Det Norske Veritas og Kystverket anbefalte mandag regjeringen å gå inn for tildekking av ubåtvraket U-864, som fylt med en giftig kvikksølvlast ble torpedert utenfor Fedje i Hordaland i 1945.
Vrakrestene ble funnet i 2003. Men en betydelig del av vraket mangler. Da fartøyet ble torpedert av HMS Venturer i februar 1945, traff britene U-864 på midten, slik at ubåten brakk. To av delene ligger samlet, men midtdelen er ikke funnet.
– Man må prøve å finne ut mer nøyaktig hvor båten var da den ble truffet av torpedoen. Rett under det stedet er det den seksjonen ligger, sier kommandørkaptein Hans Christian Kjelstrup, som selv har bakgrunn fra ubåt.
Les også: Vil ikke heve U-864
Akterskipet fylt med luft
Han har levert en utredning til Det Norske Veritas, som grunnlag for deler av rapporten som er skrevet for Kystverket. Der skriver han at den sju meter lange midtseksjonen sannsynligvis har sunket rett ned fra stedet hvor ubåten ble truffet, mens akter- og forseksjonen fløt et stykke før de sank.
– Jeg tror ikke de har tatt hensyn til at akterskipet er fylt med luft. Det samme gjelder den forre seksjonen. De kan ha seilt ganske langt før de havnet på bunnen, sier Kjelstrup og legger til at han har tatt utgangspunkt i rapporten fra kapteinen på HMS Venturer, James Launders, som skrev at U-864 ble truffet rundt 800 meter fra der vraket ble funnet.
Han legger til at en av årsakene til at Kystverket på nytt fikk i oppdrag å vurdere heving eller tildekking av U-864 var at midtseksjonen ikke var funnet.
Vrakrester ikke funnet
– Kystverket er av den oppfatning at midtdelen er sprengt i filler, men det er ikke nok skrapdeler på bunnen til å si at midtseksjonen ligger der. Den består av lett gjenkjennbare deler, som ikke ligger noe sted blant vrakrestene, sier Kjelstrup.
Seniorkonsulent i Det Norske Veritas, Carl Erik Høy-Petersen, mener den maksimale driften for midtdelen er 70 meter, og at delene av den dermed ligger sammen med for- og akterpartiet av ubåten.
– Vi har vurdert Kjelstrups teori ut ifra strømforhold. Vår vurdering er at midtdelen ikke kan ligge et annet sted, sier han til Teknisk Ukeblad.
– Må søkes etter midtdelen
Ifølge ham forventes midtseksjonen å være blant vrakdelene som ligger ved for- og akterseksjonen og at det derfor ikke er nødvendig å øke søkeområdet.
Miljøforkjemperen Kurt Oddekalv mener at en tildekking av de to vrakdelene ikke er nok til å hindre en eventuell videre utlekking av kvikksølv på sikt, at alle vrakdeler bør hentes opp, og at det derfor må søkes etter midtdelen.
I miljøbevegelsen liker de ikke beslutningen om å la vraket ligge:
– Dersom man lar vraket ligge er det risiko for en mengde uforutsette hendelser som kan få alvorlige konsekvenser. Dersom man hever vraket vil man i hvert fall være ferdig med problemet en gang for alle, sier Marius Dalen i Bellona.
