Elsertifikatsamarbeidet med Sverige innebærer at norske strømkunder skal finansiere 13,2 TWh fram til 2020. Hvor mye som skal bygges ut hvert år, fastsettes av kvotekurven.
Norsk vindkraftforening (Norwea) har tidligere understreket at det var viktig at kvotekurven ble satt høyt fra begynnelsen av, slik at prisene på elsertifikater ikke blir for lav. Hvis prisene synker for mye, vil det ikke bli lønnsomt å bygge ut vindkraft.
Felles elmarked: – Naturlig at det tar lang tid
Ubalanse
Ifølge lovforslaget vil tilbud og etterspørsel de første årene fra det norske markedet balansere med kvoten som er fastsatt. Thomassen er langt fra sikker på at det vil slå til.
– Intensjonen med kvotekurven er at vi får en jevnutbygging. Da kan vi ikke ha veldig store svingninger i markedet. Det er positivt at markedet blir større nå som Norge kommer inn, men Norge kommer inn med en veldig lav kvotekurve. Vi har allerede et betydelig overskudd i Sverige. Norge trer inn i et marked som allerede er i ubalanse, sier han.
Nå kommer grønne sertifikater: <br/> – Dette er en historisk dag
Frykter lave priser
Han er bekymret for at lave priser vil gjøre at det ikke blir tatt nok investeringsbeslutninger nå.
– Jeg er bekymret for at vi kommer inn i en liten dvale. Når prisene øker igjen, vil ikke industrien ha kapasitet til å bygge alt som skal til, sier Thomassen.
– Utfordringen er at vi har hatt en norsk vann- og vindkraftbransje som har vært i startgropen i ti år. Så mange prosjekter risikerer å oversvømme markedet, sier Thomassen.
Norwea: – Vi klarte det!
Esa-joker
En annen joker er Eftas overvåkingsorgan Esas granskning av Enova-støtten til vindkraft. Det er ennå uavklart om Norge har brutt reglene for EU-støtte, og om vindkraftutbyggere må betale tilbake støtte.
– En god del prosjekter som har Enova-støtte har mulighet til å velge sertifikater isteden. Jeg vil tro at det er økonomisk rasjonelt å ikke gjøre det. Men hvis Esa-saken ikke får noen snarlig avklaring, kan vi plutselig få en del prosjekter som det ikke var tatt høyde for, noe som vil bidra til å hindre at prisene presses nedover, sier Thomassen.
Småkraftforeninga: – Ikke hvil på laurbærene
– Lite informasjon
Han er usikker på hvor mye vannkraft som komme inn.
.png){kind=logo}
– Det er urovekkende lite informasjon som er tilgjengelig om det norske ressurspotensialet. Hvis man ser på erfaringen fra Sverige, bommet man på utbyggingspotensialet av biomasse i begynnelsen. Frykten hos mange aktører er at man skal gjøre samme feilen her, sier Thomassen.
Han savner mer detaljer om prosjekter. For eksempel om hvilke planer Statkraft har for sin vannkraftportefølje og hvor stort potensial de har for ny produksjonskapasitet.
– Det kan svinge tilbudssiden ganske dramatisk, sier han.
Les også:
– Balansert
Direktør Peter Chudi i Svensk Kraftmäkling (SKM) mener kvotekurven som ble presentert i høringsforslaget til den norske loven om et felles sertifikatmarked, ser balansert ut.
– Det er som forventet. Den øker med 3 prosent i 2012 og 2 prosentpoeng i årene etter. Det synes jeg ser bra ut, sier han.
Han mener den viktigste usikkerheten for norske investorer ligger i om Norge blir ferdig med forhandlingene om fornybardirektivet med EU.
– Avtalen forutsetter at Norge har sluttført forhandlingene med EU. Det gjør kanskje at en del av prosjektene ikke blir startet før de vet at Norge har antatt fornybardirektivet, sier Chudi.
Les også: Grønne sertifikater kan gi høyere strømpris
– Mye vindkraft
Han tror ikke mye norsk vannkraft vil presse prisene ned.
– Situasjonen blir nok heller at et overskudd i Sverige av ny vindkraft får prisene ned enn at den norske vannkraften gjør det. Det kommer veldig mye vindkraft i Sverige nå, sier Chudi.
Men han tror det kan komme mye vindkraft relativt fort i Norge også, siden det står flere prosjekter klare til å bygges ut med alle konsesjoner i orden. Chudi anslår at det kun vil ta et år fra Norge og EU inngår avtale om fornybardirektivet til det første norske vindkraftverket finansiert av grønne sertifikater er i drift.
Les også: Tidenes dyreste strøm
Mer informasjon
Norweas Øistein Galaaen mener det viktigste er at den norske sertifikatetterspørselen år for år er kommet på bordet. Nå mener han norske myndigheter bør sikre god informasjon om sertifikatberettiget produksjon, både om konsesjonspipeline og gjennom solid og tydelig forskriftsverk.
– Hvilken produksjon som kommer inn i markedet når blir jo svært interessant. Med god informasjonsflyt om godkjente anlegg og utstedte sertifikater tror vi dette blir veldig bra, sier han.
Les også: – Norge må eksportere kraft
