Tre år etter oppstarten melder IT-bedriften Esmart Systems i Halden at de er i gang med løsninger som fremskriver fremtidig behov for strømkapasitet.
Det betyr at de har svaret på spørsmålet mange har stilt seg:
Hvordan skal investeringer på 10 milliarder kroner i smarte nett og automatiske målesystemer (AMS) bli lønnsomt?
Nå er Esmart Systems en av seks nominerte til Norwegian Tech Awards 2015.
Teknisk Ukeblads teknologipris deles ut til en aktør som har funnet en god ingeniørmessig løsning eller gjennombrudd på et teknologisk eller samfunnsmessig problem (se faktaboks). Les om de som har vunnet prisen før Her er de tidligere vinnerne .
Les også: Skal bytte 630.000 strømmålere i Oslo, Akershus og Østfold
Smarte målere
Fra 2019 skal alle husstander være utstyrt med såkalte smarte målere som automatisk rapporterer inn strømforbruket flere ganger i døgnet.
De første forsøkene med dette ga ikke annen effekt enn mer presise strømregninger.
Den egentlige gevinsten ligger i å kunne bruke strømmen mer rasjonelt og dermed slippe å bygge ut kapasitet basert på å takle de største effekt-toppene.
Les også:
Analytics
Flere aktører jobber med løsninger på dette, og Esmart har kommet i mål.
– Vi har laget en fullstendig og ekte analyseløsning basert på tingenes internett og big data som er oppe og kjører. Det betyr at vi kan håndtere nærmest ubegrensede mengder med data fra alle slags sensorer, som smarte målere, termostater og husholdningsutstyr som er koblet til nettet, sier Knut Johansen, administrerende direktør og gründer av Esmart Systems.
Det gjør det mulig å fremskrive, eller predikere, hvor mye strøm et område kommer til å trenge. På fagspråket kalles det lastprediksjoner.
Og strømbruken kan styres ved å koble ut og inn utstyr som krever mye effekt, såkalt laststyring.
– Her predikerer vi flaskehalser i nettet og setter inn tiltak for å unngå kapasitetsproblemer ved hjelp av laststyring, sier Johansen.
Les gjerne: Kraftbransjen stoler ikke på moderne IT
Kunstig intelligens
Kunstig intelligens er grunnlaget for løsningen, som kalles Connected Grid.
– Vi kjører selvlærende algoritmer, slik at prediksjonene hele tiden skal bli bedre, forklarer Esmart-sjefen.
Utviklingsarbeidet er gjort i eget hus, men i tett samarbeid med cloud-eksperter ved Microsofts utviklingsavdelinger i USA.
Connected Grid benytter flere av egenskapene som Microsofts skyplattform Azure har for big data.
– Dette er en fullstendig ny arkitektur, og vår programvare er laget fra starten av på denne arkitekturen. Dette betyr at vi unngår hybridløsninger hvor gammel programvare drar ned effektiviteten fordi denne ikke er tilpasset denne nye big data-arkitekturen.
Les: Norske nettselskap er enige: AMS utgjør en risiko for datasikkerheten
Store penger å spare
Første driftssentral med Esmart-løsningen startet opp i Fredrikstad i høst. Her overvåkes forsyningen til 90.000 strømkunder i Østfold, Buskerud, Akershus og Hordaland under paraplyen til Fredrikstad Energi AS.
Så langt er selve prediksjonsløsningen kun kjørt skarpt på 8000 målere i pilotområdet Hvaler.
– Det må vel større skala til for å vite at dette fungerer?
– Løsningen er ekstremt elastisk, så det spiller ingen rolle om den håndterer 8000 eller 3 millioner strømmålere. Vi har kjørt tester med større mengder med godt resultat, selv om det ikke har vært skarpt, svarer Johansen.
Han ser at Connected Grid bidrar til å dempe de største belastningene i nettet.
– Dermed kan investeringene i mer kapasitet reduseres, og det er her det er store penger å spare, sier Johansen til TU.
Les også: Løpende informasjon kan redusere kraftforbruket med 11 prosent
Nye bruksområder
Ett av de neste skrittene vil være å involvere helt andre aktører i samfunnet, som teknisk og helse i kommunene.
– Vi kan håndtere vannforsyning på samme måte som strømmen, så lenge det er målerdata å hente. Da er det for eksempel mulig å koble dette mot hjemmesykepleien, som får en automatisk alarm hvis en pasient bryter rutinen og bruker noe vann de første par timene på morgenkvisten. Det kan være tegn på sykdom eller et fall, illustrerer Johansen.
Connected Grid har skapt nysgjerrighet flere steder i verden. Esmart får henvendelser fra Australia, Canada, Finland, Polen, Tyskland og Storbritannia. Konkret er det inngått kontrakt med den franske kraft-giganten EDF.
– Hvor mange målere vil være koblet på en slik løsning etter hvert som AMS blir bygget ut?
– I Norge vil det være ca. 2,6 millioner målere tilgjengelig. Utenfor landet er det vanskelig å tallfeste – svært mange land i Europa, i Asia og USA ruller ut slike målere i stor skala, så vi snakker om flere hundre millioner i løpet av noen få år, mener Esmart-sjefen.
Les også: Energi Norge refser egne medlemmer for å være lite innovative
NVE: Må takle data
Hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er man varsom med å vurdere ulike leverandører mot hverandre.
– Men vi heier på alle som bidrar med nye løsninger for å modernisere nettutviklingen og kraftsystemet, sier seksjonssjef for sluttbrukermarkedet Heidi Kvalvåg.
– De smarte målerne og instrumentering av større deler av nettet gir nettselskapene tilgang til mye mer data med finere oppløsning enn før. Da er det viktig at de gjør bruk av den informasjonen som ligger i den datamengden. Og Connected Grid er et eksempel på et nytt verktøy som bidrar til nettopp det, sier Kvalvåg når TU ber om en vurdering.
Les gjerne: Milliard-avtale til norsk IT-driftselskap
Trenger automatisering
Hun peker også på et utviklingstrekk der forbruket av strøm endrer seg. Mer presist tar vi ut stadig mer effekt - vi bruker mer strøm ad gangen. Å lade bilen trekker mye strøm.
Samtidig er produksjonen i endring. Mye av den nye produksjonen som er under utvikling, er fornybar og ikke regulerbar, som det heter.
Dette kan illustreres ved småkraft uten magasinkapasitet som produserer vannkraften når det er vann. Eller vindkraft som produserer når det blåser og ikke nødvendigvis når du plugger i elbilen.
En slik utvikling vil kreve store investeringer i nett for å ta unna effekt-toppene og håndtere mer sammensatt produksjon.
– Her må det automatiserte prosesser til for å utnytte kapasiteten i nettet bedre - og dermed spare nettinvesteringer. Her kommer Esmart inn med svært relevant teknologi til rett tid, sier Kvalvåg.
Les også: Da kundene måtte betale for effekt i stedet for forbruk, gikk strømforbruket ned med 20 prosent
