Per-André Marum, daglig leder i hodejegerselskapet Marum Executive Search, jobber til daglig med å finne de riktige personene til ledige stillinger.
Han sukker over folks høye forventninger til lønnsnivået:
Urealistisk
– Som rådgiver må jeg jobbe med å skape en realistisk forventning som står i forhold til det markedet tilbyr, og det er ikke alltid lett. Det handler blant annet om forventninger til lønn, sier han.
– Kandidatene vil ha for mye?
– Ja, en del har etter min mening for høye forventninger. Ikke alle liker eller bryr seg om det jeg sier – inntil de har prøvet og feilet litt, sier hodejegeren.
I dagens stramme arbeidsmarked er det kamp om arbeidskraften. I dag er det arbeidstakers marked. Det øker folks krav og forventninger.
– Det er spesielt synlig i høykonjunkturen de siste to årene. Det er ikke bare snakk om høye forventninger om lønnsnivå, men også om jobbinnhold, arbeidstid og andre forhold ved en jobb, sier Marum.
Må megle
Olaf Bergesen, partner i hodejegerselskapet Orion Search International, nikker bekreftende.
– Som hodejeger inntar du en meglerrolle hvor man bidrar til å få partene til å bli enige om betingelsene. Men det er arbeidsgiveren som bestemmer størrelsen på tilbudet. Det må vi, og kandidatene, forholde oss til. Er lønnsforventningene for høye, får de rett og slett ikke jobben. På den annen side: Tilbyr arbeidsgiveren urealistisk lave tilbud, får de ikke de beste kandidatene. Disse spillereglene er uforandret, sier han.
Han merker at kandidater forventer markante lønnshopp når de bytter jobb.
– Kandidater tar som regel utgangspunkt i det de er vant til å tjene og forventer en lønnsjustering ut fra det. Særlig i IKT-sektoren merker vi at de forventer betydelige økninger for å skifte jobb for tiden. Det gjelder særlig flinke utviklere. Mitt inntrykk er at dette skjer fordi tidligere kollegaer og bekjente snakker sammen og forteller om hvor mye de har gått opp i lønn ved jobbskifte, sier Bergesen.
