De foreløpige tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for klimagassutslipp i 2015 viser at utslippene fra norske områder totalt var 53,944 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Dette gir en økning på 0,78 millioner tonn CO2-ekvivalenter, som utgjør en økning på 1,5 prosent sammenlignet med året før.
Dermed er en mangeårig trend med reduksjon i klimagassutslippene brutt, skriver SSB.
Oljenæringen får skylda
Det er ifølge SSB hovedsaklig oppgang i CO2-utslipp fra olje- og gassutvinning og industri som er grunnen til økningen.
Klimagassutslippene fra olje- og gassutvinning var 15 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2015, en økning på mer enn 0,3 millioner tonn, eller 2,3 prosent fra 2014.
Økningen skyldes ifølge SSB i stor grad økt bruk av naturgass offshore.
Utslipp fra olje- og gassutvinning utgjør 28 prosent av de totale klimagassutslippene, og er dermed fortsatt den viktigste bidragsyteren til utslipp fra norsk territorium.
Les også: Statoil lovte å kutte utslippene med 330.000 tonn
Mye fakling på Knarr
I forrige uke ga Miljødirektoratet en forsmak på utslippstallene, da de meldte at klimagassutslippet fra de kvotepliktige bedriftene hadde økt med 740.000 tonn CO2-ekvivalenter i fjor, til 25,65 millioner tonn. Altså en økning på nesten tre prosent.
Den største økningen kom ifølge direktoratet fra oppstarten av olje- og gassfeltet Knarr i den nordlige delen av Nordsjøen, vest for Florø.
Knarr er et nytt felt som har hatt store utslipp først og fremst i forbindelse med fakling av gass under oppstart. Klimagassutslippene fra Knarr alene var på nærmere 395.000 tonn i 2015, ifølge Miljødirektoratet.
Også gassfeltet Kvitebjørn, nordvest for Bergen, har hatt et klimagassutslipp som er 100.000 tonn høyere i 2015 enn året før. Hovedårsaken skal være økt forbruk av brenngass i forbindelse med at de har installert en ny gassturbin.
Mer oljeraffinering
Industri og bergverk var den nest viktigste bidragsyteren med et utslipp på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2015.
Utslippene økte med 0,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, eller 3,1 prosent fra året før. Innen industri og bergverk er det produksjon av kunstgjødsel og oljeraffinering som har størst økning i utslipp i 2015.
Utslipp fra energiforsyning gikk ned 0,9 prosent, mens oppvarmingsutslippene økte med 2,2 prosent.
Mer veitrafikk-utslipp
Utslipp fra jordbruk økte med 1,7 prosent sammenlignet med 2014, noe som hovedsakelig skyldes en økning i antall sauer, samt en økning i bruk av kunstgjødsel.
Økt salg av drivstoff førte til at utslipp fra veitrafikk økte med om lag én prosent sammenlignet med 2014. Stadig flyttes personbiltrafikken fra bensindrevne til dieseldrevne biler, noe som resulterer i at utslippene øker for dieselbiler og synker for bensinbiler.
- Les også: SSB-forsker slakter norsk elbilpolitikk: Mener Norge er for lite til å påvirke elbil-utviklingen
– En villet politikk
Bellona-leder Frederic Hauge er svært kritisk til utslippsøkningen.
– Dette er resultatet av en villet politikk, av politiske vedtak. Det er alvorlig, og det motsatte av et grønt skifte, sier Hauge til Teknisk Ukeblad.
– Istedenfor å øke utslippene med 2,3 prosent burde oljenæringen ha redusert utslippene tilsvarende. Dette betyr at man må være villig til å ta i bruk tiltakskostnader som er høyere enn kvoteprisen for å gjøre direkte kutt i Norge, sier Bellona-sjefen.
Les også: Mer kapasitet enn antatt: Skarfjell kan elektrifiseres fra Gjøa
– Blir verre i nord
Han mener Norge nå er i ferd med å bli en versting internasjonalt. Eventuelle utbygginger som resultat av tildelingene i 23. konsesjonsrunde vil gi enda større utslipp enn i Nordsjøen, advarer Hauge.
– Disse feltene blir vanskelige å elektrifisere, de ligger lenger fra markedene, de vil ha større utslipp fra driften, fra skip og turbiner. Alt går opp når man går nordover. I tillegg vil utslippene gi en ekstra negativ klimaeffekt i Arktis på grunn av sotutslippene.
– Dette gir en vond bismak i munnen hver gang man hører regjeringen snakke om et grønt skifte. Dette er utslippsøkninger som aldri skulle skjedd, og som er stikk i strid med klimaforliket Stortinget har vedtatt, sier Hauge.
Zero-leder Marius Holm er like kritisk.
– Vi består ikke syretesten på klimapolitikken. Utslippene stiger, mens vi diskuterer 2030-mål. Vi forstår at mange tiltak gir effekt først på sikt, men vi må også ta grep som gir effekt nå, sier han til Teknisk Ukeblad.
For å hindre økning i oljenæringen også de neste årene, foreslår han å elektrifisere LNG-fabrikken på Melkøya.
Les også: Elektrifiseringen av Castberg krever teknologisprang
Ikke overasket
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er ikke overasket over utslippsøkningen.
– Dette er ikke uventet. Det er i tråd med fremskrivingene Miljødirektoratet har gjort at utslippene fra olje- og gassnæringen vil gå opp fram mot 2020 før de begynner å gå ned. I det bildet er det veldig viktig at olje- og gassnæringen er en del av EUs kvotesystem. Det betyr at når utslippene går opp i Norge, går det ned et annet sted i Europa.
– Men fungerer dette godt nok? Bellona mener økningen gjør at Norge må ta i bruk tiltak som har høyere tiltakskostnad enn CO2-prisen.
– Jo, det er jeg enig i. Det er grunnen til at vi i tillegg til kvotesystemet har en CO2-avgift som er høy for olje- og gassektoren for å gjøre produksjonen renere. Disse tiltakene får støtte fra myndighetene, sier Helgesen.
Les også: Nissan følger i Teslas fotspor: Lanserer batteri som kan forsyne huset ditt med strøm
Klimadugnad
– Hva med å elektrifisere Melkøya, slik Zero foreslår?
– Jeg vil ikke kommentere enkeltprosjekter. Men at elektrifissering fra land eller fra vindmølleparker rundt plattformen, kan være aktuelle tiltak, det er helt klart, sier Helgesen.
– Bellona påpeker at eventuelle nye felt som bygges ut i Barentshavet som resultat av den 23. konsesjonsrunden blir mer klimafiendtlige enn feltene i sør. Blant annet fordi de de blir vanskeligere å elektrifisere, det blir mer utslipp fra skip og fordi sotutslippene er mer skadelige i nord. Blir ikke tildelingene feil i lys av de økte utslippene?
– Vi må ha som utgangspunkt at det vil være behov for olje og gass i betydelig tid fremover. Oljesektoren er med i kvotesystemet, og kvoteprisen vil gå sterkt opp i et femten-tyveårsperspektiv. Når vi åpner opp med 23. konsesjonsrunde, må selskapene fremdeles ta en lønnsomhetsvurdering og da de økte CO2-prisene i betraktning. Gitt at vi er med i EUs kvotesystem og skal ta inn hele EUs klimapakke, er vi med i et forpliktende internasjonalt rammeverk rundt klimapolitikken fremover. Det betyr at vi skal med i en europeisk dugnad for å få utslippene ned med 40 prosent innen 2030, sier Helgesen.
Les også: I dag legges det til rette for mer arktisk oljevirksomhet. Nå planlegges klimasøksmål mot Norge
