Gleden er stor hos Tore Neverås når strømmen går i Skaugdalen. Når det er mørkt hos naboen, men lyst inne i hans eget hus, brer smilet seg.
– Det er priceless, sier han.
Neverås er nemlig strømprodusent, og strømmen produseres i hans egen hage.
Det store solcellepanelet, montert utenfor huset hans i Rissa kommune i Sør-Trøndelag, ruver godt. Sammen med to vindmøller skaper det lys og varme i huset i Skaugdalen. En dal som er kjent for mye vind. I dag er det imidlertid helt blikkstille.
– Det er sjelden det er som nå, sier Tore Neverås.
Han forteller engasjert om sin store hobby, strømproduksjon. Det som i dag er en hobby, startet imidlertid av prekære grunner. Gjentatte strømbrudd da han nettopp hadde flyttet til huset i 2011, gjorde at han måtte ta noen grep.
– Jeg tror det var fire eller fem lengre strømbrudd det første året jeg bodde her, sier Neverås.
I stedet for å klage til kraftlaget, bestemte han seg for å produsere egen strøm. Det hele startet med solcellepaneler. Panelene ble bestilt i Kina og montert direkte på husveggen.
– Det er enkelt. Du trenger ikke mye kunnskap om watt, volt, like- og vekselstrøm for å komme i gang, sier Neverås.
Les Neverås' tips til hvordan man bygger sin egen energipark nederst i artikkelen.
- 1000 timer med loddebolt i kjelleren: Slik lagde han Sveriges smarteste hjem
Drømmer om å bli selvforsynt
Da solcellepanelene var montert, fortsatte han med to vindmøller. I dag produserer solcellepanelene og vindmøllene til Neverås rundt 5000 kilowattimer i året. Drømmen er en gang å bli selvforsynt med strøm.
Etter innkjøp av vindkraftutstyr og solceller har imidlertid strømtilførselen vært meget stabil.
– Nå ønsker jeg meg flere strømbrudd, ler han.
Vannkraft er det neste som står på programmet. Han har allerede kjøpt seg et peltonhjul for montering på en magnetgenerator. Den står nå klar for å utnytte vannfallet i dalsiden ikke langt fra huset.
Til daglig jobber Neverås i Siemens i Trondheim. Her jobber han med høyspent og 3D-modellering. Ikke overraskende kjører han en elbil til og fra arbeidsplassen som ligger halvannen time unna med bil og ferje.
– Jeg drar nytte av denne hobbyen på jobb og omvendt, sier han.
Tidligere var alle solcellepanelene montert på veggen på huset. Det fungerte godt. Om vinteren dro Neverås nytte av snøen, som reflekterte sollyset.
Lite vedlikehold
Selv tror Neverås at han har investert rundt 60.000 kroner i solcellepanelene og vindmøllene. Det krever lite vedlikehold, så lenge møllene er godt montert og ikke faller ned. Det blåser nemlig svært kraftig i dalen, og vindstyrker med orkan i kastene er ikke uvanlig.
– Den ene vindmøllen falt ned under et slikt vindkast den første vinteren, sier han.
Alt det tekniske vindutstyret kjøper han i USA, mens solcellepanelene hovedsakelig kjøpes i Kina.
Teknologigarasje
Inne i garasjen er all elektronikken samlet. Et stort strømskap, en rekke batterier og en stor verktøybenk fyller opp mye av plassen her inne. Neverås forklarer at han hele tiden prøver å ha det beste utstyret på markedet.
I dag bruker han permanente magnetgeneratorer (PMG), som ikke har børster. Han sier at han har prøvd ulike typer statorer siden han startet opp som strømprodusent. Statorene han bruker nå er vinklet 30 grader. Dette gir jevnere tilgang på strøm.
– De gamle var avhengige av vindkast for å komme i gang, sier han.
To likerettere gjør jobben med å fordele strømmen fra vekselstrøm til likestrøm. Han sier det er relativt høy ampere når det brukes bare 24 V. En grid inverter transformerer dette om til 230 volt. Langs med veggen står en rekke batterier som kan lagre 30 kWh, som lades opp av solcellepanelene. Når disse er fulle, slår et spenningsrelé inn og tapper batteriene.
Strømmen fra vindmøllene går til lading av batterier og grid tie inverterne. Såkalte dump loadere tar i mot og sikrer anlegget når grid tie inverterne ikke rekker å levere det som produseres av strøm. Dumploadene (varmeovner) avgir varme som går til oppvarming av garasjen.
Solcellepanelene er enkle å koble opp, ifølge Neverås.
– Det er bare å koble pluss og minus. Deretter plugges schukokontakten i veggen, sier han.
Solcellepanelene har en kapasitet på totalt 2100 watt. Hjemme hos Neverås klarer de å levere mellom 1700 og 1800 watt på det meste.
Vind og sol utfyller hverandre
Rotorene på vindmøllene i Skaugdalen har henholdsvis ni og tre blader, som er så godt som lydløse. Han prøver seg hele tiden fram med ulike rotorblader, og i garasjen har han en rotor med tre blader i aluminium. Den gir ifølge Neverås god effekt, men bråker for mye.
– De nye 5G-bladene fra Missouri Wind and Solar er helt stille, sier han.
Neverås forteller at det er en fordel å produsere strøm både fra vind og sol.
– Når det er vind så trenger du varmen inne i huset. Når det er sol, så blåser det som oftest ikke, sier han.
