Lærerne fikk sitt lønnsløft for noen år siden.
Andre lavtlønte grupper jobber kontinuerlig for å å få tariffestet høyere lønn.
Skillet
Lønnsekspert Geir Høgsnes, som til daglig er leder ved Universitetet i Oslos institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, mener kampen er fåfengt.
- Vi vil få en lønnsmessig utjevning mellom ulike yrkesgrupper i offentlig sektor, men ikke mellom offentlig og privat sektor. Lønnsforskjellene mellom folk fra samme yrkesgruppe, som bioingeniører, sykepleiere og andre sammenliknbare grupper, vil i stedet øke, sier han.
Ansatte i privat sektor kan glede seg over markante lønnshopp, mens kollegene i offentlig sektor får mindre lønnsøkninger i årene som kommer.
Lokalt
- Det skyldes at arbeidsgivere i offentlig sektor, som ofte er staten, har kontroll med lønnsutviklingen. De kan sikre seg at ingen stikker av lønnsmessig. I privat sektor, der mye av lønnsdanningen skjer gjennom lokale forhandlinger, er lønnsutviklingen i totalt mye bedre, sier han.
Alle får ikke det samme, men i gjennomsnitt får alle litt mer enn de ellers ville fått.
- All forskning viser at forhandlinger lokalt i bedriftene gir høyest lønnsnivå for de ansatte, sier Høgsnes.
Gry Andersen, leder ved NITO Bioingeniørfaglig institutt, bekrefter at bioingeniørene henger etter.
Balanse
- Bioingeniørene som jobber i helsetjenestene, kommer dårlig ut sammenlignet med ingeniører i andre bransjer. NITOs politikk er lokale forhandlinger. Men ut fra det vi har sett fra arbeidsgiversiden innen spesialisthelsetjenesten, virker det som det er manglende kunnskap om og vilje til lokale forhandlinger, sier hun.
I dag er det stor mangel på ingeniører, noe som presser lønningene oppover. Men mangelen omfatter ikke bioingeniører.
- Nå har vi balanse i Norge mellom tilbud og etterspørsel. Det er få registerte arbeidsledige bioingeniører - faktisk færre enn 50 - men det er vanskelig å få faste stillinger og fulltidsstillinger, sier Andersen.
