Stortinget ønsker at alle plattformene som skal bygges ut på Utsirahøyden skal få sin kraft fra land.
Dette er for å redusere CO2-utslippene, som kan bli en drøy million tonn når feltene Johan Sverdrup, Gina Krog, Edvard Grieg og Ivar Aasen kommer i drift.
Les også: Bakgrunn: Dragkampen om kraft fra land
Høye kostnader
En slik løsning kan være et viktig bidrag for å styrke klimaforliket og vil samtidig gjøre godt for det norske klimaregnskapet.
Problemet er at selskapene ikke ønsker å gjøre dette på grunn av for høye kostnader.
Derfor la Statoil i februar frem sitt konseptvalg for Johan Sverdrup-feltet som kun sikrer elektrifisering av Sverdrup i en såkalt første fase.
Les også: Hemmelig dokument kan vise at elektrifisering er mye billigere enn selskapene påstår
Kompliserte forhandlinger
Det hører også med til historien at det er svært mange lisenspartnere i feltene på Utsirahøyden.
Dette gjør det komplisert å komme i mål med en løsning ettersom noen av selskapene ikke ønsker å ta del i et kostbart spleiselag.
Derfor, for at ikke gigantutbyggingen av Sverdrup skulle bli ytterligere forsinket, falt Statoil ned på tofaseløsningen. Elektrifisering av de andre feltene skal vurderes i fase to.
Les også: Edvard Grieg-plattform ikke forberedt på elektrifisering tross krav fra myndighetene
Skuffet
Norsk olje og gass-sjef Gro Brækken sier det har vært en for ensidig debatt rundt arbeidet som skal gjøres i denne fasen.
– Vi er enig i at alle nye prosjekter skal vurderes med tanke på elektrifisering, men svaret skal ikke være gitt på forhånd, sier hun til Teknisk Ukeblad.
– Det er skuffende at det har vært ensidig fokus på at de tre resterende feltene skal elektrifiseres. Man skal ikke elektrifisere for enhver pris og elektrifisering er i seg selv dyrt. Men Statoil og partnernes konseptvalg for Johan Sverdrup-lisensen vitner om at de tenker langsiktig. De ser at CO2-prisen kan bli høyere fremover, som betyr at det vil bli lurt å elektrifisere selv om det koster mye nå, sier hun.
– Ta nå en ting av gangen
Brækken advarer derfor mot å være forutinntatt i debatten rundt elektrifiseringsprosjektet.
– Man skal ikke se bort fra debatten om elektrifisering av de tre feltene, men man skal heller ikke mistenke at det ikke kommer eller være skuffet over at det ikke kommer forslag om elektrifisering før man har lagt frem forslagene for de tre feltene. Ta nå en ting av gangen, og regn med at det kommer til å bli lagt frem ting som viser om dette er fornuftig eller ikke. Ikke gå ut fra at det er ufornuftig eller at man må elektrifisere for enhver pris før valget er tatt, utdyper hun.
Les også: På 90-tallet var prosjektene lønnsomme ved 12 dollar fatet. Nå må de ha over 100
Viktig med karbonfangst
– Du sier selv at oljeindustrien er en del av miljøproblemet. Hva slags andre tiltak kan man gjøre for å redusere utslippene oljebransjen?
– Elektrifisering er én ting, vi må også se på mulighetene for å bruke mindre energi i prosessene. Det at vi kjøper kvoter, har høye skatter og forbud mot fakling har hjulpet til. Så mener vi at vi må utvikle nye utvikle teknologier og få fullskala testing av CCS. Karbonfangst og -lagring er på sikt helt nødvendig sånn som verden ser ut til å gå med bruk av fossilt, sier Brækken.
Les også:
Holmås mener Lien kastrerer seg selv etter Utsira-utspill
