Bransjeorganisasjonen Energi Norge har fått Adapt Consulting til å kartlegge prosjektene og pengebruken.
Adapt har laget en liste med detaljerte spørsmål over enkeltprosjekter og hvorfor de blir dyrere enn først planlagt.
Teknisk Ukeblad har gått gjennom listen, som viser at noen prosjekter blir over dobbelt så dyre som først antatt.
.png)
Øker nettleia
Ekstraregningen for utbyggingene gir økt nettleie for Statnetts kunder, både husholdninger, industrien kraftselskapene.
Den mest omfattende kostnadsøkningen er Ørskog-Sogndal-prosjektet. Kraftlinjen ble i sin anslått å koste ca. 1,4 milliarder kroner da den første gang ble meldt inn til myndighetene.
Regningen for linjen, som skal stå ferdig i løpet av året, ender ifølge Statnett til slutt på oppunder 5,5 milliarder kroner. I konsesjonssøknaden i 2007 ble det anslått at linjen ville koste snaue 2 milliarder kroner å bygge, mens prosjektets nåverdi ville være 1,6 milliarder kroner.
Adapt spør derfor på vegne av Energi Norge om prosjektet vil få negativ nåverdi, altså være et tapsprosjekt for samfunnet.
Dyrt i Nord-Norge
Et annet prosjekt konsulentselskapet har kritiske spørsmål til, er Ofoten-Balsfjord, den første, sørligste delen av den nye Nord-Norge-linjen.
Da prosjektet ble meldt inn til myndighetene i 2008, var det beregnet å koste mellom 1021 og 1471 millioner kroner, når Adapt regner om kroneverdien til 2014-nivå for å kunne sammenligne tallene.
To år senere, når Statnett leverer inn konsesjonssøknad, har den forventede prisen gått opp til 1588 millioner 2014-kroner.
Men de krevende forholdene for å bygge ledning i Nord-Norge gjør at ledningen blir enda dyrere.
I sin oppdaterte investeringsplan for 2014 anslår Statnett at prosjektet vil koste mellom 3000 og 4000 millioner kroner.
Dette inkluderer riktignok en utvidelse av Kvandal transformatorstasjon og noen justeringer i de andre transformatorstasjonene.
Men Adapt kan ikke se ut fra Statnetts dokumenter hva som er årsaken til den voldsomme økningen.
.png){kind=logo}
Samfunnsøkonomisk lønnsomt?
Adapt påpeker at de tallfestede virkningene ifølge NVE gir en svak positiv samfunnsøkonomisk nytte av å gjennomføre prosjektet.
Men siden NVEs vedtak ble fattet, har kostnadene ifølge Adapt økt ytterligere med 600 – 1 600 millioner kroner.
«Er prosjektet fortsatt samfunnsøkonomisk lønnsomt per i dag? Hvor mye må kostnadene øke før prosjektet avlyses på grunn av negativ samfunnsøkonomisk nytte?», spør konsulentene.
Ledningen mellom Namsos og Storheia, som skal gjøre det mulig å knytte Fosen-vindkraften til nettet, skulle ifølge Statnetts nettutviklingsplan i 2011 kostet mellom 840 og 1260 2014-kroner. I nettutviklingsplanen to år senere er kostnadene økt til mellom 1938 og 2754 millioner.
Spenningsoppgraderingen av linjen mellom Klæbu og Namsos skulle koste mellom 320 og 594 2014-kroner ifølge konsesjonssøknaden som ble levert i 2010.
I Statnetts oppdaterte investeringsplan i 2014 beregner Statnett kostnaden til mellom 700 og 800 millioner kroner, uten å gi noen begrunnelse.
Den beregnede prisen for linjen mellom Lyse og Stølaheia i Rogaland økte også med om lag 500 millioner kroner fra konsesjonssøknaden i 2013 og en tilleggssøknad i 2014. Bakgrunnen for økningen begrunner kun 33 millioner i ekstrakostnad, ifølge Adapt.
