– Jeg kom fra Paris i går og var ikke hjemme før midnatt. Da var jeg ikke på jobb før kvart over fem i dag. Jeg pleier å være på plass før klokka fem.
Hans Christen Rønnevik er nærmest for en legende å regne i oljebransjen.
Med forarbeidene til en solid knippe spektakulære funn på norsk sokkel, blir han sett på som hjernen bak Edvard Grieg-feltet som igjen førte til funnet av det som skal «redde» norsk økonomi og sysselsetting fremover: Johan Sverdrup.
Les også: To friske milliarder og et knippe ringrever holdt ikke for oljemyndighetene
– Vil gå ned til åtte timer dagen
I tillegg har Rønnevik og teamet gjort funn som har tent håpet om nye utbygginger i Barentshavet: Gohta og Alta.
Men Lundins letesjef har vært med på mye mer. Fredag fylte han 70 år, og slutter i sin faste stilling i Lundin. Nå skal han være konsulent for selskapet.
– Jeg håper jeg kan gå ned til åtte timer om dagen nå. Jo mindre tid man har igjen, jo mer intenst må du leve, sier Rønnevik til Teknisk Ukeblad.
Han forteller at han nå har kommet i en situasjon der han ønsker å ha mer fleksibilitet i livet.
– I tillegg har jeg jo blitt 70 år. Det er jo i og for seg bare en fysisk alder. Den psykiske alderen er fremdeles mye lavere, sier han.
Plattformsjefen fikk nok: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier
Det første ressursestimatet
Det er lite av historien på norsk sokkel Rønnevik ikke har fått med seg. Etter å ha studert frem til starten av 70-tallet, startet han på oljekontoret i Industridepartementet i 1972.
– Jeg var den første som laget totalestimat av ressursene på norsk sokkel. Det gjorde jeg i forbindelse med Oljedirektoratets første perspektivanalyse. Da vi planla fjerde konsesjonsrunde hadde vi kartlagt Troll-feltet, Gullfaks, Oseberg og Snorre.
Han mener at dette er blant de største tingene som har skjedd på sokkelen – og en av de viktigste tingene han selv har vært med på som geolog.
– Dette er nok blant de viktigste tingene som har skjedd. Det hadde vært en skuffende tredjerunde, så vi hadde litt press på oss. Det å være med på at Troll-feltets flatspot var en gass-olje-kontakt var utrolig interessant, sier han.
Les også: IT-legenden holdt ut pensjonistlivet i bare 2 uker
Babysvømming
Rønnevik har i tillegg vært med på en rekke andre viktige saker på administrasjonssiden i Norge.
– Jeg var med på unitiseringsforhandlingene på Frigg og jeg vurderte Albuskjell. Jeg lagde nummereringssystem for blokknumrene nord for 62. breddegrad. Det var ingen som kunne lære oss noe her. Sånn sett var det en slags gründerperiode, forklarer han.
– Vi følte at vi skulle bygge opp en norsk oljeforvaltning og en norsk oljeindustri. Det skapte et sug i oss. At OD fikk operative oppgaver med å samle inn seismikk var for eksempel svært viktig.
Rønnevik peker på at de planla alle konsesjonsrunder og tegnet opp blokkene – noe som gjorde at de fort fikk veldig voksne oppgaver.
– Det var en form for babysvømming. Enten lærte du deg å svømme i systemet, eller så druknet du.
Les også: Oljekrisen har gjort at antall oljegründere har eksplodert
Et pek mot Utsirahøyden
Rønnevik forteller for øvrig at det mest sannsynlig er én ting kun han har gjort i Norge – og det er å oppfylle arbeidsforpliktelsene i en lisens, som følger med det å bli rettighetshaver på sokkelen. Det spesielle var at det var Rønnevik selv som utarbeidet forpliktelsene da han jobbet for Oljedirektoratet.
– Det siste jeg gjorde i OD var å skrive arbeidsprogrammet for blokk 34/7. Så gikk jeg til Saga. Ett år etter skulle jeg oppfylle mitt eget arbeidsprogram. Jeg er nok den eneste som har hatt den posisjonen, flirer han.
Etter perioden i Saga ble DNO i Norge etablert – og mesteparten av DNOs eierandeler fulgte med videre til Lundin.
– Vi endte fem-seks personer med på lasset og ble gitt oppgaven med å videreføre og bygge dette videre, samt forvalte porteføljen. Det var stort sett Alvhei/Volund som var hovedingrediensen, pluss lisens 167 med Verdande-funnet.
