Lever i hver sin verden

Florian Kosche har laget en liste over faktorer han mener skiller arkitekter og ingeniører. Listen er lang.

Samtidig understreker Kosche at man må være forsiktig med å generalisere.

Bakgrunn:

Brobygger

Kosche sier han ønsker å være en brobygger mellom de to yrkesgruppene, både konkret og gjennom foredrag.

Han trekker frem sine broprosjekter i Slovenia og Kåfjord som eksempler på godt samarbeid mellom ingeniører og arkitekter. Man klarte å snakke sammen og man utfylte hverandre faglig.

– Hva er forskjellen på en arkitekt og en ingeniør? spør Kosche retorisk.

– Arkitekter ser prosjekter ovenfra. Ok, vi skal bygge et skihopp. Hvilke funksjoner skal det ha? Hvordan skal det se ut? Hvordan kan vi lage en helhetlig plan? Ingeniører jobber nedenfra og opp. Vi starter med en detalj, med en bolt, og summen av alle boltene blir strukturen vi ender opp med.

Kosche vedgår at ingeniører noen ganger jobber ovenfra og ned, f. eks. med offshore-installasjoner der det ikke er arkitekter med på laget.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Satset på nytt ERP-system: – Gjør oss i stand til et tettere samarbeid

Kommunikasjon

Den neste forskjellen Kosche fremhever, er at arkitekter lærer å lage presentasjoner og argumentere.

– Ingeniører, derimot, lærer ikke hvordan man presenterer et tema. Ingeniører holder kjeft når du snakker til dem, for de kan ikke argumentere. De har alt i hodet, og hvis du ikke klarer å få ut kunnskapen av dem så kan du ikke jobbe med dem. Det faktum at arkitekter kan argumentere betyr ikke at de har rett. Kvalitet for en ingeniør handler om hvor mye en struktur kan bære. Kvalitet for en arkitekt dreier seg om hvordan folk vil oppleve en bygning. Arkitekter er prosjektorienterte, mens ingeniører er interessert i kunnskap.

Videre peker Kosche på at arkitekter har mange referanser, mens ingeniører nesten ikke har kjennskap til andre ingeniører.

Har ikke samme ego

– Arkitektstudenter kan ramse opp hundrevis av arkitekter. Ingeniørstudenter vet om fire, fem ingeniører. Til gjengjeld har ikke en ingeniør så stort ego som en arkitekt. En arkitekt vil ha sitt eget lille kontor, og ønsker å kunne si at han har gjort alt. Dette bidrar til å usynliggjøre ingeniører.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Ny eksportsatsing: En vitamininnsprøyting for norsk helsesektor

– Det største ingeniørselskapet i Norge har 1600 ansatte. De jobber sammen, deler ressurser, de er sterkere og har mye mer makt og inflytelse over prosjekter enn arkitekter. Dermed er arkitektene ofte overabeidet mens ingeniører kan jobbe ni til fem.

– Arkitekter var generalister. Nå er de blitt spesialister. For 20-30 år siden hadde arkitektene kontroll. Nå har de mistet kontrollen. Byggeprossen er mer komplisert enn før. Hvordan skal en ingeniør, som bare har jobbet med detaljer, ta administrative avgjørelser?

Kosche peker på at arkitektkontorene forholder seg til millionbeløp, mens ingeniørene drar inn milliardbeløp. På Snøhvit dreide det seg om 60 milliarder.

Feste sammen

– Hvordan kan vi bygge bro mellom ingeniører og arkitekter? Jeg tror ikke løsningen er å studere hverandres fag. Dessuten må man ikke generalisere. Arkitektkonkurranser bør døpes om til arkitekturkonkurranser. Vi må ha klokskap før ego.

Kosche sier at arkitekter lærer om ingeniørarbeid, men har begrensede kunnskaper om prisestimater, tidsfrister og kontrakter. Ingeniører jobber med så mange ulike arkitekter at de ofte har en bedre forståelse av arkitektur enn arkitektene selv.

– For å lykkes må vi jobbe, feste og leve sammen. Vi må ha gjensidig respekt og tillit. Det må være nært, men ikke for nært. Vi trenger ikke å jobbe på samme kontor. Vi kan møtes på halvveien.