I dag kom det en ny rapport om stoffene som har utsatt regjeringens ambisiøse månelandingsprosjekt på Mongstad.
Nitraminer og nitrosaminer er kreftfarlige, og usikkerhet om helserisikoen har fått regjeringen til å utsette beslutningen om fullskala CO2-rensing på Mongstad til 2016. Avgjørelsen ble kritisert av SINTEF og Klif for ikke å ha et solid nok faglig grunnlag.
En ny rapport fra Folkehelseinstituttet om kreftfaren ved nitrosaminer og nitraminer går gjennom forskningen på området, men kommer ikke med noen fasit.
Les også: – Kan ikke ta sjansen på CO2-rensing
Luften folk puster inn
Rapporten om helseskadelige biprodukter fra aminutslipp ved CO2-fangst ble oversendt Klif fra Folkehelseinstituttet i dag. En av de viktigste konklusjonene i rapporten er forslaget om maksimalt nivå for nitrosaminer og nitraminer på 0,3 nanogram per kubikkmeter luft.
Dette nivået gjelder ikke i selve utslippene fra et fangstanlegg for CO2 på Mongstad, men for luften som folk i området puster inn, eller eksponeres for, presiserer Klif i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Ett av CO2-fangstanleggene som bygges og planlegges på Mongstad vil slippe ut aminer, og disse kan danne substanser som kalles nitrosaminer og nitraminer gjennom kontakt med andre stoffer i luften.
Ett dødsfall per million
0,3 nanogram nitrosaminer per kubikkmeter vil ifølge rådende forskning føre til ett ekstra dødsfall per million innbyggere som blir utsatt for dette nivået gjennom hele livet. Nivået er også omtrent det samme som Testsenter Mongstad (TCM) har omtalt i sin søknad om utslippstillatelse.
– Vi hadde håpet å få flere svar om risikoen, men det er rett og slett lite informasjon tilgjengelig, spesielt om nitraminer, sier avdelingsdirektør Signe Nåmdal ved avdeling for klima og industri i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) til direktoratets egne nettsider.
Folkehelseinstituttet understreker at det fortsatt mangler kunnskap om disse stoffenes helseeffekt. Klif håper på flere svar utover våren, etter hvert som flere forskningsprosjekter blir ferdige.
– Ikke nok kunnskap
– Det har lenge vært kjent at vi ikke har nok kunnskap om dannelse og nedbrytning av nitrosaminer og nitraminer i luft og vann, sier Nåmdal.
Folkehelseinstituttets rapport skal brukes som grunnlag for Klif når de avgjør om testsenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM) skal få utslippstillatelse. Dette arbeidet pågår nå.
Les hele rapporten fra Folkehelseinstituttet her (på engelsk)
Felles anslag for risiko
Folkehelseinstituttet har vurdert kreftrisikoen fra nitrosaminer og nitraminer. Disse sammensetningene dannes når aminer fra CO2-fangsten slipper ut i luften og reagerer med andre stoffer. Rapporten tar utgangspunkt i det som finnes av kunnskap på feltet, som er noe begrenset.
Nitrosaminer er fortsatt farlige, men det har vist seg at det dannes færre av dem enn tidligere antatt, og at de har kort levetid. Nitraminer vet man derimot mindre om. Det mest kjente av dem er nitrodimetylamin. Dette stoffet er svært kreftfremkallende, men noe mindre potent enn det mest kjente av nitrosaminene som heter Nitrosodimetylamin (NDMA).
Folkehelseinstituttet mener derfor at man benytter samme anslag for risiko for nitraminer som for NDMA, og mener dette vil gi befolkningen god beskyttelse.
Les Statoils brev av 10. februar 2011 hvor de ber regjeringen utsette fullskala rensing på Mongstad
Få og svake studier
«Nitraminer kan bli dannet i atmosfæren når sekundære aminer reagerer med nitrogendioksid. Generelt er nitraminer mer stabile enn nitrosaminer, og derfor er potensialet for eksponering sannsynligvis større,» skriver Folkehelseinstituttet (TUs oversettelse).
Instituttet understreker at nitraminer og nitrosaminer er i slekt med hverandre, og begge er sterkt kreftfremkallende. Andre helseeffekter har ikke vært studert.
