På samme måte som internetts inntreden har endret samfunnsutviklingen, kan selvkjørende biler vise seg å gjøre det samme.
– Den potensielle samfunnsforandringen som kan komme fra selvkjørende biler er veldig stor. Jeg pleier å sammenligne denne forandringen med en revolusjon innen transportområdet som er lignende den som skjedde da samfunnet gikk fra hest til motorkjøretøy. Derfor må alle i samfunnet være med.
Det sier Ola Benderius, forskerassistent ved Chalmers Tekniska Högskola, med selvkjørende biler som ett av sine fagområder, til Teknisk Ukeblad.
Det samme tror Andreas Halse, miljøpolitisk talsperson for Oslo Arbeiderparti.
– Mange tror selvkjørende biler kan bety en mer effektiv utnyttelse av veien, men det bør også ha en betydning for hvordan vi planlegger veier, sier Halse til Teknisk Ukeblad.
Savner diskusjon om selvkjørende biler
Halse mener diskusjonen om hva selvkjørende biler vil bety for samfunnet må tas, og at det reflekteres lite rundt hva dette faktisk innebærer.
Han trekker frem Oslopakke 3 og ny E18, som blant annet vil øke veikapasiteten.
Halse tror at dersom selvkjørende biler kommer raskt, vil kapasitet heller være et teknisk problem. Han mener vei- og kollektivplanlegging må sees i lys av dette.
Benderius ved Chalmers er enig.
– Man må begynne å bli bevisst på at dette er noe som kommer til å kunne skje, og informere makthaverne om det, sier han.
Men han tror ikke det er bråhast med å utarbeide konkrete planer og løsninger.
- Verdens lengste senketunnel har fått grønt lys: Slik skal den bli
Autonomi i etapper
For selvkjørende biler er neppe rett rundt hjørnet, selv om folk som Elon Musk gjerne gir det inntrykket. Han har tidligere i år sagt at Teslas biler kan være helt selvkjørende innen et par år, men at lovverket ikke vil være klart før om minst tre år.
Så raskt tror ikke Benderius at det nødvendigvis vil gå, selv om det er vanskelig å si nøyaktig når helt selvkjørende biler kommer på veien.
Han tror selvkjørende biler kommer på veien i etapper. Først i kommersiell drift på godkjente veier, som i gruvedrift, skogdrift og på omlastingsområder.
Han ser for seg at dette kan ta fem til åtte år, og det vil ikke være behov for store forandringer i infrastruktur, siden det vil være snakk om relativt enkel autonomi.
- På 20 år har en Volvo blitt 20 cm bredere: Men parkeringsplassene er like sm
Fortsatt langt unna
– Den store samfunnsforandringen kommer trolig 10 til 20 år etter dette, når autonome kjøretøy er ute i komplekse miljøer, sier Benderius.
Eksempler er bytrafikk, situasjoner hvor mange ulike typer autonome systemer fra forskjellige produsenter opererer i samme miljø, og når autonome kjøretøy opereres uten fører.
– Det er i denne situasjonen politikere virkelig trenger å være med, men jeg tror at dette begynner om tidligst ti år, for så å pågå i ytterligere ti år.
Benderius mener imidlertid det er bra at politikere funderer på det nå.
Ingen offentlig utredning om selvkjørende biler
I sin høringsuttalelse til kommende Nasjonal transportplan (NTP) skriver Oslo kommune at det er på tide å begynne å se på dette nå. Det foreslås spesifikt en offentlig utredning, noe også Arbeiderpartiet la frem forslag om i vår.
Det har ikke samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) noen planer om.
Han sier til Teknisk Ukeblad at regjeringen er godt i gang med arbeid som tar sikte på å legge til rette for selvkjørende biler, og at en offentlig utredning bare vil forsinke dette arbeidet.
Solvik-Olsen sier at departementet jobber tett og kontinuerlig med en rekke miljøer, og har et godt bilde av utviklingen innen selvkjørende biler.
Han viser blant annet til at departementet har vært på en rekke studieturer, deltatt i symposier, på messer, og hatt mange eksperter på besøk.
