- Thin Film Electronics er nominert til Årets Ingeniørbragd for trykt elektronikk.
De siste årene er Norge blitt episenteret på hva som skjer innen trykt elektronikk. Det er elektronikk som ikke er basert på fotolitografi og silisium, men ganske enkelt trykket på en plastfilm med et spesielt blekk.
Målet er ikke å lage elektronikk som skal beseire den silisiumbaserte på ytelse, men å banke den fullstendig på pris.
Les også: Hvem fortjener Ingeniørbragden?
Prises internasjonalt
Tidligere i år fikk norske Thin Film Electronics en utviklingskontrakt med verdens største emballasjeprodusent, amerikanske Bemis. Det har blitt lagt merke til.
Nylig fikk de også World Technology Award for sin Thinfilm Addressable Memory-teknologi i klassen materialteknologi. Prisen deles ut i samarbeid med Time, Fortune, CNN, Science og The MIT Technology Review.
Wall Street Journal har utpekt Thin Film som kandidat til Wall Street Journal Innovation Award i klassen Semiconductors and Electronics.
– Jeg har stor tiltro til teknologien vi har utviklet og alliansene vi har bygget opp. Målet er å selge cirka seks milliarder systemkretser i 2016 og 22 milliarder i 2020. Det er store tall, men vi åpner et helt nytt marked, sier adm.direktør i Thin Film, Davor Sutija.
Les også: Klar for elektronikkrevolusjon
Linje fra Opticom
De fleste i Norge husker Opticom. Både for de fantastiske vyene rundt optisk lagring, og den enorme interessen fra investorer og til og med fra selveste Intel. Men teknologien fungerte ikke, og mange penger gikk tapt.
Det var likevel grunnlaget for Thin Film Electronics. I 2007 begynte de å se på alternativer til å bruke fotolitografi på polymer. Ideen var å trykke i stedet for å etse.
Les om den spede begynnelsen i Elektroniske kretser på papir fra 2005, og om produksjonsstarten Endelig klar til produksjon fra 2010.
Lagrer på plastfilm
Selskapet utviklet og patenterte en minnecelle de kunne trykke på en plastfilm. Slike minneenheter kan trykkes i enorme antall til svært lav pris.
Det er ikke snakk om å lagre mye. Tvert imot. Slike minneceller lagrer 128 bits eller mindre, men i svært mange tilfeller er det mer enn nok.
Alternativet er å bruke enheter laget i silisium. Det koster veldig mye mer og har altfor stor kapasitet. Thin Film var på sporet av et enormt marked som knapt har eksistert før.
.png){kind=logo}
Les også:
Uten denne brikken stopper norsk elektronikk-industri
Dette er Norges ukjente milliardbutikk
Allianser
I dag koster en såkalt thermo time indicator som må følge pakker som er temperatursensitive, fra 10 til 12 dollar. Prototypen Davor Sutija holder opp på bildet øverst i saken er laget med trykt elektronikk.
Den vil koste et par kroner i store antall. Markedet for slike er på rundt 1,5 milliarder dollar årlig, og dette er bare ett av svært mange områder de tror teknologien kan benyttes på.
Et fungerende system, i form av en temperaturloggende klistrelapp, inneholder mye mer enn minne. Den trenger logikk, sensor, batteri og en del andre kretser i tillegg til minnet. Derfor har Thin Film tatt initiativ til allianser og plassert seg selv i sentrum.
Norsk-amerikansk minne-allianse ble inngått med PARC – Palo Alto Research Center, som hadde utviklet logikk i form av trykte transistorer.
Nå har de flere alliansepartnere som gjør at de kan utvikle komplette trykte systemer. På kjøpet har de fått tilgang til betydelige amerikanske forskningsprogrammer, både militære og sivile.
Thin Film vil gjøre Norge til et senter for utvikling av plastbasert elektronikk, men det inkluderer neppe produksjon.
– Et produksjonsanlegg som kan lage milliarder av etiketter koster bare 30 millioner dollar. En svært lav investering sammenlignet med produksjonsverdien. Vi må ikke bli navle-beskuende verken på teknologi, produksjon eller kunder, sier Sutija.
Fagkommentaren– Thin Film har jobbet dedikert og målrettet sammen med ledende internasjonale kompetansemiljøer over tid, og de har mottatt flere internasjonale anerkjennelser for sitt banebrytende arbeid. Vi tror utallige designmuligheter og lav enhetspris åpner for en rekke globale markedsmuligheter, sier Finn Kristian Aamodt, leder Innovasjon Norge, Divisjon Utland. |
De andre kandidatene til Ingeniørbragden:
Prox Dynamics' Black Hornet: Norsk UAV brukes i Afghanistan
Umoe Mandals Skjold-klasse: Ser ut som små fiskeskøyter på radaren
Statoils hot-tap-løsning: Verdens dypeste sveis
Aker Solutions og Statoils gasskompresjon på havbunnen: Flytter grensen for havbunnsproduksjon
Gasscos New Pipeline Management System: Overvåker gassen over 8000 km
