NASA har kartlagt verdens vindkraftrressurser.
- Vindkraft har potensial til å stå for 10 til 15 prosent av verdens fremtidige energi, sier Paul Dimotakis ved NASAs Jet Propulsion Laboratory, til NASAs nettsider.
Forskere ved senteret hans har nemlig sett på data fra NASAs QuickSCAT-satelitter fra 2000 til 2007.
Vindkart
Satelittene bruker mikrobølger til å måle vindaktiviteten over verdens havområder, og forskerne har brukt tallene til å regne ut gjennomsnittlig hvor mye kraft som kan produseres fra en vindturbin på et gitt sted i havet.
Resultatet har blitt to «vindkart», ett for perioden juli-august og ett for desember – februar.
De største vindmønstrene forskerne har sett, er sesongmønstrene. I perioden mellom desember og februar blåser vinterstormene heftig på den nordre halvkule. Mellom juli og august er det vinter i sør, og vindene blåser sterkest der.
Les også:
Stabile vinder
På steder hvor landjorda og havet sammen skaper sterke vinder, er vindstyrken mer stabil. Dette gjelder blant annet på sydspissen av Sør-Amerika, på Tasmania, New Zealand og i California.
Viktig er også vinden som skapes av havet selv. Varme havstrømmer varmer lufta over, og når disse strømmene kolliderer med kalde havstrømmer, skaper temperaturforskjellen i lufta vindaktivitet.
Et tydelig eksempel på dette er Golfstrømmen, som strekker seg fra kysten av Amerika til Nordsjøen og Norskehavet. Der er vindene sterkere enn i havene rundt både vinter og sommer, noe som skulle gi gode forhold for såkalte offshore-vindkraftverk.
Enormt potensial
Enova gikk tidligere i år ut med en potensialstudie som viser at vindkraftverk til havs har et fysisk potensial på svimlende 14 000 TWh. Til sammenligning ligger det norske strømforbruket på rundt 120 TWh.
Slike vindkraftverk har flere fordeler i forhold til vindkraftverk på land; først og fremst har de lavere støyforurensningseffekt, og i tillegg er vindene ofte sterkere ute i havet fordi det ikke finnes verken fjell eller daler som skaper «friksjon».
Vanskelig teknologi
Ifølge NASA-forskerne har vindkraftverk i havet potensial til å gi mellom 500 og 800 watt effekt per kvadratmeter. Det er langt mer enn gjennomsnittlig solkrafteffekt på jorden, og vindkraften har i tillegg lavere kostnader per watt.
Men foreløpig er det lenge igjen før dette er et reelt storskalaalternativ.
En arbeidsgruppe i det norske Energirådet, bestående av blant andre EBL-leder Steinar Bysveen og representanter for Statnett, StatoilHydro, Statkraft og NVE, konkluderte i en rapport tidligere i år med at det norske potensialet for såkalt offshore vindkraft nok ikke vil kunne realiseres før etter 2020-2025, og da kun som en følge av økt kraftpris og reduserte anleggskostnader.
Foreløpig er nemlig bygge- og vedlikeholdskostnadene for store til at slik strøm skal være konkurransedyktig på pris. Men det er likevel håp.
- Erfaringen fra offshore olje og gass, shipping, betongindustri, kabler og fjernstyrt drift til havs vil kunne gi Norge et konkurransefortrinn som kan gjøre det mulig å bygge en ny eksportnæring, skriver arbeidsgruppa.
Les også: Statkraft satser på flytende vindkraft
