Det sier Ole Henrik Olsbu, sivilingeniør og prosjektleder i Origo Solutions. Diskusjonen om antall sengeplasser på en plattform kan være den dråpen som får ledelsen til å velge trådløst når eldre plattformer trenger nye systemer.
Han mener det går en tydelig trend mot trådløse systemer, men at det fortsatt vil ta noe tid før de tar over. En viss konservatisme gjør seg gjeldende. Han mener det til en viss grad er trygt og riktig.
Men kan sengekapasitet være en drivende faktor?
Ikke alene, men det spiller faktisk en rolle, skal vi tro Olsbu. Vektbesparelse er også en driver for valg av trådløse løsninger.
– Det er penger å spare, og innsparingene kommer hovedsakelig i innkjøps- og installasjonsfasen. I driftsfasen er det ikke stort å spare. Men det er plassproblemer på oljeinstallasjoner og en utfordring når mange mann skal ut for å trekke kabler.
Les også: Knytter sterkere bånd med kundene
Trådløse systemer
Olsbu ser tre steg på veien mot trådløse systemer.
– I første fase er det å bruke trådløst for økt overvåking på eksisterende kablede systemer og fortetting av gassdeteksjon. Det er det stor aksept for i dag, og det er fase én. Det brukes altså hovedsakelig når eksisterende kablede systemer skal utvides.
Når trådløst blir valgt for større oppgraderinger, mener Olsbu vi er kommet til fase to, der er vi ennå ikke, mener han. Tredje og siste fase er når det blir valgt helt trådløse systemer.
– Dit tror jeg det tar noe tid før vi kommer. For monitorering/overvåking er det større vilje til å bruke trådløst, det er ikke veldig kritiske systemer. For prosesskontroll- og sikkerhetssystemer er man nok fortsatt mer tilbakeholdne.
Olsbu forteller at det er kjørt tester som viser at den trådløse gassdetektoren fra GasSecure gir like god eller bedre målinger enn konvensjonelle detektorer. Han viser til forsøk med trådløs deteksjon som er gjort på Gullfaks der besparelsene skal ha vært mellom 60 og 80 prosent i forhold til kablede systemer. Besparelsene skal hovedsakelig ha kommet på grunn av installasjonen.
– Det er noe sunn skepsis, men også noe usunn skepsis. Mitt inntrykk er at de fleste venter på en stor aktør. Den dagen for eksempel Statoil har forsøkt, og kommet til at det er godt nok, så blir det ok for alle.
Olsbu trekker frem driftsforstyrrelser, som f.eks. radiostøy eller jamming, som en av de største bekymringene. Båter i nærheten kan også benytte tilsvarende frekvenser og utstyr, og dermed skape problemer. En annen bekymring i markedet er knyttet til frykten for at signalene ikke kommer frem som de skal ved bruk av trådløse systemer. I tillegg er det bekymring rundt hacking av trådløse systemer.
Les om: Trådløs mobilitet
Beskyttelsen god
– Slik vi ser det er beskyttelsen mot hacking og det vi kan kalle normale forstyrrelser i dag god, og systemene er robuste. Vi ser imidlertid at det følger nye utfordringer med bruk av trådløs teknologi. Ukritisk og planløs implementering av ulike trådløse løsninger vil skape problemer. Det er derfor viktig at nye trådløse løsninger implementeres for løsninger som allerede er i drift, og at også de trådløse systemene følges aktivt opp i driftsfasen.
Olsbu er sikker på at trådløst kommer. For å møte de nye utfordringene har derfor Origo definert trådløs teknologi som et av de viktigste satsingsområdene for firmaet. Det viser seg både gjennom utvikling av egne konsepter for trådløs instrumentering, og gjennom ansettelser av personell med erfaring og kompetanse innenfor området.
Det er en rekke plattformer som nå har stått så lenge at det nærmer seg behov for utskifting av deteksjonsutstyr, for eksempel gassdetektorer.
– Det er vanskelig å skifte et kablet system mens en plattform er i drift. Et trådløst system kan man derimot bygge opp parallelt, mens det gamle systemet fungerer. Når alt er klart er det bare å skifte, her ligger det store besparelser for oljeindustrien. Trådløse systemer åpner også for en mye enklere og rimeligere utbygging av midlertidig deteksjon ved utbygginger/modifiseringer på plattformene.