- Diesel og bensin skal være med oss en stund til: Slik kan motorene bli renere
Nå skjer det store ting
– Chrysler har gått sammen med Google for å lage 100 selvkjørende minivan-er. GM har kjøpt opp selskaper som driver med bildeling. Teknologi, kunnskap og folk smelter sammen, og viser at her skjer det store ting som kommer til å endre vanene våre, sier Solvik-Olsen.
Han mener at NTP må sikre at vi tilpasser oss dette, med fleksibilitet i systemet og god digital og fysisk infrastruktur. Lovverket må også på plass.
– Lovverket sier i dag at en person må ha kontrollen over kjøretøyet. Om kjøringen overlates til en datamaskin, så har du strengt tatt brutt loven. Acando og andre skal teste ut autonome kjøretøy i Norge, og da må vi finne ut hvordan de skal få dispensasjon fra lovverket, sier han.
Ser til Sverige
Her ser regjeringen til Sverige, som allerede har gjort en utreding av lovverket. Solvik-Olsen ser for seg at de skandinaviske landene kan gå sammen og lage et lovverk på tvers av nasjonalforsamlingene, som sikrer lik infrastruktur på tvers av grensene.
– Et sammensurium av systemer vil gi veiingeniører en tøff hverdag. Det kan ikke være slik at bilen slutter å fungere på Svinesundbrua.
- Les også: Vil sikre vinterveiene med kokende sand
Optimistisk
.jpg)
Samferdselsministeren tror på en rask utvikling. Men det holder ikke at selvkjørende biler produseres. Det underliggende må også på plass.
Det dreier seg om digital og fysisk infrastruktur. Den digitale er ITS-systemer, som inkluderer kommunikasjon mellom veinettet og bilen, og den fysiske handler om veistandarder og måten det skiltes og merkes.
– Vi har brukt veldig mye tid på dette fordi vi syns teknologien er spennende, og fordi transport kommer til å endre seg.
– Batteriteknologien blir bedre, og prisene blir lavere. Elon Musk ser for seg at det er fem år til produksjonskostnadene for en elbil er så lave at de vil konkurrere mot bensin- og dieselbiler uten avgiftsfordeler.
Elbil blir billig
Ministeren viser til teknolog og Stanford-foreleser Tony Seba, som mener at kostnader og teknologi vil utvikle seg slik at fra 2020 vil ikke folk lenger ønske å kjøpe egen bil.
Sol- og vindkraft vil gjøre energi til allemannseie, og en blir ikke lenger avhengige av enkeltland for å tilgang til energi.
Solvik-Olsen peker også på raskere datatilkobling, og et prisras på nødvendige sensorer til bilene.
Men hva selvkjørende biler rent praktisk vil bety for samfunnet er det ingen som med sikkerhet kan si.
Halse i Oslo AP ønsker seg en diskusjon om hva selvkjørende biler vil bety for vei- og byplanlegging. Det settes for eksempel av areal til veier og parkering, som potensielt kan brukes til annet når selvkjørende biler blir et vanlig syn i byene.
- Enkel, men avansert: Slik fungerer elbil-motoren
Kort tidsperspektiv
I et by- og veiplanleggingsperspektiv er 10-20 år relativt kort tid. Både Halse og Solvik-Olsen tror at skiftet til selvkjørende biler vil går veldig raskt.
– Derfor må vi passe på å bygge løsninger nå. Det er viktig at vi er godt informert, og vet hva og hvor vi skal bygge, sier ministeren.
Og selv om Halse etterlyser en debatt, kontrer Solvik-Olsen med at det i høringene til NTP har vært mange innspill om veiutbygging og vedlikehold, men svært få om hvor teknologien tar oss.
– Folk er opptatt av dobbeltspor og firefeltsveier. Vi må være mer opptatt av hva slags tilbud vi skal ha.
Nye veier må planlegges for selvkjørende biler
– I hvilken grad tas selvkjørende biler med i planlegging av veiinfrastruktur i dag?
