Econ Pöyry anslår at investeringene knyttet til petroleumsvirksomheten vil ligge på over 100 milliarder kroner per år frem til 2020. Deretter vil investeringene falle kraftig. Investeringsfallet kan føre til at sysselsettingen relatert til produksjon på norsk sokkel synker fra om lag 90 000 årsverk i år til i overkant av 50 000 årsverk i 2030. Sannsynligvis vil enda flere arbeidsplasser forsvinne på grunn av at økt kostnadspress fører til effektivisering i næringen.
LEDER: Stoltenbergs oljeparadoks
Politikerne:
– Barentshavet viktigst
Administrerende direktør i Econ Pöyry, Eirik Wærness, sier det er mulig å dempe fallet i investeringene på kort sikt. Men selv om regjeringen åpner for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen, vil investeringene og sysselsettingen mest sannsynlig fortsette å falle.
– Myndighetene kan bremse investeringsfallet noe ved åpne flere områder for petroleumsproduksjon. Men investeringene skal uansett ned. Basert på blant annet Oljedirektoratets ressursanslag har vi beregnet at en åpning av Lofoten og Vesterålen kan legge grunnlaget for mellom 3000 og 8000 årsverk over en periode på 30 år.
Han sier andre områder kan ha større betydning for aktiviteten i petroleumsnæringen.
– Blant annet er det mange som har relativt store forventninger til det tidligere omstridte området i Barentshavet. Foreløpig vet vi lite om potensialet i dette området, men dersom det gjøres store funn kan det utløse ganske betydelige investeringer.
Langt frem i tid
Wærness understreker at det er lenge til det blir aktivitet i områdene øst og nord i Barentshavet.
– Dette ligger nok for langt fram i tid til å få betydning til å kunne utsette investeringsfallet som kommer etter 2020. Vanligvis tar det minst 15 år fra man starter med konsekvensutredninger til man er i gang med produksjonen.
Ifølge Econ Pöyry står norsk økonomi foran en krevende omstilling.
– Dette er en bransje med høy kompetanse som kan overføres til andre virksomheter. Men både bedrifter og sysselsatte kan oppleve et annet lønnsnivå, og et annet forhold mellom sysselsetting og omsetning. Dette, sammen med fallende inntekter fra petroleumsindustrien og etterspørsel fra leverandørindustrien til andre deler av norsk næringsliv, vil bli en utfordring for økonomien, hevder analysebyrået.
– Trenger ikke å bli varig nedtur
Leder i OLF, Gro Brækken, bekrefter at det er fare for en betydelig nedgang i investeringene etter 2020. Men hun understreker at den ikke trenger å bli permanent.
– Hovedårsaken til den bratte nedgangen er at petroleumspolitikken har vært i et politisk vakuum i mange år. Bransjen har ikke fått tilgang til nye områder siden midten av 90-tallet. Og ettersom det tar rundt 15 år fra et eventuelt funn til produksjonsstart, vil det bli en nedgang mellom 2020 og 2030 uansett hva som gjøres nå. Men vi mener at det er mulig å få fart på investeringene etter dette dersom politikerne gir tilgang til nye områder utenfor Lofoten og Vesterålen og det tidligere omstridte området i Barentshavet øst, sier Brækken til Teknisk Ukeblad.
Advarer mot utsettelser
Hun understreker at det i år har vært rekordinvesteringer på norsk sokkel selv om det har vært en nedgangsperiode for bransjen.
– Det som er viktigst for å holde investeringsnivået på et jevnt høyt nivå, er kontinuitet og forutsigbarhet. Derfor vil jeg advare mot at en konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen blir utsatt ytterligere. Uten kontinuitet vil vi ikke klare å holde på den norske kompetansen i den dippen som vil komme fra 2020. Da blir vi avhengige av kompetanse fra utlandet når vi skal i gang med utvinning i nye områder.
.png){kind=logo}
Ifølge Brækken vil det være mulig å legge til rette for å dempe investeringsfallet til utbyggingstempoet tar seg opp igjen.
– Blant annet kan man legge til rette for investeringer knyttet til økt utvinning og forlenget levetid på modne felt. Men dersom både aktivitetsnivå og produksjon skal holdes oppe, trenger vi både nye områder og å få mer ut av hvert felt.
