LONDON: Boris Johnson vender tommelen opp og veiver med en spade. Borgermesteren i London er en plugg, men mellom kutterne på tunnelboremaskinen Victoria blir han liten.
Diameteren på kutterhodet er på 7,1 meter. Hele maskinen er 148 meter lang. I en hastighet på 100 meter i uka har Victoria boret seg fra Canning Town til Liverpool Street.
Seks millioner tonn
Nå er det klart for «The final push», de siste 750 meterne før 42 kilometer med tunnel er ferdig på supermetroen som vil forvandle transportsystemet i den britiske hovedstaden.
Som vanlig er Crossrail til stede med et eget film- og fototeam når det skjer store ting på multimilliardprosjektet.
– Disse hardtarbeidende beistene har sakte, men sikkert jobbet seg gjennom London under våre føtter. Sist jeg så dem var de i Canary Wharf, og nå, nesten seks millioner tonn masse senere, er arbeidet snart ferdig, sier Johnson.
Crossrail fra øst til vest er ett av flere kjempeprosjekter i det som er selve megaprosjektet: Kampen for å beholde Londons posisjon som verdensmetropol.
Sjekk norgeskartet: Sjekk kartet: Her kommer det ny asfalt i år
Andre feilet
Det er mørke skyer nær byen, som så ofte regn i vente. På podiet på London Infrastructure Summit fyrer den kjente arkitekten Christopher Choa i Aecom oppunder en frykt ledende londonere kjenner på – redselen for å havne i den globale bakevja.
Et par mørkt innrammede designerbriller matcher den svarte dressen. Røde sokker, rødt slips og mørkeblå skjorte – en mann å lytte til om framtida.
– London har mer til felles med Shanghai enn de nærmeste byene i Europa. Men andre fantastiske byer har feilet, sier Choa.
Den kjente arkitekten viser til steder som den kinesiske keiserbyen Xian. En hær av underjordiske terrakottakrigere vitner om storheten som en gang var. Videre antikkens Aten, tsarens St. Petersburg og den fallerte bilbyen Detroit – byer som ikke lenger er verdens navle.
– London er på toppen av tabellen nå. Men når du ser på byens infrastruktur, ligger vi bak. Vår posisjon er ikke lenger sikker. Vi er i en veldig konkurranseutsatt situasjon, og vi har ikke tid eller råd til å henge etter, sier Choa.
De «unge smartingene» elsker kanskje London i dag, men spørsmålet er om de gjør det i morgen. London har gått fra en «selvfornøyd» by til en by som «løper som en gal» for å holde følge.
Les også: Dette er de 15 største veiprosjektene i Norge
Den store planen
«London Infrastructure Plan 2050» forteller om hvilke enorme oppgaver som står foran den britiske hovedstaden de kommende tiårene.
Arbeidet med planen ble initiert av borgermester Boris Johnson i 2013, og nå er de første konklusjoner om behovene klare:
- 1,5 millioner nye boliger
- 20 prosents økning i energiforsyningen
- 600 nye skoler og høyskoler
- 40 nye avfallsanlegg
- 9000 hektar med nye grøntarealer
- 50 prosent økning i kollektivtrafikkens kapasitet.
- Store investeringer i vann og avløp
Les også: New York kan få verdens første underjordiske park
Viktoriansk storhet
Tunnelboremaskinen Victoria, som i disse dager graver ut de siste meterne med leire i Crossrail-tunnelen, er oppkalt etter kvinnen som regjerte under Londons gigantiske infrastrukturboom på 1800-tallet.
Ingeniørene var som «superhelter» å regne under den viktorianske tiden og sto bak fantastiske prosjekter som London har nytt godt av frem til i dag.
Viktorianske ingeniører bygget ikke bare verdens første undergrunnsbane, «Metropolitan»-linjen, men konstruerte også et revolusjonerende kloakksystem som kloden til da ikke hadde sett maken til.
Avløpsvannet hadde inntil da blitt pumpet ut på Themsens bredder, og under hetebølgen sommeren 1858 hadde «The Great Stink» gjort at London sto stille.
Den forferdelige kloakklukta førte til at parlamentet måtte stoppe all møtevirksomhet. Årene i forveien hadde flere voldsomme koleraepidemier herjet byen. Folk fryktet for helsa.
Sivilingeniøren Joseph Bazalgette var hjernen og drivkraften bak det sofistikerte systemet av teglsteinsmurte rør og pumpestasjoner som fraktet det stinkende avløpsvannet vekk fra sentrum av London.
