HJELMELAND: – At Lyse skal få gå frem som de gjør er egentlig helt utrolig. Pengene skal ligge igjen på gårdene her på Ryfylke, ikke gå til Stavanger, sier Øyvind Ullestad, bonde i Hjelmeland kommune i Ryfylke utenfor Stavanger.
Småkraft
Han og to naboer, Reidar Helmikstøl og Arne Ritland, forsøker på hver sin kant å få i gang småkraftverk, men møter veggen hos Lyse Energi, som heller vil bygge ut i egen regi enn å slippe til andre kraftprodusenter i egen bakgård.
For Ullestad begynte kampen mot kraftgiganten Lyse i januar 2008.
Den 4. januar sendte han og fire andre grunneiere inn søknad på Ullestad kraftverk. Like etterpå ble det klart at Lyse ville bygge ut i samme vassdrag.
– Lyse hadde sett at vi hadde søkt om å få 8 MW på deres nett, og kom til NVE med et prosjekt i samme område. For 60 år siden fikk Lyse konsesjon i hovedvassdraget Årdal, uten noe krav til minstevassføring. Det har vært oppe til revisjon lenge, og nå skal de ta vårt vann fra Ullestadåna og flytte Lyngsåna, for å få til minstevassføring, sier Ullestad.
Møtte veggen hos NVE
For Ullestad betydde det at prosjektet til han og naboene møtte veggen hos NVE.
Nå skal det behandles i NVE sammen med Lyse sitt prosjekt, som etter planen skal søke konsesjon neste år. Det kan ta lang tid.
Advokater og Småkraftforeningen la press på etaten, men NVE venter på Lyses søknad.
– De har ikke avklart eierforholdene i Lyngsåna, det er jordskifte på gang og søknaden må innom Olje- og energidepartementet på veien. Jeg er redd planen til Lyse vil ta flere år, sier Ullestad.
Krangler
– Lyse skal ødelegge det siste uregulerte vannet i området, Sandvatnet, som brukes som friluftsområde. Planen er å tappe vann fra Lyngsvatn til Sandvatn for å hjelpe minstevassføringen i Årdalsvassdraget. Etter mitt syn kan dette ødelegge isforholdene i Sandvatn, sier han.
Eierne bak Ullestad kraftverk, som har avvist alle tilbud om avtaler med Småkraft, Fjellkraft og andre, har i lengre tid kranglet med kraftgiganten Lyse om størrelsen på en erstatning for tapt produksjon.
Ifølge Ullestad gjør Lyse det de kan for å senke verdien på et eventuelt kraftverk i grunneiernes regi, for å slippe billigere unna hvis selskapet må bla opp.
Krangel om erstatning
Han viser til at Lyse og Sweco beregnet Ullestad kraftverk til å koste 62 millioner kroner, 27 millioner kroner høyere enn prisene Ullestad hentet inn fra leverandører og entreprenør med erfaring fra småkraftverk.
Da reduserte også Lyse og Sweco prisen med 15 millioner kroner, men la samtidig på anleggsbidraget fra 1,5 til 5,5 millioner.
– De mener nå kraftverket vårt vil koste 55 millioner kroner, men vi har ikke sett noen dokumentasjon på tall. Håndteringen fra Lyse og Sweco er useriøs, mener Ullestad.
Ikke alene
Men Ullestad og hans fire naboer er ikke de eneste som møter motstand med sine småkraftprosjekter hos Lyse.
Arne Ritland og seks andre naboer av ham har fallretter fra Brokavannet som de også ønsket å utnytte til et kraftverk, med en samlet produksjon på 7,5 GWh.
– Lyse hadde en søknad inne i 1983, men den ble lagt på is. I 2004 sendte de en ny søknad, men de satte i gang planleggingen uten å ta kontakt med oss grunneiere. De sendte søknaden ut på høring til hele verden, men grunneierne fikk ikke høre et kløyva ord. Jeg ble gjort oppmerksom på det via en artikkel i Stavanger Aftenblad, sier Ritland.
Avvist av tingretten
Utbyggingen gjaldt Jørpeland Kraft, eid i fellesskap av Lyse Energi og Scana Steel, sin fornyelse og utvidelse av kraftproduksjonen i Jørpelandsvassdraget.
Energiselskapet ønsker å overføre vann fra Brokavatnet til Jørpelandsvassdraget. Søknaden i 2004 var en ny søknad basert på den tidligere, men omfanget var redusert.
Jørpeland Kraft ble gitt tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og fallretter. Grunneierne ble ikke enige med kraftselskapet og saken havnet i retten, men skjønnet ble avvist og grunneierne sto igjen som vinnere.
– Lyse har anket dommen til lagmannsretten, sier Ritland, som også er kritisk til at NVE ga konsesjon til Lyse. Han hevder Lyse tar vann tilsvarende 2,3 GWh fra prosjektet han og naboene holder på å planlegge, men kan kun utnytte 1,25 GWh av disse.
– De ødelegger prosjektet vårt, utbryter han.
– Lyse vil ha alt vannet selv, legger Ullestad til.
– Vil gi større inngrep
For Reidar Helmikstøl og hans naboer startet konflikten med at de ble oppringt av Lyse i 2003, som ville se på to utbyggingsalternativer.
