Teknisk Ukeblad er på omvisning der Tjuvholmen KS reiser Astrup Fearnley-museet for moderne kunst.
Dyrere
Dagfinn Godell og Bjarne Dvärsäter, som er henholdsvis prosjektdirektør og prosjektleder i Tjuvholmen KS, kan fortelle at byggearbeidet er i rute og at de skal holde seg innenfor budsjettet på 650 millioner kroner.
– Vi bygger dyrere enn vi kunne ha gjort, fordi vi ønsker å lage et ikonbygg og har engasjert en av verdens største nålevende arkitekter, Renzo Piano. Når man gjør et sånt valg, påvirker det regningen, sier Godell, og legger til at honoraret til Piano ligger omtrent tre ganger så høyt som norsk nivå.
– Renzo Piano sier nei til 98 prosent av forespørslene. Da kan han bestemme betingelsene selv.
Imidlertid innebærer samarbeidet med Piano mer bistand på tekniske og bygningstekniske fag enn hva som er vanlig i Norge.
Dobbeltkrumt tak
Ifølge prosjektleder Bjarne Dvärsäter har samarbeidet med Piano gått bra, men det har vært tidkrevende:
– Prosjektering har pågått siden 2006. Det er uvanlig lenge. Grunnkonseptet har ikke endret seg mye, men det har vært en lang prosess å nå konklusjoner på de ulike løsningene. Man forandret utskytet på taket fra kobber og delvis glass, til helt glass. Resultatet blir en smekrere konstruksjon som utnytter materialenes muligheter maksimalt, sier Dvärsäter.
Taket har en komplisert dobbeltkrum form, med glasskiver i over to tusen varianter. Museet består av glass fra Tyrkia, limtrebjelker fra Holland, og stål fra Tsjekkia, Estland og Taiwan.
Internasjonalt
Fasaden får norsk, finsk og canadisk osp. Innvendig blir det gipsplater på veggene. Gulvene i museet blir i slipt betong, mens kontorene får parkett.
Fundamenteringen var en avansert operasjon. Den ytre delen av Tjuvholmen på 21 dekar ble for det meste produsert på en tørrdokk i Fredrikstad, og slept til Oslo i form av store elementer.
300 år
– Konstruksjoner som er i kontakt med saltvann, er utsatt for korrosjon. Den prosjekterte levetiden på konstruksjonene er 300 år, sier Godell.
– Det største problemet på den indre delen har vært å holde vannet unna byggegropa i byggeperioden. Med hensyn til bestandighet og fremdrift er det best å jobbe i en tørr byggegrop. En dykker gjør bare en syvendedel av en mann som jobber på land.
Museet skal ha en temperatur på rundt 22 grader, og en relativ fuktighet på 50 prosent. I tillegg er det lagt doble gulv og dobbelt tetting. Man har valgt døde materialer i taket for å unngå dugg på feil side.
Når det gjelder oppvarmingen av museet er ikke Dagfinn Godell helt fornøyd.
Strid med Hafslund
– All kjøling og noe oppvarming er basert på sjøvann. Vi ville gjerne gjort dette i langt større grad, men vi har en konkurrent som heter Hafslund, som har konsesjon. Det ville vært fornuftig å basere seg mer på sjøvann og varmepumper. Du putter inn en kilowatt og får ut fem.
– Hvorfor var Hafslund sinker på dette?
– Alle som selger et eller annet trenger kunder. De har bygget masse på Klemetsrud, og jeg tror ikke de har nok kunder, sier Godell.
Debatt
Informasjonssjef i Hafslund, Morten Schou, sier til Teknisk Ukeblad at utbygger og Hafslund hadde en lengre diskusjon om varmepumper på Tjuvholmen generelt.
– Utbygger vurderte om de skulle bygge en lokal varmepumpe med kjøling av miljømessige hensyn, mens vi mente at fjernvarme var et like godt alternativ.
Minst like bra
Schou legger til at utbygger heller ikke var interessert i å sette av plass til en sentral på Tjuvholmen.
– Selv om denne skulle plasseres i en kjeller ville den bli dyr, og dessuten legge beslag på et stort og kostbart areal. Konklusjonen var at dette ikke var økonomisk lønnsomt, og at fjernvarme miljømessig var et minst like godt alternativ.
