Gudrun ble oppdaget i 1974 og skal etter planen starte opp i 2014, altså 40 år etter.
– Ikke akkurat «fast track», sier Statoils prosjektleder Terje Masdal med et glis.
Med utvinnbare reserver på 350 millioner fat og tre ulike oljekvaliteter, kombinert med svært høyt trykk og temperatur, lønner det seg ikke å bygge ut Gudrun alene.
Ledig på Sleipner
Gudrun-plattformen skal knyttes opp til Sleipner-plattformen.
Prosjektet Gudrun tie-in skal sørge for at Gudrun bygges ut på en gunstig måte, og forberedes for å knytte til seg flere satellitter.
Eksisterende infrastruktur utnyttes. Sleipner-feltet er i ferd med å tømmes for olje, mens gassandelen stiger. Prosessanlegget har ledig kapasitet.
Statoils prosjektleder for Gudrun tie-in, Terje Masdal, sier at prosjektet er stort og komplisert. Han deler det inn i fire hovedområder (se faktaboks).
Selve Gudrun-plattformen er ikke del av tie-in-kontrakten, heller ikke rør- og kabellegging.
De to rørene og kraftkabelen legges i perioden april til juni i år av Saipem C7. Understellet til Gudrun, en jacket bygget av Kværner Verdal, ble plassert på feltet i fjor sommer.
– Før tiden, under budsjett og med ønsket kvalitet. Som alltid, sier Terje Masdal.
Les også: Oljeinvesteringene til himmels
Statoil mot 2,5 millioner fat i 2020
MMO-jobb
Aker Solutions’ MMO-avdeling (Maintenance, modifications and operations) i Stavanger, ble tildelt totalkontrakten for Gudrun tie-in, det vil si engineering, innkjøp, fabrikasjon og installasjon (EPCI) i september 2010.
Kontrakten er på 900 millioner kroner og løper til oktober 2013. Ingeniørarbeidene gjøres i Stavanger, Bergen og i Mumbai i India.
Mindre moduler til Sleipner skal bygges i Egersund.
Belønning og straff
I kontrakten er det 97 milepæler, med belønning for å nå dem og straff for å bomme.
– Hittil har vi nådd alle. Ingen straff så langt, sier Sigve Nådland, leder for engineering i Aker Solutions MMO.
Statoils prosjektleder påstår at han ikke liker straff.
– Du får ikke fram innovasjon og nytenking ved å straffe. Vi belønner heller for å gjøre smarte ting og raskere, sier Masdal.
Milliardspøk?
Det kan trenges. Da Gudrun-prosjektet ble startet opp, fikk Masdal en klar beskjed fra Statoil-sjef Helge Lund: Spar to milliarder kroner på budsjettet.
– Jeg trodde han spøkte! Men det gjorde han ikke. Her måtte vi tenke nytt, sier han. Hele tankesettet måtte omstilles.
Ifølge Masdal ble det en kritisk gjennomgang av prosjektet. I stedet for «nice to have» ble det kun «need to have» og hva som er godt nok.
– Gudrun trenger ikke bygges for å produsere i 100 år. Det er et marginalt felt. Det er ikke doble komponenter og redundans over alt. Det er ikke et teknologidrevet prosjekt. Vi høster av tidligere suksesser, sier Masdal.
Det er ikke kritisk om det blir litt nedetid på Gudrun, men sikkerheten skal ivaretas.
Les også: Skal bygge om Sleipner for Gudrun
Stanser ikke Sleipner
Selv om Gudrun ikke bygges for evig tid, skal den likevel forberedes på å kunne få tilknytning fra mindre satellitter i Stor-Sleipner-området, såkalt tie-backs. Ombyggingen av Sleipner er mest kritisk.
– Det er mange faktorer vi må ta hensyn til. Sleipner skal produsere mens ombyggingen pågår, sier Nådland.
Det betyr begrensninger for varmt arbeid, som sveising, og nye moduler skal være raske å montere og koble til. Det er også store vekt- og plassbegrensninger.
Utfordrer
Statoils mål om å spare to milliarder kroner preger også Aker Solutions.
– Vi blir hele tiden utfordret på å se etter alternative løsninger, og vi blir bedt om å utfordre Statoils regler og krav, sier Nådland.
Han mener det gode samarbeidet med Statoil bunner i at de benytter en felles prosjektgjennomføringsmodell (Project Execution Model), som også er «levende» – det vil si oppdateres og modifiseres etter hvert som partene gjør nye erfaringer og ser bedringspotensial.
Les også: Advarer oljeselskaper mot å rushe nordover
Yme-reparasjonene kraftig forsinket
Lyser ut 72 nye oljeblokker i Barentshavet