Mattekunnskapene har bedret seg

– Algebra er det store problemet i norsk skole, sa Liv Sissel Grønmo, prosjektleder for TIMMS i Norge da TIMSS-undersøkelsen ble presentert i dag.

TIMSS-undersøkelsen, Trends in International Mathematics and Science Study, arrangeres hver fjerde år, og til sammen 3200 norske elever har deltatt.  Tallene som nå legges frem er fra 2011.

– I emner som algebra, geometri og statistikk i åttende klasse er det klart at algebra er den største utfordringen for norske elever. På fjerde trinn er det tallregning elevene sliter mest med, sier Grønmo.

Når det gjelder naturfag er det kjemi som er den store stygge ulven for norske elever.

Bra, men ikke bra nok

Grønmo la vekt på at Norge går fremover når det gjelder resultater i matematikk og naturfag for 4.- og 8.-klassinger. Likevel mener hun at det er langt igjen til de virkelige gode resultatene.

– Vi har greid å snu trenden siden sist og løfte oss der vi var svakest i 1995. Men det er fortsatt gode muligheter til å forbedre seg.

Lærerne rapporterer en klar forbedring i lesing og forståelse av læreplaner.

–  Det viser at læreplanene er tatt på alvor og forbedret seg.

Les også:

– Norsk skole lar seg styre for mye av Pisa-undersøkelsen

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Se hvordan ny teknologi sikrer en av Norges eldste jernbanebroer

Lærerne må bli kvitt matteangsten  

– Veldig moro

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ga sin vurdering av resultatene etter lanseringen av tallene.

– Det er veldig moro på vegne av norske elever og norsk skole at det er framgang. Vi har internasjonale forskningsresultater som kan fastslå at vi har en klar framgang. Norsk skole fortjener dette. Vi har stått på og nå vet vi godt at det vi gjør er riktig. Vi har et utgangspunkt som vi kan forsterke og jobbe videre med.

Hun påpekte at utviklingen ikke skal stoppe nå, men fortsette fremover med høye ambisjoner som hovedmål.

Algebra i 8. klasse

Halvorsen la vekt på at norske elevers prestasjoner i algebra i TIMSS 2011 er det store problemet. Forklaringen kan ifølge henne være at norske elever starter med algebra først i åttende klasse.

– Derfor synes jeg det er viktig å ta disse resultatene videre med i diskusjonen om læreplaner i matematikk. Det kan se ut som at man drar med seg den svakheten videre gjennom skolen. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: AI og autonomi forbedrer drift av industrielle anlegg

Halvorsen: – Jeg tror vi er et folk av matteangst

TIMSS 2007

I 2007 ble det for første gang registrert markant fremgang i norske elevers prestasjoner i realfag.

Det internasjonale gjennomsnittet var på 500 poeng i matematikk for 8. trinn. Norge var fortsatt langt under, med 469 poeng.

Sverige nådde høyere opp med 491 poeng, mens Taiwan toppet med hele 598 poeng.

På 4. trinn i matematikk fikk Norge 473 poeng etter den samlede vurderingen, altså 27 poeng under gjennomsnittet.

TIMSS-rapporten forklarer den positive utviklingen med at det har blitt større fokus på kunnskap og vektleggingen av grunnleggende ferdigheter som en del av Kunnskapsløftets kompetansemål.

Den andre årsaken er mer system i norsk skole og tettere oppfølging av elever, ikke minst gjennom nasjonale prøver.

Den tredje årsaken er at flere lærere har deltatt på fagrelevante etterutdanningskurs.

Er du stø i matte? Sjekk ut våre mattenøtter.

TIMSS 2003

Øst-Asia var på toppen i matematikk. Singapore var øverst med 605 poeng.

De fleste europeiske landene lå over gjennomsnittet på 467 poeng, for eksempel Sverige med 499 poeng og Nederland med 536.

Norske elever var de svakeste i matematikk i 2003 og fikk 461 poeng.

Sverige og Norge var de to landene som hadde størst tilbakegang i elevprestasjoner fra 1995 til 2003. De norske elevene var nesten et helt skoleår bak i prestasjoner sammenlignet med resultatene i 1995.

I naturfag lå Norge derimot langt over det internasjonale gjennomsnittet på 474 poeng. Norge fikk 494 poeng, men det var Singapore som toppet resultatlisten med hele 578 poeng.

En av hovedkonklusjonene for TIMSS 2003 var at elevene jobber med matematikk på egen hånd i Norge, og at norske elever i mindre grad enn i mange andre land hører lenge på at læreren snakker om et emne og leksene følges lite opp.

Les også: Derfor er elever i Singapore nummer én i matte

TIMSS 1995

I 1995 var norske elevenes kunnskaper i realfag langt høyere enn det internasjonale gjennomsnittet på 500 poeng.

Norge nådde høyt opp med 536 poeng, mens Sverige fikk 555 poeng i mattekunnskaper hos elever på 8 trinn.

I naturfag skåret norske elever enda høyere enn i matematikk, altså 544 poeng.

Bare i Sverige med 559 poeng, Nederland med 558 poeng og Island med 549 poeng skårer elevene litt høyere enn i Norge.

Les også:

– Nesten bare guttene som blir eksperter  

Norske universiteter dårligst i Norden

En av tre klarer ikke enkel matte

Verdensrommet kan kurere matteangst

Toppelevene får egen mattebok