Moderasjonslinja, heter det når arbeidsplasser skal reddes.
Men moderasjonen er ikke likt fordelt i befolkningen, viser tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).
Har mest, får mest
TBUs siste rapport inkluderer lønnstall for befolkningens ulike inntektsgrupper i perioden 1997 til og med 2006.
Tallene viser at tiendedelen med høyest årslønn, har hatt desidert høyest lønnsvekst i løpet av disse ti årene. Denne gruppa fikk 60,6 prosent høyere lønn i perioden.
Les også: - Vi betaler for de andre
Den nest best betalte tiendedelen fikk til sammenligning 55,5 prosent høyere lønn, mens den dårligst betalte tiendedelen "kun" fikk 39,9 prosent høyere lønn.
Trenden er krystallklar: Den totale lønnsveksten øker suksessivt med årslønna. Det gjelder også innenfor den best betalte tiendedelen.
Jo mer du tjener, jo større lønnstillegg får du.
Tjener høytlønte
Roger Bjørnstad, forskningsleder i Statistisk sentralbyrås avdeling for makroøkonomi, er overrasket over utviklingen.
– Dette er slående tall. Nå er det ingen tvil om at lønnsforskjellene i Norge har økt. Inntektsveksten for de høyest lønte har tradisjonelt vært god fordi denne gruppa har høye kapitalinntekter, for eksempel aksjegevinster og utbytte. Disse tallene inkluderer ikke kapitalinntekter, og viser derfor at selve lønnsveksten har vært best for de best betalte, sier han.
– Hva skyldes dette?
– De økte lønnsforskjellene har kommet i alle sektorer av økonomien. Det viser økt etterspørsel etter arbeidskraft med høy kompetanse, som også andre vestlige land har opplevd. Lønnsforskjellene øker til tross for fokus på likelønn og kronetillegg i de sentrale tarifforhandlingene. Tallene bekrefter at det er de med høyest lønn som i stor grad får det som settes av til lokale forhandlinger. De tjener mest på individuell lønnsdannelse, sier forskeren.
I en rekke vestlige land har etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft økt de siste ti årene. På kontinentet har det bidratt til økt ledighet for folk med lav utdanning.
Mismatch
– I Storbritannia, Canada og USA har det derimot ført til økte lønnsforskjeller. Det har inntil nylig ikke skjedd i Norge. Vi har klart å holde et høyt lønnsnivå for lavt utdannete fordi vi har klart å øke kompetansen i arbeidsstokken i tråd med økt etterspørsel etter kompetanse. Dette er en hyllest til det norske utdanningssystemet, sier han og legger til:
– Men disse tallene indikerer at utdanningssystemet de siste årene ikke har klart å holde tritt med den økende etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft, sier han.
– Hva med de sterke norske fagforeningene?
– Kritikerne av det norske systemet mener at Norges rigide lønnsstruktur virker hemmende på økonomisk vekst. Historien tyder imidlertid på at det tvert imot kan ha bidratt til å øke den økonomiske veksten. Vi kan ha oppnådd høy vekst ved å trosse markedskreftene på et nasjonalt plan. Markedskreftene vinner når det oppstår ubalanser i arbeidsmarkedet, og de økte lønnsforskjellene tyder på at markedskreftene her har vunnet i en periode, sier Bjørnstad.
Gode tider
Pål Schøne, forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, peker på flere av de samme tingene som Bjørnstad.
– For det første har vi hatt konjunkturoppgang i denne perioden. I det stramme arbeidsmarkedet er nok etterspørselen størst etter de som er høyest oppe i lønnshierarkiet, noe som øker lønna ytterligere. En annen årsak er at lønnsdannelsen er også blitt mer desentralisert med mer bruk av lokale lønnsforhandlinger, som særlig kommer høytlønte til gode, sier han.
Han viser også til større etterspørsel etter ansatte som kan mer enn rutinearbeid.
– Beslutningene i arbeidslivet tas ikke lenger bare av sjefene. Det betyr økende etterspørsel etter folk med autonom kompetanse, altså høyt utdannete mennesker som ikke trenger å bli fortalt hva de skal gjøre. Den teknologiske utviklingen stiller dessuten krav til ny kompetanse, for eksempel innen IT. Disse faktorene bidrar til god lønnsvekst, sier Schøne.