Les også: Her må danskene snart kjøre på venstre side av veien
Ingen ny «Stink»
Vann- og avløpssystemet er videre utbygd og fornyet i flere omganger siden 1800-tallet. Men det viktorianske anlegget er fortsatt ryggraden.
Verdens vakreste pumpestasjon, Abbey Mills, også kalt «The Cathedral of Sewage», er ennå i drift – 150 år etter at den ble bygget.
I likhet med transportsystemet, der metrovognene er stappfulle i rushtiden, er avløpssystemet sterkt underdimensjonert. Ifølge Thames Water er det bygget for fire millioner innbyggere i en by som om få år vil runde ti millioner innbyggere.
Allerede nå blir 39 millioner tonn ubehandlet kloakk skyllet ut i elven årlig. Trusselen om en ny «Great Stink» henger over London når dette ville økt til 70 millioner tonn i 2020.
– Det er viktig for oss å forklare at vi ikke bare bygger et kloakkanlegg, men at vi gjenforener londonerne med Themsen slik viktorianerne gjorde det. London skal forbli det beste stedet å bo og leve i verden, sier Sir Neville Simms, sivilingeniøren som nå leder arbeidene med å bygge den nye Thames Tideway Tunnel.
Tunnelen vil redusere utslippene til Themsen med 90 prosent.
Les også: Den flytende byen skal romme tre fjell og 50.000 innbyggere
Hindringene
Når Teknisk Ukeblad besøker London, sperrer politiet av et større område og evakuerer innbyggere. En tysk bombe fra andre verdenskrig er blitt funnet på en av byens mange byggeplasser, og eksperter fra hæren jobber med å desarmere bomben, som vil kunne skape store ødeleggelser i et 200-metersbelte rundt byggeplassen.
Denne gangen går det bra. Men en av de viktigste fellesutfordringene for de mange utbyggingsprosjektene i London, kan illustreres med denne dramatikken i bydelen Bermondsey tidligere denne våren. Det er trangt om plassen, og i en gammel by som London er det hindringer i bakken «overalt».
Under den pågående byggingen av Crossrail fant man 3000 skjeletter fra rundt 1600-tallet og en gammel romersk vei ved Liverpool Street.
Flere titalls arkeologer jobber nå med å dokumentere og sikre fornminnene i utgravingsgropa i sentrum av London.
Crossrailsjef Terry Morgan sier til Teknisk Ukeblad at tunnelboremaskinene også har møtt på andre barrierer.
– I et av områdene vi skulle passere hadde det ligget et gammelt ølbryggeri. Bryggeriet hadde store rørledninger ned i grunnen for å hente opp vann til ølet. Da tunnelboremaskinene traff disse, var det full stopp, forteller han.
Les også: Bygger verdens høyeste skyskraper - med verdens høyeste kransystem
Utfordringer
De mange byggeprosjektene setter preg på byen – med høye anleggsgjerder og stadige omveier under midlertidige ståloverbygg og underganger.
Det er mange hensyn som skal tas når det bygges i en storby som er plent nødt til å holde koken for at britisk, og for så vidt europeisk økonomi, skal gå rundt. De teknologiske løsningene må tilpasses den tett befolkede byen.
Infrastrukturgiganten Alstom er en av dem som møter dette når selskapet nå starter jobben med å utstyre tunneler med skinner, kommunikasjonssystemer, energiforsyning og ventilasjonsanlegg på Crossrail.
– Vi skal drive kompleks systemintegrasjon i 42 kilometer tunnel under noen av de dyreste eiendommene i verden, sier Alstoms sjef i Storbritannia, Terence Watson, til Teknisk Ukeblad.
De mange viktige bygningene og monumentene over tunnelen har gjort at Alstom har et eget skinnesystem spesielt for Crossrail, kalt «High Attenuation Sleeper».
– Det absorberer mer av energien og fungerer som en slags pute som demper lyd og vibrasjon, sier Watson.
Crossrail passerer for eksempel under Royal Festival Hall. Konsekvensene av støy på en arena med en rekke prestisjetunge klassiske konserter vil være store.
Les også: 40, 30, 28, 17 etasjer - sjekk høyhusene som står i kø i Norge
Jakten på arbeidskraft
En annen ting er at det er utfordrende å skaffe arbeidskraft nok til de store prosjektene.
– Det er veldig hett i Londons infrastrukturbransje nå, og det er krevende å få inn de nødvendige ressursene, medgir Terence Watson i Alstom.
Crossrail og de mange kontraktørene henter derfor folk fra kontinentet.
– Prosjektlederen selv er britisk, men vi har en miks av ledende ingeniører fra hele verden. Vi har 40 nasjonaliteter, så det kan sies å være svært internasjonalt, sier Crossrail-sjef Terry Morgan til Teknisk Ukeblad.
Det er også viktig at de tusenvis av fagfolkene ikke bare «forsvinner» når Crossrail åpnes i 2017.
– Vi har et mål om å dyrke frem flere egne folk. Vi forsøker å skape kontinuitet, sier han.
Når Crossrail er ferdig, gjelder det å være klar med neste store prosjekt så kompetansen blir værende i landet.
– Vi har lært fra hvordan man gjør det i Frankrike og Tyskland, der man legger planer fra det ene prosjektet til det andre, sier Morgan.
Lobby for London
Det finnes imidlertid andre farer som gjør at de mange storsatsingene mot 2050 kan spore av. Infrastrukturutbyggingene i London vil koste svimlende summer.
I tillegg til bane, vann- og avløp og nye boliger kommer diskusjonen om en ny hovedflyplass. Heathrow nærmer seg bristepunktet, og verken Gatwick, Stanstead eller City er en verdensby verdig.
Den mye omtalte «Airport Commission» vil snart komme med sin endelige konklusjon om hvor den nye hovedflyplassen bør ligge. Det som er sikkert, er at det vil koste statlige kroner.
Utenfor hovedstaden er oppfatningen at London allerede tar for seg for mye av den statlige kaka. Professor Tony Travers ved London School of Economics (LSE) tror at hovedstaden selv må betale for de store infrastrukturprosjektene som må til for at byen skal beholde sin status som verdensby.
Prosjekter i andre deler av Storbritannia, blant annet den planlagte lyntogstrekningen High Speed 2 nordover, vil suge til seg ressurser. Og nå i mai er det valg.
– Det finnes ikke et nasjonalistparti for London, med politikere som kjemper for London på tvers av de politiske skillelinjene, sier han.
London har bestemt seg for å bygge oppfølgeren til Crossrail – nemlig Crossrail 2. De ønsker også forlenge noen av metrolinjene sine, som Northern Line og Bakerloo Line.
– Det er krevende å levere slike megaprosjekter. Hvis London skal takle en vekst i befolkningen fra seks millioner til ti millioner, må vi definitivt sørge for at alle kandidater går sammen og jobber for London, slik at byen ikke blir holdt utenfor nå etter valget, sier Travers.
Da må det kanskje mer til enn at mannen som markerte «The Final Push» for Crossrail-tunnelen, borgermester Boris Johnson, er en av kandidatene til det britiske parlamentet.
Les også: Italienere og spanjoler skal bore Follobanen med tunnelboremaskin
Prosjektene
Dette er prosjektene som skal sikre Londons posisjon som verdensmetropol.
Crossrail
Crossrail er for tiden Europas største byggeprosjekt. Den nye banen fra øst til vest vil øke kollektivkapasiteten med ti prosent og kutte reisetiden betydelig.
Eksempelvis vil reisetiden fra Heathrow til City of London (Liverpool Street) bli redusert fra 55 minutter til 32 minutter.
Banen vil åpne i 2018, og gjøre at mer enn 1,5 millioner mennesker kommer innenfor 45 minutters reisetid til det sentrale London.
Åtte tunnelboremaskiner borer til sammen 42 kilometer med tunnel under Londons gater.
– Vi nærmer oss slutten på tunnelarbeidene og er i rute, men vi må fortsatt stå på for å sluttføre arbeidene med systemene som skal inn i tunnelene. Vi må sørge for at vi ikke bruker opp buffertiden vi har, slik at vi rekker å teste systemene innenfor tidsfristen, sier Crossrail-sjef Terry Morgan.
I tillegg til byggingen av Crossrail moderniseres den eksisterende metroen. Nye signalanlegg, stasjoner, skinner og vogner skal øke kapasiteten med 30 prosent.
Les også: Den flytende byen skal romme tre fjell og 50.000 innbyggere
Crossrail 2
London er på langt nær ferdig med Crossrail, men byens borgermester har allerede bestemt seg for at det trengs en Crossrail 2 innen 2030. Og det er ikke snakk om en svak oppfølger.