«Noen få studier om kreftfare er tilgjengelige, de fleste gjelder nitrodimetylamin. Disse studiene tilfredsstiller generelt ikke dagens standarder for testing av kreftfare fordi de enten er for små, har får få doser eller for kort varighet, og den tilgjengelige dokumentasjonen av studiene er begrenset,» skriver instituttet.
«Men basert på disse studiene og data i kreftfare-databasen CPDB er det mulig å gjøre et grove estimat for den potensielle kreftfaren i de to nitraminene nitrodimetylamin og nitrometylamin. Man må være forsiktig med å evaluere helserisiko fra nitramineksponering da det er viktige mangler i dataene og usikkerheter i tilgjengelige data om giftighet.»
Konklusjoner
Folkehelseinstituttet har studert det som finnes av åpen litteratur om nitraminer. Mye av dataene er begrenset, og det mangler toksikologisk informasjon for å kunne vurdere helsefaren, konkluderer de.
«Generelt ser de (nitraminene) ut til å være mindre potente som mutagene (dvs. at de endrer DNA, journ. anm.) og kreftfarlige enn enn de tilsvarende nitrosaminene. Likevel, stoffet blant disse nitraminene som er best studert, nitrodimetylamin, bør fremdeles anses som sterkt kreftfremkallende basert på en studie fra Goodall og Kennedy (1976). På grunn av manglende toksisitetsdata er det ikke mulig å gjøre noen anslag for kreftfare for nitraminer,» skriver instituttet i rapporten.
De foreslår derfor å bruke samme anslag for kreftrisiko for nitraminer som for nitrosaminet NDMA. Dette anser de som et konservativt anslag, siden NDMA trolig er mer potent enn noe av nitraminene. Dersom det er store mengder nitraminer i avgassene fra Mongstad bør man gjøre nye anslag, ifølge instituttet.
«Det er et stort behov for mer informasjon om de giftige, mutagene og kreftfarlige egenskapene ved nitraminene man venter stor eksponering av,» skriver Folkehelseinstituttet.
3Maksgrense: 0,3 ng/m
Det er frykten for kreftfarlige nitraminer som har fått regjeringen til å utsette beslutningen om Mongstad-rensing til 2016. Men tidligere var det derimot utslippene av nitrosaminer som var det mest bekymringsfulle ved CO2-fangsten.
Denne frykten er noe redusert etter at studier har vist mindre fare enn antatt. Folkehelseinstituttet anbefaler i sin rapport en grense på 0,3 nanogram per kubikkmeter luft for utslippene av nitrosaminer. De har da tatt utgangspunkt i den mest potente av nitrosaminene, NDMA.
Arbeidet med å sette en endelig grense pågår fortsatt, og vil først bli klar når Klif og Folkehelseinstituttet kommer med sin rapport om luftkvalitet senere i år.
Viktig informasjon
– Denne rapporten er viktig for oss. Vi bad Folkehelseinstituttet lage denne rapporten knyttet til saksbehandlingen for TCM. De har gitt oss en anbefaling på maksimale nivåer. Det vi sa tidligere i mars om kunnskapsnivået om nitraminer er fortsatt det samme, sier avdelingsdirektør Signe Nåmdal i Klif til Teknisk Ukeblad.
– Hvilken informasjon er det man får fra denne rapporten?
– Folkehelseinstituttet har gått gjennom litteraturen og gjort egne vurderinger av maksimalnivåer som gir neglisjerbar risiko for kreft fra nitrosaminer og nitraminer.
– Når får vi vite mer om nitraminers helseeffekt?
– Det foregår forskning. Utover våren er det varslet mer informasjon. Vi følger med på det som kommer av ny kunnskap. Vi har for lite data på hvor fort nitraminer brytes ned, sier Nåmdal.
Bellona: Tilfører ikke nytt
– Dette endrer egentlig ingenting, sier rådgiver Erlend Fjøsna i Bellona til Teknisk Ukeblad.
– Hvorfor ikke?
