Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, har Statoil kartlagt kostnadene ved å redusere CO2-utslippene fra LNG-anlegget på Melkøya, etter krav fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif).
LNG-anlegget, som går på gasskraft, slipper nå ut 918.000 tonn CO2 per år. Ifølge rapporten kan drøye 600.000 tonn av dette reduseres ved elektrifisering til en tiltakskostnad på 1478 kroner per tonn CO2.
Til sammenligning ble det til sammen i Norge i fjor sluppet ut 45,4 millioner tonn CO2.
Les også: Melkøya kan elektrifiseres
Flytter utslipp
Informasjonssjef Per Arne Solend i Statoil har vist til at Melkøya er omfattet av EUs system for klimakvoter, slik at kutt der vil føre til at utslippene kommer andre steder i EU.
– Dette er et moment som bør inngå i den samfunnsøkonomiske vurderingen av tiltakene. Det finnes tiltak som vil gi større gevinst innen EU, sa Solend.
Les også: 3000 kilometer rør er lønnsomt
Oppfyller ikke klimaforliket
Miljøverndepartementet synes ikke Statoil treffer blink når selskapet trekker inn EU-kvotene.
«Når det gjelder Statoils sammenligning av tiltakskostnadene ved elektrifisering og kvoteprisen innenfor EUs kvotesystem er det grunn til å bemerke at man ikke vil kunne oppfylle Klimaforlikets mål om nasjonale utslippsreduksjoner dersom prisen på EU-kvoter skal legges til grunn for beregningen av hvilke tiltak som bør utløses innenfor kvotesystemet i Norge», heter det i en e-post fra kommunikasjonsrådgiver Gard Nybro-Nielsen i Miljøverndepartementet.
«Det er svært interessant med studier som viser at det er teknisk mulig å elektrifisere Statoils anlegg på Melkøya, én av de største utslippskildene i Norge», heter det videre.
Les også: – Skrur ned klimaforventningene
For tidlig
Miljøverndepartementet påpeker at kvotesystemet åpner for at det kan stilles krav til bruk av bestemte teknologier ved kvotepliktige virksomheter, «men det er foreløpig for tidlig å si om det vil bli aktuelt for departementet å kreve elektrifisering av Melkøya».
Departementet skal legge frem en stortingsmelding om klimapolitikken. I Klimaforliket fra 2008 mellom Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Høyre, Venstre og KrF ble det fastsatt et nasjonalt mål om å kutte de norske utslippene med 15–17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020.
Les også: Vil vite om klimaforliket gjelder
Varsler dyre tiltak
Da vil ikke kvoteprisen, som i dag er på rundt 100 kroner tonnet CO2, være nok.
«I det omfattende utredningsarbeidet Klimakur2020 som ligger til grunn for departementets arbeid med stortingsmeldingen om klimapolitikken er det beregnet at en kostnadseffektiv gjennomføring av det eksisterende målet om nasjonale utslippsreduksjoner i 2020 forutsetter at man utløser tiltak opp til en pris på 1100–1500 kr per tonn CO2, også innenfor sektorer som er omfattet av EUs kvotesystem.
Dette prisanslaget ligger vesentlig høyere enn forventet pris innenfor EUs kvotesystem, og illustrerer både at ambisjonsnivået for reduksjoner i Norge er høyt og at mange av de lavthengende fruktene i Norge allerede er plukket», heter det i departementets svar.
Les også:
