Energiparadokser var temaet for oljemessen ONS i Stavanger. Paradokser er det heller ikke mangel på i kraftbransjen.
– Når man har oppdaget et nytt gassfelt på sokkelen, ville du aldri bygget det ut uten samtidig å bygge infrastruktur som bringer gassen til markedet. Det ville vært meningsløst. Men det er jo nettopp dette som skjer i dag med den fornybare kraften fra elsertifikatmarkedet, sier Nygaard.
Bygging av mange kraftkabler til utlandet og en storstilt elektrifisering av sokkelen kunne bidratt til at kraften nådde et marked slik at CO2-utslippene fra fossil kraftproduksjon i Europa og fra petroleumsinstallasjonene gikk ned.
– Nå pøser man isteden inn kraft i et marked hvor det allerede er overproduksjon. Hva skal man bruke kraften til?, spør Nygaard.
Les også: – Elsertifikatene gir høyere strømregning
Finanskrisen ødela
Han mener problemet var at utbyggingsmålet på 26,4 TWh ble fastsatt før man hadde sett virkningene av finanskrisen og mens det ennå var et kraftunderskudd i Norge.
– Så snudde det, industri ble lagt ned og forutsetningene i det nordiske kraftmarkedet ble endret, uten at man gjør avbøtende tiltak, sier Nygaard.
I tillegg til flere kabler til utlandet etterlyser han bedre rammebetingelser for den kraftkrevende industrien for å holde kraftforbruket oppe.
Nygaard er skeptisk til nytten av elsertifikatmarkedet.
– Dette er penger du og jeg skal betale i subsidier, uten at det er behov for det. Markedet skriker ikke etter strøm.
– Nei, det er jo EU som skriker etter at Norge øker sin fornybarandel.
– Ja, og Norge også. Jeg sier ikke at jeg har alle svarene, sier Nygaard.
Les også:
– De grønne sertifikatene er som gift for kraftmarkedet
Foretrekker Enova-støtte
– Hadde det vært enklere å ha et feed-in-system, slik mange av de andre EU-landene har, der man kan styre utbyggingen ved å justere støttenivået opp og ned og slik få bedre kontroll ettersom kraftbehovet endrer seg?
– Jeg synes det fungerte forholdsvis greit med ordningen vi hadde med investeringsstøtte fra Enova. Men så sitter jeg i Enova-styret, så jeg kan ikke si noe. Men man hadde i hvert fall mer styring med det.
TU om elsertifikatene: Grønn bløff eller klimatiltak?
Kan justeres
Nygaard påpeker at han selv har vært veldig positivt innstilt til elsertifikatmarkedet.
– Men når man bare iverksetter deler av planen, og ikke sørger for at kraften når markedet, blir det feil. Situasjonen nå kan delvis unnskyldes med at ingen så at finanskrisen kom. Men det er aldri for sent å snu og si at dette hadde vi ikke tenkt på, sier Lyse-sjefen.
– Ved elsertifikatmarkedets «kontrollstasjon» i 2015 kunne man kanskje justere ned målet litt, slik at det blir lavere enn 26,4 TWh?
– Ja, man kunne justere ned ambisjonen. Men det er kanskje politisk vanskelig, man risikerer å bli beskyldt for å ikke være miljøvennlig nok. Det er kanskje tungt for politikerne å se at her burde de tenkt litt annerledes. Men det er lett å være etterpåklok, sier Nygaard.
Svin på skogen
– For kraftbransjen har ikke akkurat problematisert dette spørsmålet så mye tidligere, i prosessen som førte fram til at elsertifikatmarkedet ble opprettet?
– Nei, vi har vel våre svin på skogen vi også, sier Nygaard.
Les også:
Her får du betalt for å ha en vindmølle som nabo
Norden vil flyte over av kraft
Stat og kommuner kan tape 20 milliarder på elsertifikat
Statkraft vil endre elsertifikatmarkedet
– Skatteregler kan gi dyrere strøm
Heidi Sørensen: Angrer på å ha innført elsertifikater