– Stor usikkerhet
Årsaken til at kostnadene har økt er sammensatt, ifølge konserndirektør Håkon Borgen i Statnett.
– Vi driver med en betydelig utbyggingsaktivitet av sentralnettet i Norge. Vår jobb handler i stor grad om å identifisere de riktige prosjektene tidlig, og at de er løsningen på et behov, enten det er snakk om nytt forbruk, fornybarprosjekter eller forsyningssikkerhet, sier Borgen til Teknisk Ukeblad.
– I den aller tidligste fasen vet vi ikke engang hvilket prosjekt det er snakk om, og vurderingen kostnader blir derfor veldig grov, med betydelig usikkerhet. Etter hvert som prosjektene modnes, identifiserer vi tydeligere hva vi faktisk skal bygge. Da kommer vi fram til en løsning vi ønsker å søke konsesjon på. Det skjer i samspill med samfunnet for øvrig, og også i den fasen er det stor usikkerhet, sier Borgen.
Byggelånsrenter og avsetninger for usikkerhet er ikke med i konsesjonssøknadene. Det bidrar til spriket mellom kostnadsanslagene i konsesjonssøknaden og sluttkostnaden.
– Konsesjonssøknadene er ment å identifisere hvilke alternativer vi skal velge mellom i konsesjonsprosessen, forklarer Borgen.
Etter hvert som prosjektet modnes videre, vil Statnett fram mot investeringsbeslutningen legge inn tall som har med byggelånsrente og prisstigning.
Tidoblet aktiviteten
Borgen understreker at kostnadstallene Statnett opererte med ti år tilbake i tid, var tuftet på en periode hvor det ikke hadde vært utbygging i Norge på mange år.
– Vurderingene vi gjorde den gang, tok nok ikke innover seg prisstigningen som har kommet i bygge- og anleggsbransjen, sier Borgen.
Fra 2010 til 2015 har Statnett jobbet for å bygge opp igjen leverandørmarkedet som hadde forsvunnet i de årene hvor det omtrent ikke ble bygget nye linjer i Norge, fra begynnelsen av 1990-tallet og framover.
Nå skal Statnett bygge 200-300 kilometer kraftlinje hvert år, mens de i årene før kun hadde bygget 20-30 kilometer per år.
– Vi hadde høye enhetskostnader, og det problematiserte vi i 2012 da vi identifiserte behovet for å utvikle nye leverandører. Det var én, eller kanskje to entreprenører som kunne gjøre jobben i 2008-2009. Nå har vi syv-åtte leverandører på ledningssiden og over ti leverandører av stasjoner. Det er et helt annet marked. Fra 2013 har vi redusert kostnadene, enhetskostnadene har gått ned med 5-6 prosent. Målet er å få en reduksjon på 15 prosent fra 2013 til 2017, sier Borgen.
Vil bli mer transparente
Statnett-direktøren medgir at Statnett ikke har vært flinke nok til å systematisk oppdatere kostnadstallene.
– Vi jobber med å være mer transparente. I nettutviklingsplanen for 2015 gikk vi ut med samfunnsøkonomiske beregninger for en del av prosjektene. Vi vil fortsette å forbedre oss på å offentliggjøre relevante tall slik at det blir lettere å forstå kostnadsutviklingen, sier Borgen.
Han understreker at Ørskog-Sogndal-prosjektet startet som en ledning på ca. 300 kilometer som skulle forbedre forsyningssikkerheten i Midt-Norge.
– Etter hvert ble det et helt annet prosjekt, hvor vi også la til rette for innfasing av ny fornybar energi. Istedenfor en eller to transformatorstasjoner fikk prosjektet derfor isteden seks nye stasjoner, i tillegg til en utvidelse av den eksisterende stasjonen i Ørskog, sier Borgen.
I tillegg kom myndighetene med krav om riving av eksisterende linjer, kabling, grønnmalte master og veibygging, som også kostet penger.