– Vi hadde to møter med dem, og de kom med et skamtilbud. Etter noen uker ringte en fra Småkraft AS og spurte om han kunne regne på det første av de to alternativene til Lyse. Alle grunneierne, totalt ni, skrev under på tilbudet fra Småkraft, sier han.
Helmikstøl forteller at både Lyse og Småkraft kom frem til samme antall GWh, 40, men der Lyse mente det var en ulønnsom utbygging, kom Småkraft frem til at det var lønnsomt.
Småkraft begynte å jobbe med en konsesjonssøknad på Dalaåna og Nordåna kraftverk. I samme område planlegger Lyse nå å overføre vann fra nedbørfeltene i Daladalen til magasinet sitt i Lyngsvatn.
– I 2009 kom Lyse med en melding om et nytt utbyggingsprosjekt, som om Småkraft og grunneierne aldri hadde eksistert. Seks år etter kommer de med et prosjekt som vil gi større inngrep enn vårt kraftverk, sier Helmikstøl.
– Lyse tar seg til rette
– Lyse sier det vil gi 22 GWh. Vi skal produsere 44 GWh med mulighet for mer, sier han videre og legger til at lovverket er utformet slik at NVE er pliktet til å ta inn enhver melding som kommer inn.
– Det vil bli interessant å se hvilke argumenter som taler for at de skal gi konsesjon til lyse som skal produsere halvparten av energien med større inngrep, sier han.
Helmikstøl forteller at han og hans naboer har blitt møtt med en arrogant holdning fra Lyse og utsagn av typen: «Det ville vært synd om noen kom inn i Lyse sin stue og bygde ut».
– Det er ikke din stue. Det er Lyse som kommer trampende inn med store sko og tar seg til rette, svarte jeg.
Kom ikke på nett
I Hjelmeland kommune sitter en annen småkrafteier og er irritert. Olaf Pettersen fikk tillatelse til å bygge ut småkraftverk i en allerede regulert elv i 2007.
Via konsulenten sin, Mikrokraft, fikk han inntrykk fra Lyse av at det var plass på nettet og satte i gang bygging.
– Mikrokraft hadde en god dialog med Lyse. Spørsmålet var om kabelen var riktig dimensjonert. Vi fikk inntrykk av at det bare var å sette i gang. Jeg startet med gravearbeid på eget ansvar, og har investert mellom 1,5 og to millioner kroner i egenkapital. Etter å ha gravd ut tomt og trasé fikk jeg beskjed om at det ikke var plass, sier Pettersen.
Tilbud
Først fikk han beskjed om at det var nødvendig med ny overføringslinje til 7/8 millioner kroner, så viste Lyse til at transformatoren var for liten.
Da Pettersen tilbød seg å betale for ny transformator, skyldte nettselskapet på at selve bygget var for lite, og ville kreve en for omfattende ombygging. Også det mener Pettersen er feil.
– De har kommet med nye ting hele veien og lett etter vikarierende argumenter for å holde meg unna nettet, sier Pettersen. Han viser til at naboen hans har planlagt et kraftverk lenger ned i elven, og at han får akkurat samme beskjed.
– Lyse vil ha dette selv
– Hadde jeg gitt denne elven til Lyse hadde den blitt utbygd i morgen. Mitt inntrykk er at Lyse vil ha dette selv, legger han til.
Selv har han tatt kontakt med advokat, som har hjulpet ham med å legge press på Lyse, som etter hvert har gitt etter.
Nå går Lyse med på å kjøpe og installerer ny trafo med god plass for Pettersen, to andre utbyggere, og for flere som kommer i fremtiden. I tillegg er det gjort rammeavtale når det gjelder anleggsbidrag.
– Straks jeg får klarsignal, bestiller jeg turbiner. Da vil jeg være i gang om åtte måneder, sier Pettersen, som har gravd rørgate, lagt rør på deler av strekningen og satt opp kraftstasjon for egen regning.
– Lyse virker helt desperate
– Lyse virker helt desperate selv om de har bygd ut 98 prosent av ressursene, sier Bjørn Lauritzen, daglig leder i Småkraftforeningen.
– De virker helt desperate og vil ikke slippe til grunneierne. Det er litt smålig i forhold til hvor store de er. Jeg mener de burde kunne unne noen grunneiere å beholde eget vann, ikke true med ekspropriasjon, stoppe saksbehandlingen og så videre, sier han.
Han mener presset som Ullestad og hans naboer har blitt utsatt for er utilbørlig.
– At de klarte å stoppe konsesjonsbehandlingen av Ullestads prosjekt, da de sa at de kanskje kom til å komme med et prosjekt om noen år. NVE har satt Ullstad på vent i flere år i påvente av samordnet behandling. NVE har strukket seg veldig langt for å føyes Lyse. Det er et skrekkens eksempel på makt og avmakt, mener han.
Sympati med grunneiere
– Jeg føler sympati med dem. Lyse har klart å stoppe NVEs saksbehandling. Vårt inntrykk er at Lyse har bygd ut det meste i sitt eget område. Nå skal de ha smulene også. De virker helt desperate, sier Laurtizen.
Han forteller at Småkraftforeningen har blandete erfaringer med nettselskaper. Noen er negative, andre ønsker småkraften velkommen.
– Det har vært mange tak gjennom årene, men mitt inntrykk er at det de sist par årene har blitt bedre. Med et godt unntak fra Lyse, avslutter han.