Banen, som i så fall skal gå fra sørvest til nordøst, vil bli lengre og vel så hektisk som sin forgjenger.
– Vi vil investere i infrastruktur de neste 35 årene på en måte som vi ikke har gjort de siste 35 årene, sier den forholdsvis nyutnevnte Crossrail 2-sjefen, Michele Dix.
Byggingen av Crossrail og forbedringen av dagens metrolinjer vil kunne ta unna trafikkøkningen de nærmeste årene. Men befolkningstallet i Stor-London vil vokse med 20 prosent frem mot 2030-tallet. Uten Crossrail 2 vil trengselen være langt større enn i dag, ifølge Dix.
Nylig «godkjente» transportdepartementet den foreslåtte ruta for Crossrail 2, slik at arealene forbeholdes den kommende banen, og at ikke andre utviklingsprosjekter legger beslag på disse.
Les også: Vil bygge motorvei fra London til New York
Thames Tideway Tunnel
Tunnelboremaskinene har hektiske dager i London. Snart starter de arbeidet med denne 25 kilometer lange avløpstunnelen som skal hindre utslipp til Themsen. Tunnelen vil være 7,3 meter i diameter og ha en kapasitet på 1,6 millioner kubikkmeter.
Tunnelen vil starte 30 meter under bakken helt vest i London, for gradvis å gå en meter dypere per 750 meter, og til slutt ende 66 meter under bakkenivå helt øst i byen.
Ved Abbey Mills pumpestasjon i Øst-London vil avløpsvannet gå over i den nybygde Lee-tunnelen som vil ta med seg vannet videre til det gigantiske kloakkanlegget Beckton Sewage Treatment Works.
Prislappen er svimlende 50 milliarder kroner, og tunnelen er planlagt åpnet i 2023.
Se løsningene: Se Københavns nye bydel
Boligbygging
Boligprisene i London har steget voldsomt de siste årene, og flere av bydelene hvor det tidligere var relativt lave leiepriser, er nå i ferd med å bli tatt over av mer pengesterke folk.
I en undersøkelse fra konsulentene Turner & Townsend og London First svarer nesten halvparten av arbeidstagerne i byen at de vil vurdere å finne seg jobb andre steder enn i hovedstaden, dersom boligprisene fortsetter å øke i samme tempo.
Rapporten sier at det er bygget altfor få boliger i London, og at boligprisdrevet «hjerneflukt» kan true fortsatt økonomisk vekst.
«London Infrastructure Plan 2050» sier at det må bygges 1,5 millioner boliger i løpet av de neste 35 årene. I planen er det særlig områdene i Øst-London som pekes ut som bydeler der det kan og bør bygges.
Det har vært bygget ut intenst i disse delene av byen, men planen legger opp til at dette bare er starten på et langt løp.
Les også: Nye, bredere, flytog får en toppfart på 250 km/t
Hovedflyplass
Kapasiteten til Heathrow er så å si sprengt, og passasjerene på Londons viktigste flyplass er plaget av stadige forsinkelser.
Det har også manglet kapasitet til å åpne direkte ruter til byer i vekstland som Kina, Brasil og Sør-Afrika. Denne sommeren kommer regjeringens «Airport Commission» med sin endelige rapport om hvordan man kan utvikle en ny internasjonal hub i London.
Den foreløpige rapporten som har vært ute på høring peker ut en ny rullebane på 3500 meter på enten Gatwick eller Heathrow som det beste alternativet.
Et tredje alternativ har vært å forlenge den ene rullebanen på Heathrow til 6000 meter.
Forslaget fra det private initiativet Heathrow Hub Ltd gjør at en og samme rullebane kan fungere som to, ved at den ene delen brukes til avganger og den andre halvdelen til ankomster.
Supersykkelveier
Sykling i London fremstår til tider som en risikosport for de spesielt interesserte der det slalåmkjøres mellom røde dobbeltdekkere.
Det skjer imidlertid ting. Noen av byens mest travle kryss blir nå bygget om for å legge bedre til rette for syklister og fotgjengere.
Det snakkes også om å legge om noen av de enveiskjørte kjempeveiene rundt i London sentrum til toveiskjøring. I dag er det kun de færreste syklister som våger seg ut på disse.
I «The Cycle Superhighways»-programmet planlegges også fire nye supersykkelveier, samt oppgradering av de eksisterende veiene, slik at rutene inn til sentrum blir tryggere og raskere.
Les også: Verken Jennie eller Erlend har førerkort - dette ble løsningen