– Men selve linjen har vel også hatt en økning i kostnadene?
– Ja. Enhetskostnadene økte mye fram til 2012 da vi inngikk kontraktene, slik jeg har beskrevet.
- Sjekk dimensjonene: Disse kjettingene skal feste Statoils flytende vindmølle til havbunnen
Krevende terreng
Borgen peker også på at terrenget på Ørskog-Fardal-linjen er svært krevende, og at det har vært med på å øke kostnadene.
Problemene med byggetillatelse gjennom et naturreservat og problemer med tilgang til anleggsområde i Myklebustdalen har også fordyret prosjektet med nærmere 200 millioner kroner, anslår Borgen.
– Men vi holder oss innenfor kostnadsrammen på 5,5 milliarder kroner som vi satte i 2012, og det synes vi egentlig er ganske bra, sier konserndirektøren.
Ifølge Statnett har Ørskog-Sogndal-prosjektet positiv nåverdi. Den estimerte nåverdien ved byggestart var 1-1,5 milliarder 2012-kroner, siden det la til rette for økt småkraftproduksjon, redusert nettap og reduserte flaskehalskostnader.
– Det er viktig å understreke at vi oppdaterer de samfunnsøkonomiske vurderingene ved alle beslutningsstegene. Vi vurderte prosjektet som rasjonelt i 2012, vi holder oss innenfor kostnadsrammen, sier Borgen.
Stoppet prosjekter
– Om det hadde vist seg å ikke være rasjonelt, hadde det da vært aktuelt å stoppe prosjektet?
– Det som er viktig det er å endre eller stoppe prosjekter før det kommer til utbyggingsfasen. Sydvestlinken ble stanset da vi så at det ikke var lønnsomt, og Lyse-Stølaheia er endret som følge av at vi har tilegnet oss ny informasjon. Men for å snu det rundt, kom med et eksempel hvor det ikke har vært rasjonelt å bygge! Det kan jeg ikke huske noe eksempel på. Det skjer ofte en utvikling i samfunnet etter hvert som vi ikke ser så tydelig på det tidspunktet vi søker konsesjon, en utvikling som øker verdien av tiltaket. Det er det som er hovedregelen, sier Borgen.
– Tror du det vil være tilfellet for Nord-Norge-linjen også?
– Ja. Det er en utbygging for en landsdel. Vi klarer ikke alltid å sette en kroneverdi på alle oppsidene som måtte ligge der. Tiltakene våre har lang levetid, og vi kjenner ofte mer til ulempene på kort sikt enn de mulige langsiktige fordelene. Det er et robust prosjekt på den måten at det øker forsyningssikkerheten i en hel region. Vi legger til rette for ny fornybar energi. Alternativet til å bygge er slett ikke godt. Vi er veldig glade for at vi satte i gang det prosjektet, sier Borgen.
Fant nye nytteeffekter
Borgen mener sannsynligheten for å bygge ut prosjekter som ikke er samfunnsmessig lønnsomme, er veldig lav.
– Vi oppdaterer både kostnader og inntekter. Om vi utvider et prosjekt, som på Ørskog-Sogndal, må det gi mer nytteverdi. Om man kun ser på kostnadssiden, kan det se ulønnsomt ut. Men det er det ikke. Det har nytteeffekter å tilføre nye stasjoner, sier han.
Ofoten-Balsfjord-prosjektet har ifølge Statnett fått ekstrakostnader blant annet på grunn av nye kontrollhus i alle fire stasjonene, Ofoten, Kvandal, Bardufoss og Balsfjord, som følge av endrede krav i Beredskapsforskriften. Det har også kommet ekstrakostnader som følge av reinvesteringer av de eldste apparatanleggene.
I tillegg er det lagt til et ekstra byggeår fordi Statnett av hensyn til reindriften har perioder der de ikke bygger.