– I forrige kapittel viste det seg at nitrosaminer brytes raskt ned, og nesten kan frikjennes for helsefare. Nitraminer brytes ikke så fort ned, derfor er det fortsatt usikkerhet. Giftigheten for nitraminer visste man ikke, men man regner med at de er mindre giftige enn nitrosaminer. Dette tror man fortsatt. Men for å være på den sikre siden setter Folkehelseinsituttet en lik tålegrense.
– Vet man hvordan nitraminer og nitrosaminer fordeler seg?
– Det dannes betydelig mindre nitrosaminer enn antatt. Det dannes også ubetydelig mindre nitraminer enn antatt. Så nitrosaminer er frikjent fordi det dannes lite av dem og de dør raskt. Nitraminer er fortsatt ikke frikjent. Inntil det kan dokumenteres at nitraminer er betydelig mindre giftige enn nitrosaminer, er det riktig å sette grensen som man nå har gjort.Men det er ikke noe faglig grunnlag for å utsette fullskala Mongstad. Nå bør det investeres i å ta rede på hvor skadelige disse stoffene faktisk er, så også Statoil selv kan konkludere.
Er ikke pessimister
– Hva vil ny kunnskap føre til, tror du?
– Det vil si noe om hvor mye mindre giftige nitraminer er enn nitrosaminer. Hvis de er veldig ufarlige, reduseres kostnadene ved fullskala CO2-fangst, sier Fjøsna.
– Vil ny kunnskap komme til å endre diskusjonen rundt tidspunktet for fullskala rensing på Mongstad?
– Det som Statoil nå holder fast ved er den mulige faren knyttet til nitraminer. Hvis det viser seg ikke å være et så farlig stoff, så er det siste argumentet til Statoil falt. Det betyr at det overhodet ikke finnes noen grunn til å utsette, og Statoil må selv konkludere med at det ikke er faglig grunn til det. Vi er optimister, for det finnes mange tiltak for å redusere utslippene, som for eksempel vannvask. Hadde Statoil vært mer offensive kunne de sett potensialet i dette.
– Men det vil også senke effektiviteten og gjøre rensingen dyrere?
– Alt har en pris. Om det ikke senker effektiviteten så vil det ha en prislapp. Det er viktig å påpeke at dette er et demonstrasjonsanlegg, og at målet med anlegget er å få ned kostnadene og få opp virkningsgraden, sier Fjøsna.
Statoils synspunkter
Klif jobber nå med utslippstillatelsen for testsenteret for CO2-fangst på Mongstad, men den største diskusjonen gjelder fullskalaanlegget for CO2-fangst som etter planen skal bygges samme sted. Det var etter anbefaling fra Statoil at regjeringen valgte å utsette avgjørelsen om dette anlegget da en stortingsmelding om saken ble lagt frem tidligere i år.
– Det eksisterer usikkerhet om hvor mye det er av disse stoffene, hvor fort de brytes ned, hvorvidt du kan etterrense dem og hvor farlige disse stoffene er, sa Kurt Georgsen i Statoil til Teknisk Ukeblad da Statoil holdt en pressekonferanse om saken nylig.
– Har dere undervurdert faren for kreftrisiko ved CO2-rensing?
– Du kan gjerne kalle det undervurdere. Vi pekte på risikoen allerede i Masterplanen. Vi sa at det var en teoretisk risiko. Så har vi påvist at det er en reell risiko. Hadde vi visst det ville vi satt i gang prosjektet på en annen måte og gått ut med en bredere teknologikvalifisering. Det er de nye resultatene fra ADA som gjør at vi fremlegger dette nå, sa Georgsen.
ADA (Atmospheric Degradation of Amines) er et forskningsprosjekt til nær seks millioner kroner som er 50 prosent finansiert av Climit, Gassnova og Forskningsrådets program for kommersialisering av CO2-fangst. En rekke partnere står bak ADA, inkludert Norsk institutt for luftforskning, Danmarks Miljøundersøgelser ved Aarhus Universitet, Institut für Ionenphysik ved Universität Innsbruck, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Université Claude Bernard i Lyon, Göteborgs universitet, Statoil, Vattenfall og Masdar.
Les også:
Bekrefter mål om CO2-håndtering
CO2-fangst har kostet mer enn Molde-sykehus
