Historien har lært oss å forvente at store, statlige IT-programmer går i vasken.
Særlig gjelder det når offentlig og privat sektor skal samarbeide i bred skala. Ikke ulikt en av dagens offentlige storsatsinger - eResept.
Les også:
Og ganske riktig: Få uker tilbake kunne vi lese overskrifter som «Resept-fiasko til 300 millioner» (NRK) og «Elektronisk reseptfiasko i Hedmark» (NTB).
En klassisk IT-flopp, altså. Eller?
Trygg på suksess
Prosjektledelsen for eResept-programmet er ikke redde for å bli en del av den etter hvert lange fiaskolista fra det offentlige.
Les også: Derfor tryner offentlige IT-prosjekter
– Dette prosjektet vil bli gjennomført. Vi skal ha en fungerende eResept-ordning i løpet av 2-3 år, slår assisterende direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet fast.
Omdømmeproblem
Det er mer grunn til å bekymre seg over at nettopp fiasko-ordet dukker opp, mener han.
For, som blant andre Hans Christian Holte og Paul Chaffey peker på: en offentlig IT-suksess defineres ved at mange nok tar den i bruk. Og dét krever at brukerne har tillit.
– Det er uheldig for omdømmet dersom det fester seg en oppfatning om at prosjektet mislykkes. Derfor må vi jobbe hardt for å vise at det faktisk ikke er tilfelle, sier Guldvog.
Fryktet for pasientene
Guldvog forventer å fullføre på tida, med god funksjonalitet og sågar på budsjett.
Det siste vi leste om eResept gjennom mediene, var derimot at piloten i Hedmark er stoppet, at frustrerte leger fryktet for pasientenes liv og helse – og at fylkeslegen ble koblet inn for å granske. Hvorfor denne optimismen?
.png){kind=logo}
– Ord som "fiasko" tyder på dårlig research. Vi er under pilotering, og forventes ikke å ha en ferdig løsning til allmenn bruk ennå, fastholder Guldvog.
Har det vanskelige i boks
Den elektroniske reseptmodulen, det mest kompliserte puslespillet mellom virksomheter og plattformer, fungerer etter planen. Felles framdrift på tvers av organisasjonslinjene er også på skjema, opplyser han.
– Problemene som endte med å stanse piloten, lå utenfor eResept-programmet. Løsningen for elektronisk pasientjournal (EPJ), WinMed, var ikke modnet til å kunne håndtere eResept, sier Guldvog.
Resultatet ble at stressede kommuneleger omtalte piloteringen som "et helvete på jord" og fikk prosjektet stanset.
Dobbeltpilot
Journalprogramvaren WinMed 2.0 skulle egentlig vært WinMed 3.0. Men til tross for at utviklerne i ProfDoc lå halvannet år bak skjema med 3.0-varianten, kjørte man i gang Hedmark-testen likevel.
Dermed ble pilotprosjektet i realiteten en miks av to piloter. Da den ene floppet, fulgte resten i dragsuget.
– Vi ble forsikret av utviklerne at WinMed ville holde. Hadde vi visst det vi vet i dag, ville piloteringen aldri vært satt i gang. For oss ble det veldig uheldig at vi påtok oss en tilleggsrisiko som lå utenfor vår kontroll, sier Guldvog.
Tøff lærdom
Helsedirektoratet har ifølge Guldvog vært "klare i sin misnøye" overfor Profdoc, som nå også får konkurranse om EPJ-leveransen. Det har også vært annen lærdom å trekke fra det hele:
– Fra Profdocs side tenker man nok på en eventuell 2.x-versjon av WinMed, istedenfor å vente på 3.0. Fra vår side kan vi konkludere at Stor-Elvdal er et utmerket sted å teste ut selve eReseptmodulen – men slett ikke like egnet for å utforske nye funksjoner til elektronisk pasientjournal - som jo ble realiteten, sier Guldvog. :
Les også: E-resept sendes over nett