Strømproduksjonen på vindmøllene starter allerede på 2,7 meter per sekund, noe som er veldig lite, ifølge Neverås.
Gjør-det-selv-løsninger
Den ivrige strømprodusenten har valgt flere utradisjonelle deler under konstruksjonen av el-parken i hagen:
Da han skulle montere vindmøllene, fikk han tak i en lyktestolpe i metall og rammen til en gjødselhenger, som han sveiset sammen. Lyktestolpens nedre del er fylt med sement. Dette fungerer som motvekt når det skal utføres service på vindmølla på bakken.
Lyktestolpen er bardunert med wire, og hver wire skal tåle åtte tonn. Ledninger med LED-lys snor seg oppover wirene mot toppen.
– Dette blir Skaugdalens største juletre, sier Neverås og smiler.
- Slik gjorde han passivhuset til et smarthus: Og snart blir det et plusshus
«Lønnsom» hobby
På garasjeveggen har han også montert en solfanger som varmer opp luft. Rørene med varmluft går inn i garasjen og bidrar med varme. Selv kaller han det hele en hobby, men til forskjell fra de fleste andre hobbyer er dette noe han faktisk tjener penger på. Samtidig blir strømregningen lavere.
– Det blir rundt en 500-lapp mindre i strømregning i måneden. Hvis en ser på dette som en hobby, så er det jo ganske lønnsomt, sier han.
I tillegg faller nettleien bort på den strømmen han selv produserer.
Flere vil produsere strøm
Fagsjef for nettutbygging Jon Kristian Evjen i Trønder Energi sier de i dag har fem eller seks kunder som er såkalte plusskunder, altså kunder som produserer sin egen strøm. Samtidig er 15 på vei inn i systemet.
– Det er absolutt et voksende marked for dette, sier han.
Trønder Energi har i dag 15 testpiloter innenfor privatmarkedet. Disse produserer, bruker og selger av egen solkraft ved å installere solcellepanel på boligen sin.
Evjen sier at alle i utgangspunktet har lov til å bli plusskunder.
– Anlegg opp til fire kilowattimer kan en sette opp hvor som helst, men en må melde fra til oss, sier han.
– Hvem er det som er mest interessert i dette?
– Foreløpig er det enten de som er veldig opptatt av miljø eller de som er interessert i teknologi og duppedingser og ser at dette fungerer, sier han.
Interessen er økende, og Evjen mener lavere priser på solcelle-utstyr er en av grunnene.
– Prisene går ned fra måned til måned. Samtidig går virkningsgraden opp, og en får mer ut av lyset, sier han.
Evjen sier det har skjedd mye bare de siste to årene når det kommer til solcellepaneler. Det samme gjelder for små husholdningsvindmøller.
– Dette er veldig utbredt i Danmark, og her hjemme ser vi nå at slike vindmøller blir tilgjengelig for allmenn bruk, sier han.
Mens vi står ute på plenen mellom vindmøller og solcellepanel, forsvinner sola ned bak den skogkledde åsen i vest. En svak brumming høres fra det største panelet. Den har en egen motor som er tilkoblet en tracker som følger solas bevegelser gjennom dagen. Når sola forsvinner, går panelet tilbake fra vest mot øst for å gjøre seg klar til en ny dag med strømproduksjon i
Skaugdalen.
- Lager hydrogen i kjelleren: Slik skal Hans-Olof leve uten strøm til vinteren
Slik bygger du din egen elpark
• Start med solcellepaneler, det er det enkleste.
• Kjøp en grid-inverter som omformer vekselstrøm til likestrøm. Denne koster rundt 2000 kroner.
• Deretter er det bare å koble seg på stikkontakten i veggen med 230 volt.
• Neverås anbefaler å montere solcellene direkte på husveggen. Da får du blant annet utnyttet refleksene fra snøen vinterstid.
• En av de største kostnadene er aktuatoren, som beveger solcellepanelene etter solen (tracker). Denne har en pris på rundt 2500 kroner. Alternativet til en tracker er å kjøpe flere solcellepaneler som vinkles i tre himmelretninger.
• Hvis du vil ha større utfordringer, prøv vindmøller i tillegg. Neverås anbefaler å starte med møller som gir 300 til 400 watt. Vindmøllene må ikke monteres på hustaket.
• Den vinkelrette husveggen fungerer som en bråstopp for vinden.
• Monter vindmøllen på en mast en del meter opp da det er turbulent vind langs bakken.
• Rotorbladene må tåle høy belastning og være mulige å bøye. Blader som knekker under høy vind, kan være livsfarlige.
• Alt utstyr må være CE-merket. Ikke gå i fella ved å import fra Kina som har et CE-merke som betyr «China Export.» Utstyret må være godkjent for bruk i Norge.
• Lav spenning er veldig farlig med tanke på brann når man har høye ampereverdier. Kabler må derfor dimensjoneres etter spenning, kabellengde og forventet ampere-trekk.
• Ifølge Norsk solenergiforening ble det i 2015 installert totalt 2,45 MW solceller i Norge. Det er ti prosent mer enn i 2014, da det ble installert 2,2 MW.
• Monterer du solcellepaneler på huset ditt, kan du få tilbake 35 prosent av kostnadene. Dette forutsetter at du er tilkoblet elektrisitetsnettet gjennom en plusskundeavtale. En slik kundeordning ble obligatorisk for alle kraftselskap fra 1. juli i år. En plusskunde betaler ikke elavgift og nettleie.
- Det begynte med å huske å skru av komfyren: Nå har han et helautomatisk hjem