– Verdande var viktig, rett og slett fordi funnet pekte videre inn mot Utsirahøyden, sier Rønnevik.
Les også: Sparkede ingeniører truer med rettssak. Får to årslønner for å trekke saken
Kryptert telex og logging i posten
Etter at Lundin Norway ble formet begynte oljeeventyret på Utsirahøyden å manifestere seg.
– Vi fant Luno (Edvard Grieg) i 2007. Det er 40 år etter at den første brønnen på Utsirahøyden ble boret. Hadde man hatt et litt større perspektiv den gang, burde det ha vært mulig finne å Sverdrup tidligere. Dette gjelder hele høyden.
– I teorien kunne Sverdrup og Edvard Grieg vært de første store funnene på norsk sokkel, sier han.
– Er det rart at ikke Sverdrup og de andre funnene på Utsirahøyden ble funnet tidligere?
– Nei, for så vidt ikke. Vi sitter på en mye større fleksibilitet i dag. Vi har mer bakgrunnsstoff, vi sitter på 3D-seismikk og vi har online informasjon. Tidligere fikk vi data på krypterte telexer. Logging var noe som kom i posten lenge etter. Nå har vi det online.
– Men basiskonseptene bak det geologiske er nøyaktig det samme nå som for 50 år siden. Måten man jobber på nå, gjør at vi kan ta beslutninger på et bedre grunnlag mye fortere, sier han.
Les også: I krisetider går alt mye raskere. Forrige uke satte Statoil fartsrekord
– Fremtiden ligger i det ukjente
Han forklarer at de i Lundin har utviklet en filosofi på hvordan man skaper ny kunnskap.
– Det er ikke bare å lære seg det som er kjent. Skal du komme deg videre må du vite hva som er kjent, men fremtiden ligger alltid i det ukjente, i det implisitte domenet.
Han forteller at man som geolog vet at hver eneste brønn kommer med en overraskelse.
– Det dreier seg om å avdekke kontinuerlig hvordan virkeligheten ser ut. Det dreier seg alltid om fakta, ikke hva flertallet tror og mener. Når man kjenner til hele norsk oljehistorie, så vet man også hvor mange tilfeldigheter som ligger bak suksessen.
– Man skriver ofte en historie som er mer gloriøs enn hva det egentlig var når man fant noe, sier han.
– Et crescendo
Han peker videre på at Sverdrup ikke var det første store gjennombruddet de var med på.
– Det er ikke tvil om at da vi gjorde Grieg-funnet og satt det i kontekst, og så at den gamle 265-lisensen ble levert tilbake, så øynet vi en mulighet vi ikke hadde trodd skulle åpne seg.
– Da vi fikk tildelt operatørskap på lisens 501 så var jo det et crescendo. Da satt vi tre-fire geologer og jobbet som et team. Vi måtte ha noen midtbanespillere for å være kreative, og noen som kunne sette ballen i mål.
Les også: Han ba kompisene i oljebransjen om en gründer-idé. Dette ble resultatet
– Slipper å spille snill gutt
Hans Christen Rønnevik sier til Teknisk Ukeblad at når han nå har bikket 70, ønsker han å kunne sette inn fullt og helt fokus på de positive prosessene i jobben hans.
– Jeg vil helst kun jobbe med de skapende elementene og litt mindre administrasjon. Jeg har vært flink til å delegere administrative oppgaver til folk som har gjort det før.
– Så det å sitte på ørkesløse møter, være stille og spille snill gutt, det slipper jeg nå. Nå kan jeg gå rett på sak og jobbe med det jeg skal. I leteavdelingen har vi hatt et slags kontinuerlig dialogseminar så godt som uten møter. Da slipper vi å gjenskape forenklede bilder av det vi driver med.
– Den direktheten mener jeg er viktig, sier han.
Han tror muligens også den nye tilværelsen åpner opp noen muligheter for å tilbringe tid i huset han og kona har i Spania – eventuelt i huset på Vestlandet.
– Vi har et hus rett nord for Mongstad. Så da kan jeg sitte der og se på flammen fra Edvard Grieg-oljen. Kanskje også Sverdrup-oljen. Om jeg lever så lenge.
Les også: Skal unngå kritiske feil: Her leker Sverdrup-ingeniørene hviskeleken
