OSLO: Universitetets aula var fullsatt da den ungarsk-amerikanske matematikeren Endre Szemerédi ble overrakt Abelprisen 2012 av Kong Harald i går, torsdag.
Bakgrunn: Nytenkning om tallrekker ga Abelpris
Strikkeoppskrifter for datamaskiner
Mang en metafor ble tatt i bruk da leder for Abelkomiteen, Ragni Piene, skulle forklare forsamlingen hva Szemerédi hadde egentilg hadde vunnet pris for, blant annet innsatsen på feltet diskret matematikk.
Diskret matematikk er studiet av fenomener som er adskilte (discretus, fra latin), i motsetning til kontinuerlige. Litt som å skru en lysbryter av og på, kontra å oppleve dagslys som forandrer styrke gjennom dagen, forklarte Piene.
– Vår digitale verden er i hovedsak diskret, forklarte hun.
– Det Szemerédi har gjort er å utvikle matematikk som legger grunnlaget for strikkeoppskrifter for datamaskiner.
Etablerer konferansefond
Preses for Det Norske Videnskaps-Akademi, professor Nils Chr. Stenseth, poengterte at formålet med prisen er øke statusen til, og inspirere unge til å få interesse for, matte som fag.
Han informerte om det nye fondet til den tyske professoren Dr. Klaus Tschira, som vil samle talentfulle, unge matematikere fra hele verden på konferanse i Heidelberg hvert år.
Kristin Halvorsen mente Abelprisen nå fyller det hullet i anerkjente, internasjonale mattepriser, som Nobel lot etterlot.
Halvorsen: – Jeg tror vi er et folk av matteangst
Rørt prisvinner
Det var en rørt prisvinner som takket for prisen.
Etter at han hadde ramset opp hvorfor norske matematikere som Abel, Atle Selberg og Sophus Lie hadde inspirert ham, og han skulle til å takke kona si, ble det stille en lang stund.
Han fullførte talen med grøtet stemme og takket henne for all tålmodigheten.
Professor i diskret matematikk ved NTNU, Christian Skau, forteller at miljøet for denne mattetypen er relativt ungt i Norge, og at det har vært noe skepsis til prisutdelingen, fordi feltet ikke regnes som "kjernematematikk".
– Men Szemerédi er en original tenker som har en genial evne til å løse kombinatoriske problemer. Og folk har skjønt hvor store konsekvenser arbeidet hans har fått for den etablerte kjernematematikken, mener Skau.
.png){kind=logo}
Les også:
Hjalp muskelbunt i skoleklassen
Etter utdelingen ble Szemerédi intervjuet av Tonje Steinsland. Å sette ord på hva han likte best å jobbe med, var som å sette ord på hva slags kvinne man liker best, mente prisvinneren.
Han fortalte at som skolegutt var han lav og svakest i klassen, men fikk beskyttelse gjennom skoletiden ved å hjelpe muskelbunten som var svakest i skolearbeid.
Men fjernkontrollen min kan du alltid få
Selv om Szemerédi har bidratt "å avdekke kombinatorikkens dype forbindelser til områder som additiv tallteori, ergodeteori, teoretisk informatikk og insidensgeometri" og bygget bro mellom grafteori og beregningsalgoritmer for kommunikasjonsnettverk (som internett) bruker han ikke selv datamaskin.
– Det er kona mi som tar imot alle beskjeder på epost og videreformidler til meg. Jeg stoler på henne, smilte Szemerédi. Når kona skal bort må hun også stille inn tv-en og DVD-spilleren for sin mann, matematikkprofessoren.
Les også: – Realistene har selv skylda
Rollemodell for unge mattespirer
Ungdomsdeltakere fra ulike mattekonkurranser, som Kappabel, Abel-konkurransen og den tyske "kleine Abel" fikk møte prisvinneren dagen før.
– Det var veldig inspirerende å møte ham, sa Jan Henrik Wiik (19) fra Nadderud videregående skole, som deltok i finalen av årets Abelkonkurranse.
– Han er en god rollemodell med ett stort, åpenbart talent. Og så var han veldig hyggelig, spennende og sprek.
Les også: – Gangetabellen er ikke matte
Vil løse virkelige problemer
På torsdag skal Szemerédi møte 300 sjekkeklassinger på mattefest i Tromsø. Han er litt nervøs, men liker tanken på å kunne inspirere unge til å velge matematikk.
– En viktig motivasjon for meg er å se matte i et større perspektiv, at det jeg jobber med kan bidra til å løse viktige utfordringer og problemer i det virkelige liv, sa han til TU.
En av arrangørene kommer bort til den noe beskjedne, men humørfylte, mannen og spør om han vil ha noe å drikke, for eksempel et glass vann?
Endre Szemerédi drar på det.
– Kanskje litt Champagne?
Les også:
Røffere realfag på videregående
