Like i nærheten av grensen til britisk sokkel, er Totals Martin Linge-utbygging godt i gang frem mot forventet oppstart i 2016.
Feltet – tidligere kjent under navnet Hild – skal produsere om lag 190 millioner fat oljeekvivalenter, og utbyggingen inkluderer flere nyvinninger på norsk sokkel, deriblant den såkalte Wash Tank Process. Les mer om dette i vår store reportasje om Martin Linge-prosjektet.
Les også: Nå er verdens største jackup-rigg snart i Norge
Ikke vært benyttet før
Men det blir også tatt i bruk andre metoder på Martin Linge, som tidligere ikke har vært brukt i Norge.
I forbindelse med boringen av syv brønner får Total nå muligheten til å benytte seg av TCC-teknologi. Dette melder Miljødirektoratet.
Teknologien har ikke vært benyttet offshore i Norge tidligere, men er velkjent fra britisk sokkel.
TCC – eller Thermomechanical Cuttings Cleaner – benyttes for rensing av kaks på plattformen før utslipp.
– Teknologien er designet for å gjenvinne borevæsken, slik at borekaks med en liten mengde borevæske som fremdeles er knyttet til kakset, kan slippes ut, skriver Miljødirektoratet i forbindelse med tillatelsen.
Lundin: «Heller én mann i Verdal enn 100 i Korea»
0,05 prosent olje
Miljødirektoratet skriver for øvrig at de mener det er forsvarlig å sette i gang en begrenset utprøving av renseteknologien.
– Utprøvingen vil kunne få frem dokumentasjon og kunnskap for enda bedre vurdering av de miljømessige konsekvensene ved denne måten å håndtere borekaks på, skriver Miljødirektoratet.
Tillatelsen til utslippet inkluderer krav om at det gjennomføres kontinuerlig miljøovervåkning.
– Dersom konsentrasjonen av olje på kaks overskrider 0,05 prosent, tillates ikke utslipp, og kaksen må tas til land for videre behandling, heter det.
Det er riggen Maersk XLE 1 som skal bore de syv brønnene. Borekampanjen er forventet å ta to år.
Les også: Riksantikvaren vil vite om det finnes spor etter istidsmennesker
Omstridt
Men det har vært en relativt lang vei for å få tillatelsen. Det er ikke alle som har vært entusiastiske for at denne teknologien skal tas i bruk på norsk sokkel.
.png){kind=logo}
Havforskningsinstituttet er blant flere instanser som har advart Miljødirektoratet å godkjenne søknaden fra Total E&P Norge.
Instituttet viser til at utslipp av oljebasert kaks har vært ulovlig siden 1993 på grunn av reduksjon av biodiversitet på havbunnen rundt olje- og gassinstallasjoner.
– Etter forbudet ble situasjonen gradvis forbedret, skriver Havforskningsinstituttet.
Les også: Statoil ville at dette feltet skulle hete Dronning Margrethe
– Ikke klokt
WWF skriver i sitt høringssvar at det er store kunnskapsmangler rundt påvirkning på det marine miljøet fra TCC-renset borekaks.
–Dette er ikke i tråd med naturmangfoldlovens paragrafer 7-10- Vi mener Miljødirektoratet må avslå søknaden, heter det.
Både WWF og Havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt, viser til dipl. chem. Per Nettli som også har uttalt seg om TCC-teknologien.
– Basert på erfaring fra anlegg for gjenvinning av olje og rensing av borekaks (TCC) på land med tilhørende problemer for avløpsrensing, synes det ikke klokt å starte dette offshore før prosessen er ferdig utviklet på land, siteres Nettli på.
Fiskebåt anbefaler derfor også at Miljødirektoratet avslår søknaden fra Total.
Les også: Vil leie Goliat-flyter i Nordsjøen
– Ulemper med andre løsninger
Seksjonsleder for petroleumsseksjonen i Miljødirektoratet, Hanne-Marie Øren, sier til Teknisk Ukeblad at utslipp av oljeholdig kaks med mer enn én prosents innhold av olje har vært ulovlig siden starten av 90-tallet, og at prosentandelen i dette tilfellet er mye lavere enn som så.