Videre har det ifølge Statnett blitt dyrere enn beregnet å gjøre nødvendige tiltak for at ombyggingen kan gjøres mens anleggene er i drift, for eksempel midlertidig kabling og anskaffelse av mobile koblingsanlegg.
Opptatt av effektivitet
– Hvordan tror du kundene deres oppfatter at prosjekter blir dyrere enn dere forespeilte dem?
– Jeg kan ikke si annet enn at vi har stort fokus på å bygge effektivt, rasjonelt og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Det er vårt mandat, sier Borgen.
Næringspolitisk rådgiver Hans Olav Ween i Energi Norge understreker at de ikke har grunnlag for å si at Statnett gjør en dårlig jobb og mangler kostnadskontroll over prosjektene, eller at prosjekter blir bygget som ikke burde vært bygget.
– Vårt hovedanliggende er å få mer kunnskap om hva som ligger til grunn for den store kostnadsveksten i enkelte prosjekter, og bidra med innspill for å forbedre innsyn og oppfølging av de ulike prosjektene. Vi oppfatter å hatt en god dialog med både Statnett og NVE i dette arbeidet, sier Ween til Teknisk Ukeblad.
Brukerrådet lagt ned
Da Statnetts brukerråd ble lagt ned, mistet Energi Norge og brukerne av sentralnettet ifølge Ween viktig innsyn i kostnadsutviklingen i sentralnettet og begrunnelsen for de ulike prosjektene.
– Vi erfarte også at mange av de sentrale sentralnettprosjektene ble betydelig dyrere enn forutsatt og at det var vanskelig å få oversikt over begrunnelsene for dette. Dette var bakgrunnen for at vi engasjerte Adapt til å gjennomgå Statnetts nettutviklingsplaner, konsesjonssøknader og de faktiske kostnadene prosjektene endte opp med ved idriftssettelse. Spørsmålene Adapt har reist i dette arbeidet, er knyttet til informasjon de av ulike årsaker ikke har klart å spore opp eller har fått tilgang til, sier Ween.
Kostnadsdatabasen skal være en del av underlaget Energi Norge bruker for å følge opp sentralnettprosjektene videre i offentlige høringer av prosjektene.
Viktig for industrien
Bransjeorganisasjonen Norsk Industri er også opptatt av at Statnett er kostnadseffektive.
– Det er helt avgjørende for oss og våre medlemmer at Statnett bygger riktig og kostnadseffektivt. Overskridelser går rett inn på bunnlinjen for våre bedrifter gjennom økning i sentralnettariffen, sier direktør for Norsk Industris energi- og miljøavdeling, Ole Børge Yttredal til Teknisk Ukeblad.
– Har dere inntrykk av at Statnett har hatt for lite oppmerksomhet på kostnadene de siste årene?
– Vi registrerer at ting er blitt dyrere enn de har vært i utgangspunktet. Da er det grunn til å følge godt med, sier han.
Måtte bygge triplex
Når deg gjelder økningen i kostnaden på ledningen fra Namsos til Storheia er hovedforklaringen ifølge Statnett en kraftig vekst i kostnadsnivået i leverandørmarkedene.
I tillegg besluttet OED at ledningen skulle bygges med triplex-standard, istedenfor billigere duplex.
Bakgrunnen for økte kostnader på oppgraderingsprosjektet Namsos-Klæbu er at prosjektet økte i omfang. En ekstra transformator skiftes ut og kraftledningen skal vedlikeholdes.
Prosjektet har i tillegg til å få forlengede isolatorkjeder også installert nye avstandsholdere og fått montert nye flymarkører. Det har også vært behov for en betydelig omlegging av ledningsforbindelsene inn mot stasjonene.
Lyse-Stølheia-prosjektet fikk et høyere kostnadsestimat på grunn av endringer i den tekniske løsningen og generell prisvekst.
Men nå utredes det ifølge Statnett en alternativ løsning som ser ut til å bli billigere. Tilleggssøknad skal etter planen leveres i sommer.
