De viktigste hindrene for innovasjon og utvikling av nye produkter i byggevareindustrien er manglende betalingsvilje og manglende etterspørsel hos kundene.
Dette kommer frem i en spørreundersøkelsen bransjeforeningen Byggevareindustrien har gjort blant 14 av sine medlemmer.
Hele 62 prosent oppgir manglende betalingsvilje som det største hinderet for innovasjon.
Les også: Byggstudent Kari fikk være prosjektleder i Statsbygg for en dag
Resultatene stemmer
Lenger ned følger at heller ikke handelsleddet spør etter forbedringer, myndighetene stiller lite ambisiøse krav og noen bedrifter mangler kapital til å drive aktiv innovasjon eller FoU.
– Dette var jo et svært begrenset utvalg, men vi ønsket en indikasjon fra medlemsbedriftene, sier Øyvind Skarholt, administrerende direktør i Byggevareindustrien.
Han sier resultatene av undersøkelsen stemmer bra med signalene de har fanget opp fra medlemsbedriftene. Skarholt får støtte fra styreleder i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Sven Christian Ulvatne.
– Jeg tror nok at dette er nok et tegn på at bransjen både er og blir oppfattet som konservativ. Dessverre kjenner jeg igjen gamle holdninger, sier Ulvatne.
Vil gå videre
– Jeg tenker at vi må kjøre en større og grundigere analyse, enten i egen regi eller i samarbeid med en eller flere av utdnningsinstitusjonene, men først må det styrebehandles, sier Skarholt.
Han trekker også frem samarbeidet med Bygg21 som har innovasjon som et av sine områder.
– Det er fint om Skarholt tar dette videre, for eksempel inn mot Bygg21, gjerne også EBA. dog mener jeg at Byggenæringens Landsforening er en bedre adressat, sier Ulvatne.
Den samme undersøkelsen viser at den viktigste pådriveren for innovasjon er konkurranse fra utenlandske produsenter. Deretter følger konkurranse fra andre norske produsenter av byggevarer.
Hverken handelsleddet eller norske utførende aktører, altså entreprenører og håndverksbedrifter, spør etter innovative nye produkter eller forbedringer.
Totalentrepriser burde stimulere
Ulvatne mener at utstrakt bruk av totalentrepriser burde stimulere til nyvinninger, nye metoder og løsninger. Dessverre, sier han, ser vi eksempler på at en for ofte velger anerkjente, velprøvde løsninger som ikke bidrar til å utvikle bransjen.
– I en kompleks byggeprosess sitter nok mange med for liten detaljkunnskap om de forskjellige fagene, og dette fører til at en ikke våger å forsøke noe nytt. Det er ofte også for stort press på tid som gir liten tid til å vurdere nye materialer og løsninger, sier EBAs styreleder.
Bedriftene er bedt om å rangere hva som stimulerer til innovasjon. Som en god nummer tre følger krav fra eiere om at bedriften må komme med nye eller utviklete produkter.
Krav fra brukerne av produktene kommer nest sist, kun krav fra myndighetene spiller en mindre rolle for produktutvikling i norsk byggevareindustri.
Langsom utvikling
Samtidig skjer det en utvikling hos norske byggevareprodusenter. I snitt hevder de at 12 prosent av produktene var helt nye eller sterkt forbedret i løpet av de siste to årene. Medianen lå på 10 prosent. Dermed vil det ta 20 år før alle produktene er skiftet eller forbedret.
Ni av de fjorten bedriftene har i de siste to årene søkt Innovasjon Norge eller Forskningsrådet om støtte til innovasjon. Av de ni som søkte fikk seks gjennomslag, til sammen 12.3 millioner kroner.
Halvparten av bedriftene har benyttet seg av Skattefunn, samlet støtte gjennom skatteletteordningen var på 9.2 millioner kroner.
Virkemiddelapparatet for lite spisset
Flere av bedriftene oppgir at de opplever risikoen for ikke å få støtte, og arbeidsmengden med søkeprosessen som for stor.
– Norsk Industri etterlyser vel noe av det samme som vi. FoU-aktiviteter og virkemiddelapparatet spisser seg i for liten grad inn mot de mulighetene næringen selv ser.
– Men byggenæringen får godt gjennomslag hos Forskningsrådet, nå nylig ble det delt ut midler gjennom BIA-programmet og der fikk byggenæringen svært god uttelling?
– Ja, det er riktig, vi ser at de som søker får godt gjennomslag. Men det synes som om det er en terskel og det er de største og mest ressurssterke som forsøker seg. Mange av de som har forsøkt uten å få gjennomslag vil nok tenke seg godt om før de prøver igjen.
Tøft for prosjektledere
Øyvind Skarholt tror ikke forholdene skiller seg veldig i Norge fra det øvrige Europa. Det er konkurransen produsentene mellom som er drivende, ikke etterspørsel fra entreprenører eller håndverkere.
Ulvatne peker på at en prosjektleder i dag har en rekke forskjellige oppgaver å holde styr på, og at kompetansen ikke alltid er på topp.
– Det blir flere og fler oppgaver som blir lagt på en prosjektleder. Det er stor forskjell på formalkompetanse, og når vi som bransje ikke klarer å henge med i utviklingen er det et problem. Det er veldig synd at byggevareprodusentene oppfatter dette som en hemsko, avslutter Ulvatne.
Les også:
Oslos nye praktgate hviler på 1100 pæler
Nytt Nasjonalmuseum blir Norges dyreste kulturbygg etter nesten 50 års planlegging
