BARCELONA: Går det som Wireless Gigabit Alliance tror, så kan du om noen år surfe rundt med en hastighet på 4,6 Gbit/s. Og 7 Gbit/s er neste skritt. I det minste mellom ruteren og deg. Når mange er koblet til den samme ruteren, som på store arrangementer, gir teknologien mest mening.
En industrigruppe med rundt 50 aktører - deriblant giganter som Intel, Qualcomm, Dell og Broadcom - har jobbet sammen i fire år for å ta frem nye standarder.
Nå er arbeidet kommet så langt at de første såkalte prestandard-produktene har sett dagens lys.
Om fire måneder fusjonerer alliansen sammen med Wi-Fi Alliance. Snart blir dette en av de mange wifi-variantene.
Les også: Super-wifi rekker mange kilometer
60 GHz
Det nye superbredbåndet vil utnytte det ulisensierte frekvensbåndet rundt 60 GHz. Her er det ni deilige gigahertz som alle kan benytte og det er det eneste som er ledig over 5 GHz, som benyttes til wifi.
Inntil for 15 år siden var dette et lisensiert frekvensbånd, men det var ikke i bruk så det ble frigjort. Disse frekvensene kan ikke benyttes til lange overføringer fordi oksygenmolekyler demper signalene, men på korte distanser er det utmerket.
Båndet benyttes også i rommet til kommunikasjon mellom satellitter.
Slike høye frekvenser kan ikke stråle i alle retninger slik som med vanlig wifi. Da ville det kreve en enorm signalstyrke for å rekke frem til brukerne.
– I stedet retter vi inn stålene mellom ruteren og enheten med en teknikk som kalles stråleforming. På den måten kan vi punktbelyse PC-er mobiler og andre enheter omtrent som med en lommelykt. Det gjør at selv slike frekvenser har den samme rekkevidden som med wifi på 2,4 og 5 GHz.
– Samtidig oppnår vi at enhetene ikke forstyrrer hverandre slik som de gjør i et rom med mange vanlige wifi-brukere. Det er en fantastisk fordel for all slags forbrukerelektronikk. Det brukerne selvfølgelig vil merke mest er at systemet har 25 ganger mer kapasitet enn i dag, sier Ali S. Sadri, som er leder i Intels Mobile Group og formann i Wireless Gigabit Alliance.
Les også: Dette blir årets viktigste teknologitrender
Mer enn surfing
– Dette handler ikke bare om å få raskere bredbånd. Det handler om å bli kvitt alle kablene vi bruker. Med så voldsom bitrate kan vi gjøre alt trådløst. Vi kan kvitte oss med kabler til skjermene, til TV-en, til USB, PCIe og SD-kort. Alle disse protokollene kan vi knytte sammen trådløst, sier Sadri.
Thomas Jelle er daglig leder i Trådløse Trondheim og universitetslektor ved Institutt for telematikk ved NTNU. Han tror også den nye standarden kan være en god måte å knytte sammen forskjellige enheter på.
- Dette vil være veldig bra på kapasitet. Siden det er retningsbestemt, vil det også kunne være veldig energieffektivt og strømgjerrig. Det vil fungere veldig bra til å synkronisere PC, TV, telefoner og andre duppeditter, men det er først og fremst en kommunikasjonsmetode som egner seg på kort hold, sier han til Teknisk Ukeblad.
- Ingen revolusjon
Jelle er imidlertid klar på at den nye standarden også har sine begrensninger.
- Ulempen med å ta i bruk frekvenser som ligger så høyt oppe, er at rekkevidden vil bli veldig begrenset. Det vil nok fungere i stua, men om det vil fungere oppe på soverommet i andre etasje, er jeg veldig usikker på, sier han.
Jelle mener også at selv om den teoretiske topphastigheten skal ligge på 4,6 Gbit/s, vil den reelle hastigheten antakelig være mye lavere, kanskje helt ned mot 1 Gbit/s. Selv om dette naturligvis er langt raskere enn det dagens mest utbredte standarder kan by på, er det ikke nødvendigvis noen revolusjon, sier han.
- Jeg tenker at det ikke på noen måte er noen revolusjon. Det som er mest brukt i hjemmet i dag er 54 Mbit/s. En annen standard gir 300 Mbit/s. I disse dager lanseres også standarden 802.11ac, som skal gi rundt 1 Gbit/s. Denne opererer på 5 Gigahertz, går gjennom vegger, og kan fortsatt nå et stykke. Alt dette er teknologier som finnes idag eller er veldig nær.
Les også:
Telefonteknologi endrer bilene
