Fire år er gått siden forhandlingene mellom staten og tre private eID-leverandører strandet.
Allerede den gang ventet forvaltningen utålmodig på at man skulle få plass en løsning der folk skulle kunne logge seg på offentlige tjenester på en enkel og sikker måte.
Rimeligere
Det handler om å få til en mer effektiv offentlig sektor ved å ta i bruk elektroniske verktøy.
Gjenbruk av informasjon og mer selvbetjening skal gi bedre tjenester for en rimeligere penge.
Nøkkelen
Inngangsporten er internett, mens nøkkelen er elektronisk identifisering, eID.
Ideen er at tjenestene blir mer populære hvis de er enkelt tilgjengelig.
Og det blir de hvis folk kan bruke en eID de kjenner fra før, som kodebrikken fra BankID eller kortet fra Buypass.
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har etablert ID-porten, hvor du skal kunne logge deg på med ulike typer eID.
Påske
Det siste året har Difi igjen vært i forhandlinger med de samme tre aktørene: BankID Samarbeider, Buypass og Commfides. Og nå er de kommet i mål.
Etter påske blir det avgjort hvem som inviteres til å legge sin eID-løsning i ID-porten. Det kan bli alle tre.
Hinder
Rent teknisk kan kodebrikke og tippekort tas i bruk etter ganske kort tid, men det vil ikke skje. Først skal Difi kjøre en såkalt pilot på tjenesten elektronisk resept sammen med Helsedirektoratet om en måned eller to.
– Etter at dette er evaluert, vil vi slippe de private eID-leverandørene inn på ID-porten, sier Difi-direktør hans Chr. Holte.
Ventetid
– Så det blir ikke noe skred av nettbaserte tjenester med det første?
– Det skjer nok ikke over sommeren. Mange offentlige virksomheter venter utålmodig på å komme i gang, og mangelen på en brukervennlig innloggingsløsning har vært et hinder. Nå er det i ferd med å forsvinne, men først i løpet av to–tre år vil vi se en vesentlig endring i omfanget av tjenester på høyeste sikkerhetsnivå, svarer Difi-direktøren.
Utdatert
Årsaken til at det kommer til å ta tid, er blant annet utdatert it-utstyr. Nav ivrer etter å utvide sine nettbaserte tjenester, men det svikter på maskinparken.
Etter forrige rundes sviende kritikk fra Riksrevisjonen på it-området, innrømmet Nav-direktør Tor Saglie at det kan ta fem år å oppgradere utstyr og programvare.
– Vi reviderte vår ikt-strategi i 2009. Nå i 2010 gjennomføres et omfattende arbeid for å vurdere blant annet framtidig ikt-arkitektur og etatens gjennomføringsevne for å få en robust plan.Strategien innebærer en gradvis modernisering og utskiftning av dagens fagsystemer, skriver it-direktør Nina Aulie i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Intet skred
Lysten er også stor hos Helsedirektoratet.
– Men man skal ikke vente et ras av tjenester fra første april, sier avdelingsdirektør Asbjørn Seim ved avdeling for eHelse.
Vestlandet først
Men denne gangen skal han få prøve seg først – med piloten på e-resept.
– Vi starter i Os i Hordaland, og utvider deretter til en mer bymessig kommune, forklarer Seim.
Her skal folk logge seg på «mineresepter» med oppslag mot Helseregisteret og sjekke hva slags resepter som står uavhentet og hvor mange ganger til en resept kan brukes.
Tror på stor trafikk
– Innlogging med BankID vil være en «boost» for offentlige tjenester på nettet, tror den største leverandøren.
Daglig leder Semming Austin i Bank ID Norge vil ikke utlevere sine analyser, men tror nettbaserte tjenester vil ta av når folk kan logge seg på med en løsning de kjenner fra før.
I dag er det i hovedsak MinID som brukes, og det er i prisnippet bare Skatteetaten og Lånekassen som har trafikktall av betydning.
– Med BankID tilgjengelig i ID-porten, vil det bidra til et boost for offentlige tjenester, sier han.
Nytteverdi
Hos den største konkurrenten Buypass er administrerende direktør Gunnar Lindstøl opptatt av nytteverdien av det som ligger bak ID-porten.
Selskapet er kanskje mest kjent for de elektroniske tippekortene. Buypass-løsningen er utbredt og dekker 80 prosent av alle over 18 år her i landet.
Ingen automatikk
Men god spredning betyr ikke automatisk massiv bruk av offentlige elektroniske tjenester.
– Hvis dette skal lykkes, må det offentlige følge opp med å bygge flere nyttige tjenester. Ellers vil ikke folk benytte seg av de nettbaserte tjenestene, som i neste omgang skal gi en mer kostnadseffektiv offentlig sektor, sier Lindstøl til Teknisk Ukeblad.
De største betaler mest
Hvem som skal ta regningen har vært et sentralt punkt i arbeidet med en felles påloggingsløsning.
De private leverandørene driver butikk og skal ha inntekter, men staten er ikke interessert i å sitte med alle utgiftene. Og kommunene vil holde seg unna hvis det blir for dyrt.
Uansett har det ikke vært aktuelt å ta betalt av brukerne. Da vil ingen bruke ID-porten.
Trafikken avgjør
Forretningsmodellen man har valgt er at leverandørene får betalt pr. transaksjon.
Kostnadene dekkes av de offentlige virksomhetene som tilbyr tjenester, de såkalte tjenesteeierne, og utgiftene fordeles etter hvor mye trafikk de har.
– Difi vil legge opp til en enkel og forutsigbar modell for fordeling av kostnader mellom tjenesteeierne, hvor det skilles på store og små brukere. Eventuelt blir det også en mellomkategori, målt i antall transaksjoner, forklarer Hans Christan Holte.