– Vi har sagt at det er en tanke man skal ha under planlegging. Jeg tviler på at det man har bygget til nå har hatt denne tanken. Det mangler for eksempel digital infrastruktur. Noe vi har merket, og må diskutere med Vegdirektoratet, er veioppmerking, sier Solvik-Olsen.
Han viser til en selvopplevd situasjon hvor en Tesla ble forvirret av veimerkingen på Drammensveien ved Høvik.
– Det viser at veiene ikke er tilrettelagt i dag. Vi jobber med å få på plass felles standarder, slik at produsenter og myndigheter er enige om hvordan dette skal løses.
– Det er vanskelig å si om veiene blir gode nok. Derfor har vi satt i gang å arbeidet med lovverket. Loven blir den samme om 20 år, men den må legge til rette for at vi starter med de teknologiene som brukes i dag, og deretter supplere når ny teknologi blir tilgjengelig, sier Solvik-Olsen.
Tror ikke folk vil velge vekk toget
Selvkjørende biler kan også påvirke hvorvidt det vil være behov for å bygge tog mellom byene, dersom selvkjørende biler heller kan utnytte platooning.
Det vil si at de kobler seg på en bilkonvoi på motorveien, og kjører raskt og effektivt til neste by.
Her ligger det også potensiale for en utvikling som for Halse og hans meningsfeller er uønsket: Byfortettingen kan stoppe opp.
– Vi har nok av analyser som viser at grunnen til at byene er miljøvennlige er at de er kompakte i sin form. Det er et mål i norsk politikk å få til byfortetting. Selvkjørende biler kan potensielt undergrave dette dersom det blir mindre brysomt å stå i kø, sier Halse.
Det bekymrer ikke samferdselsministeren.
– Vei har den fordelen at du lett kan sende enkeltpersoner og små volum. Jernbanen er rigid, men kan frakte store volum og mange mennesker raskt. I de store byene er det jernbanen som tar de fleste inn og ut. Vi må heller jobbe med å gjøre jernbanen attraktiv, ved å gjøre tiden om bord mer attraktiv.
– Det må være punktlighet, sitteplass hvor du kan slappe av, og mobildekning. Jobbpendlere jobber typisk med en PC, og kan begynne å jobbe allerede på toget, sier Solvik-Olsen.
- Trosser virkningsgraden: Derfor produserer japanerne hydrogenbiler
Autonomi kan bety bedre kollektivtransport
Han trekker også frem at autonome kjøretøy kan gi en mer skreddersydd transportløsning.
I fremtiden kan transportvanene endre seg fra å alltid ta bilen eller toget, til at du har en app som forteller deg hva som er raskeste transport på det tidspunktet.
Da kan du en dag ta en bil hele veien, mens du en annen dag kan bli hentet av en selvkjørende minibuss som frakter deg til jernbanestasjonen. Eller du kan få beskjed om at det vil være raskest å sykle denne dagen.
Han tror ikke autonome biler vil bety at hver har sin selvkjørende bil som de kjører til sentrum.
– Da vil bilene fylle opp byene, og det ønsker ingen. Autonome kjøretøy må brukes slik at kollektivtransporten blir individualisert og effektiv.
- Siste av sitt slag i Norge: Etter 70 år lager de fortsatt motorer her
– Vanvittig spennende
Folk vil fortsatt ha behov for å reise, og de tar heller bilen enn å vente en halvtime på bussen, mener Solvik-Olsen.
– Målet må være å at kollektivtransporten får så god fleksibilitet at du ikke tenker over å bruke bilen. Det er få som insisterer på bilen for bilens skyld. De insisterer på grunn av fleksibiliteten.
Om kollektivknutepunktet kommer til deg i form av en buss du kan bestille, tror samferdselsministeren at du heller vil bruke kollektivtransport.
– Skulle du gjort dette med sjåfører hadde det kostet skjorta. Med autonomi blir det ingen ekstra lønnsutgifter. Da kan i praksis kollektivtilbudet finjusteres. Det er det som gjør dette så vanvittig spennende, sier Solvik-Olsen.
