Energirådgiver Svein Roar Brunborg er en av flere som har tatt til orde for å gi kraftselskapene bedre insentiver til å ikke tappe ned sine magasiner for mye.
Les også: – Straff kraftselskapene for tomme magasiner
SVs Snorre Valen liker forslaget.
– Vi er veldig positive til ordninger som gir bedre insentiver til god magasinfylling. Her er jeg oppsiktsvekkende enig med Frps Ketil Solvik-Olsen, sier Valen.
Les også: – Oppmuntres til å bunnskrape kraftmagasinene
EnergisertifikaterHan har i likhet med Solvik-Olsen ikke konkludert med hvordan en insentivordning skal utformes rent teknisk. Man kunne tenke seg både energiopsjoner i produksjon, en parallell til nettselskapenes KILE-ordning, eller et system med energisertifikater slik professor emeritus Einar Hope har foreslått.
Hopes forslag går ut på at regionale nettselskaper eller Statnett utsteder sertifikater til kraftverkseierne som en kompensasjon for å holde vann tilbake i magasinene som produksjonsreserve.
Etterspørselen etter energisertifikater sikres gjennom å pålegge aktørene i kraftmarkedet å inneha en viss andel energisertifikater i forhold til forventet energiforbruk. Da ville markedet gi disse sertifikatene en pris, etter samme prinsipp som systemet med grønne sertifikater.
Les også: – Energisertifikater kan hindre nedtapping
Nedre grense
De tekniske aspektene ved hvordan en insentivordning bør utformes, mener Valen er spørsmål Olje- og energidepartementet må utrede.
Både Brunborg og Hope avviser på det sterkeste å gripe inn å sette en nedre grense for hvor mye hvert enkelt magasin kan tappes ned til enhver tid.
– Jeg er ikke så avvisende til minstemål som enkelte andre, sier Valen.
Han er glad for at Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) overfor Teknisk Ukeblad har åpnet for å gå gjennom spørsmålene på nytt når vinteren er over.
– Dette vil være en naturlig del av den varslede energimeldingen, sier Valen.
Les også: – Tomme magasiner en fallitterklæring
– Ta diskusjonen nå
Men han synes ikke det er noen grunn til å utsette diskusjonen.
– Dette er en veldig viktig diskusjon som vi bør begynne å diskutere allerede nå. Det er ingen grunn til at det ikke finnes ordninger på dette området. Kraftselskapene taper ikke noe når magasinene går tomme, for dem er det kun snakk om å optimalisere inntektene. Det er bra for dem, men ikke i et samfunnsperspektiv, sier Valen.
Han frykter ikke at strømmen blir dyrere hvis en insentivordning innføres.
– Jeg tror ikke det vil føre til dyrere strøm. Det vil bidra til at vi unngår de ekstreme pristoppene. Men det er ingen kvikkfiks. Vi kommer uansett ikke utenom diskusjonen om bedre overføringskapasitet og mer fornybar energi og mer energisparing, sier Valen.
Les også: – Markedssystemet fungerer godt
Ris bak speilet
– Er kraftselskapene grådige?
– Jeg har ikke noe behov for å karakterisere kraftselskapene, dette handler ikke om de er grådige eller ikke. Det handler om at det ikke er naturlig at aktører i andre bransjer styres med pisk og ris bak speilet, mens kraftselskapene skal slippe fordi de sier at vi skal stole på dem. Det handler om mekanismer for å ta vare på samfunnets kritiske interesser, sier Valen.
Han mener det blir feil å fremstille kraftselskapene som den store stygge ulven.
– Det er slik kapitalismen fungerer, de skal tjene penger. Da er det vår jobb å regulere. Det handler ikke om snill eller slem, men at markedet alene ikke kan sørge for en optimal kraftpolitikk, sier Valen.
– Det er ingen grunn til at kraftselskapene ikke skal ha slike insentiver. Markedet alene kan ikke sørge for en optimal kraftpolitikk, det må reguleres, sier Valen.
Les også: – Inngrep i markedet gir høyere strømpris
Forslag fra KrF
Også KrFs Line Henriette Holten Hjemdal har engasjert seg i saken. I et representantforslag til Stortinget ber hun blant annet om at regjeringen vurderer ulike insentivordninger for å holde vann tilbake i kraftmagasinene.
Hun nevner både forslaget om en parallell til KILE-ordningen og energiopsjoner i produksjon. Dessuten vil hun ha vurdert skattemessige grep som kan motvirke magasintømming, for eksempel innføring av makspris ved beregning av grunnrenteinntekten i unntakssituasjoner, for å gi produsentene insentiv til å utsette produksjonen.
Les også: Ber kraftselskapene vise samfunnsansvar