestbassenget rundt Snehvit og nærmere Finnmarkskysten, sier Ellingsrud.
Dataene er innhentet helt siden 2008.
Selskapet skrev nylig epost til energiminister Tord Lien om saken, og ba om et møte for å presentere dataene nærmere.
«Ser» oljen
Til forskjell fra seismikk, hvor man skyter lyd ned i berggrunnen, bruker man strøm ved elektromagnetisk kartlegging.
Mens seismiske data gir informasjon om de geologiske strukturene kan holde på olje og om den er porøs nok til å ha olje i seg, vil de elektromagnetiske dataene i større grad vise om oljen faktisk ligger der.
Er reservoaret fylt med saltvann og ikke olje, kan den elektromagnetiske målingen avdekke det.
- Alle forurenser mer enn Volkswagen: - Dette er den virkelige dieselgate-skandalen
Antennenett på havbunnen
De elektromagnetiske målingene i Barentshavet gjøres ved å legge ned åtte meter lange elektromagnetiske mottakerantenner tre kilometer fra hverandre i store nett på havbunnen.
Så tauer man en 270 meter lang dipolantenne som sender vekselstrøm gjennom vannet mellom antennens to elektroder. Strømmen generer et magnetfelt og et elektrisk felt som går ned i undergrunnen.
Både magnetfeltet og det elektriske feltet blir påvirket av undergrunnens elektriske motstand. Mottakerne kan måle motstanden helt ned til 3.500 meter under havbunnen.
Systemet er ifølge Ellingsrud ekstremt stabilt og kan måle med pikovoltpresisjon.
- Arbeidsledigheten blant ingeniører fortsetter å stige: For alle andre synker den
Elektrisk motstand
Oljen oppdages ved at den oljemettede reservoarsanden har høy elektrisk motstand. Olje alene er nemlig en isolator, men den er normalt blandet med saltvann i formasjonen.
– Når en struktur har høy elektrisk motstand, er sjansen for å finne hydrokarboner mye høyere, sier Ellingsrud.
Det er imidlertid ikke bare olje som har høy elektrisk motstand under havbunnen. Det har også vulkanske bergarter og salt, og dette er mulige feilkilder.
Derfor er det viktig å bruke de elektromagnetiske undersøkelsene og seismikken sammen for å finne olje.
Dette ble gjort i forbindelse med Wisting-funnet, som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt.
- Ble kastet ut av mareritt-prosjekt: Nå krever spanjolene 392 mill fra den norske stat
– Skader ikke miljøet
Ellingsrud forteller at kartleggingen ikke skader miljøet, siden de elektromagnetiske feltene er langt under grenseverdiene.
Elektrodene overfører strøm på 1500 ampere, men over et stort elektrodeareal. Det elektriske feltet er derfor om lag 90 volt per meter rett ved elektrodene.
– Det er omtrent ikke noe i det hele tatt, det er det samme som man får fra et TV-apparat, sier Ellingsrud.
Mottakerne settes på havbunnen ved hjelp av et anker av betong, men tilsatt et naturlig material som gjør at de oppløses til sand tre til fire måneder etter at mottakerene er plukket opp.
- Skulle brukt 400 tegninger: Her bygger de kraftverk uten en eneste en
– Ingen tørre brønner
Alt måleutstyret og prosesseringsprogrammvaren er utviklet av EMGS, mens den elektromagnetiske kilden er utviklet i samarbeid med Siemens.
Ellingsrud forteller at de har målt over mange brønner i Barentshavet, og at alle funn på over 100 millioner fat også synes på måledataene. Dermed kan metoden ifølge Ellingsrud redusere antall tørre brønner som bores.
– Det er ikke boret én tørr brønn der hvor vi har hatt respons, sier Ellingsrud.
- Plattformen tok aldri opp en dråpe olje: Hevder dette bildet viser starten på milliardskandalen
