Så godt om ingenting har lekket fra de fire ekspertutvalgene som ble nedsatt 31. august for å gjøre den endelige gjennomgangen av sjøkabelalternativet i Hardangerfjorden. Et folkelig engasjement av uventet omfang og intensitet tvang regjeringen til denne retretten på ettersommeren.
Solid arbeid
Norske og nordiske fagfolk, med solid ekspertise på tekniske, økonomiske og miljømessige sider av sjøkabelprosjektet, har i seks måneder saumfart kabelalternativet med en grundighet som knapt har vært noe kraftprosjekt til del tidligere.
Et viktig spørsmål er om sjøkabel i Hardanger vil «smitte» til to andre planlagte strekk, i henholdsvis Møre og Romsdal og Finnmark. Da kan merkostnadene komme opp i 12 milliarder kroner, ifølge tall som Dagens Næringsliv har fått fra Statnett.
Lokale ordførere for de sju mest berørte kommunene i Hardanger har hatt to dialogmøter med representanter fra de fire utvalgene og klager ikke på informasjonsgangen.
Opp til regjeringen
– Vi har fått noen løypemeldinger underveis, men vet ikke noe mer nå enn sist høst om hva regjeringen vil bestemme seg for. Men ingen av utvalgene vil konkludere. De vil bare legge fram rapporter på hvert sitt fagfelt, så blir det regjeringen som gjør den politiske avveiningen, sier Ulvik-ordfører Mona Hellesnes (V) til NTB.
Lederen av Hardangerrådet, Eidfjord-ordfører Anved Johan Tveit (Sp), sier han har tiltro til at utvalgene har gjort en grundig jobb og at det nå gjenstår en politisk behandling i regjeringen.
De fire rapportene skal gi regjeringen den faglige ryggdekningen for det alternativet som til sjuende og sist blir valgt. Riis-Johansen (Sp), som har holdt seg milevidt unna hele øvelsen av frykt for å bli kjent inhabil, sier at ekspertenes anbefalinger vil veie tungt, men at de dog skal underlegges en overordnet politisk vurdering.
Rask behandling
Det er ventet at rapportene vil konkludere med at sjøkabelalternativet er teknisk gjennomførbart, men at det blir opp til politikerne å se om pris og anleggstid er akseptable. Regjeringen har antydet overfor lokale ordførere at saken skal få raskt behandling i departementet.
Riis-Johansen har varslet en bred høring for alle involverte parter 10. februar. Hit kommer ymse interessegrupper, ordførere, NVE og Statnett, for å nevne noen. Deretter vil det trolig gå et par uker før saken kan presenteres på nytt.
Kort fortalt står striden om et kabelstrekk på 92 kilometer mellom Sima og Samnanger, en distanse regjeringen egentlig vil dekke med master hele veien for å sikre kraftforsyningen til Bergensområdet innen 2012. Høyspentmaster er et betydelig rimeligere og raskere alternativ.
Men en allianse av naturvernere, lokale turistmyndigheter, ordførere, næringslivsledere og intellektuelle fra høyskoler og universiteter fikk trumfet gjennom en revurdering av sjøkabel på 60 kilometers lengde.
Frontene ligger fast
– Frontene har ikke endret seg i løpet av de månedene som er gått. Vårt håp til utvalgene er at vi skal få fram mer nyansert argumentasjon enn bare kraftsikkerheten til Bergensområdet, selv om det er viktig nok. Men strømforsyning til sokkelen kan ordnes på andre måter, noe som er kommet lite fram, sier Hellesnes.
Det er godt dokumentert at sjøkabelalternativet vil bli mellom fem og ti ganger dyrere enn master, en merkostnad på flere tusen kroner året som blir fordelt på forbrukerne over hele landet.
Dessuten er det snakk om en drastisk forlengelse av anleggstiden. Kabelen og tilstøtende anlegg for opp- og nedføring i sjø, samt effektforsterkning underveis, vil trolig ikke være klar til bruk før i 2018.
Statkraft provoserte motstanderne ved å starte arbeidet med å støpe fundament for mastene allerede i november, men dette er i tråd med regjeringens pålegg. Statsministerens Jens Stoltenberg (Ap) understreket da han kunngjorde opprettelsen av de fire ekspertutvalgene, at arbeidet på strekningen Samnanger – Kvam kommune kunne starte umiddelbart, siden det her skal være luftstrekk, uansett master eller sjøkabel på resten av strekningen.