– Vi har satt som krav i tillatelsen at det ikke skal overskride 0,05 prosent olje. Et annet aspekt som er minst like viktig i vår begrunnelse, er at komponentene som finnes i borevæsken i dag, er mye mindre miljøfarlige enn de komponentene som ble brukt på begynnelsen av nittitallet, forklarer hun.
Øren sier videre at det dreier seg om å veie fordeler og ulemper ved behandling av disse søknadene.
– Det er jo ikke ønskelig med utslipp. Men det er ulemper med andre løsninger også, sier hun.
Les også: Slik skal Lundin vekke oppsikt på ONS
– Fornøyde
Øren forklarer også at det ble gitt tillatelse til en langt lavere prosentandel enn hva som var spørsmålet da høringsinnspillene ble gitt.
– Noen har ment at det ikke har vært spesielt utprøvd teknologi, noe vi er uenig i. Noen har også ment at det blir store utslipp av olje, men da snakkes det om en annen prosent enn hva vi har stilt vilkår om, sier hun.
Øyvind Fjellvang, nestleder for Martin Linge-utbyggingen for Total, sier til Teknisk Ukeblad at de er fornøyd med at de har fått tillatelse til å bruke TCC-teknologi, selv om det har vært en relativt lang vei.
– Vi er fornøyde med tillatelsen. Det inkluderer en del krav, blant annet til overvåkning. Men kravene er slik vi ser det overkommelige, sier Fjellvang.
Tørrstoff, olje og vann
Mikkel Fjeldheim, teamleder for Martin Linge boring og brønn, Eirik Jøntvedt, ansvarlig for borevæsker i Total Norge og Leif Ove Svendsen, regionsjef for TWMA i Norge, forteller til Teknisk Ukeblad at Total som selskap har relativt lang erfaring med TCC-teknologi offshore fra blant annet Elgin- og Franklin-feltene på britisk side.
– Borekaks blir produsert under boring. Borekaks med vedheng av borevæske kommer i retur over shale shaker. Der separeres det bort så mye borekaks som mulig, og i de fleste tilfeller har borekakset blitt tatt til land for videre behandling eller reinjisert i en dedikert avfallsbrønn, sier Fjeldheim.
TCC-teknologien går ut på at man renser borekakset ved termomekanisk rensing slik at det blir tre hoveddeler igjen: Tørrstoff, olje fra oljebasert slam og vann.
– Alt av restprodukter er rene nok til å gjenbrukes, eller til å bli dumpet over bord etter å ha blitt verifisert ved målinger. Ved bruk av TCC-teknologi blir tørrstoffet (borekakset) mikset med vann og sluppet til sjø. Baseoljen går til gjenbruk på riggen som en del av borevæskesystemet, forklarer Eirik Jøntvedt.
Unngår skipslaster med kaks
– Hva er fordelene for Total med å bruke dette systemet?
– Vi har gjort et totalt miljøregnskap, og har konkludert med at dette er den beste miljømessige og økonomiske måten å behandle borekaks på. Vi har blant annet sett på et alternativ ved å bore en dedikert injeksjonsbrønn for borekaks, forklarer de.
De understreker at TCC ikke er noen ny teknologi som blir tatt i bruk – men at Total er de første i Norge som får lov til å benytte teknologien offshore.
– I prinsippet er det ikke noen forskjell ved bruk av TCC-teknologi på land og offshore. Fordelene ved å bruke TCC-teknologi offshore er at vi unngår mange kranoperasjoner offshore, mange skipslaster med borekaks, unngår transport med lastebil på land, deponering av kaks samt økt effektivitet av behandlingen av borekaks.
Les også:
Så stort er oljefunnet Wisting nå. Til neste år kan det vokse enda mer
