SNÅSA: En treplugg bankes ned i en stor trekloss. Så settes en ny kloss på toppen.
– I prinsippet kan folk sette opp reisverket sitt selv på denne måten, sier Nils Magnus Kjenstad.
27-åringen har bygd opp noe som kan endre byggebransjen. Konstruksjonen er enkel, solid og består av en rekke klosser. Det ser nesten ut som et legohus.
Eneste forskjell er at klossene er av tre og kan danne reisverket i bolighus.
Made in Snåsa
Nils Magnus Kjenstad fra Snåsa mener han har et produkt som byggebransjen trenger. Med en ny type byggeelementer i massivt tre er han klar til å endre måten vi bygger hus på.
Kjenstads byggeelementer skal gjøre det lettere, rimeligere og mer miljøvennlig å bygge hus. De er enkle å sette sammen og lette av vekt.
Går alt etter planen, kan disse byggeelementene endre måten vi setter opp bygg. De skal erstatte reisverk, spiker og tunge løft. Å håndtere Kjenstads byggeelementer er nemlig en lett sak.
Her trengs bare håndkraft. Han har tatt tiden på hvor lang tid det tar å sette opp en ramme til et bygg på 100 kvadratmeter.
To dager er det som trengs, noe Kjenstad sier er betydelig raskere enn hva som er tilfelle med konvensjonelle byggemetoder og materialer.
Vil produsere
Bedriften Norsk Limtre i Leksvik kommune står klare til å produsere byggelementene fra Nimo. Daglig leder Ragnar Berg mener ideen har et stort potensial, og han ser flere direkte fordeler med å bygge hus på denne måten.
Han trekker blant annet fram isolasjonsverdien. Her er det ikke behov for Glava, da det massive treet har en god nok isolasjonsevne i seg selv.
I tillegg er produksjonen av massivtreelementer mer skånsom mot miljøet enn konvensjonell elementproduksjon. Trevirke regnes også som klimanøytralt fordi CO2 som bindes opp i levende trær slippes tilbake i atmosfæren ved naturlig nedbrytning eller forbrenning.
Berg sier det uansett vil ta tid før produktet er ute på markedet.
– Det gjenstår mye forskning, blant annet på krymping ved temperaturforskjeller, sier han.
Selve prinsippet i byggingen er lik den som brukes i lafteteknikk, og Berg sier det i dag er mange husbyggere som erstatter vanlig reisverk med lafting.
– Men her er det vekten og selve byggemåten som er annerledes, sier Berg.
- Les også: Her bygges rådhuset på gamle vinflasker
40 limte biter
Et element består av rundt 40 sammenlimte tredeler, og på fagspråket heter det limtre. Denne måten å sette sammen tre på gjør konstruksjonen solid og stabil.
Hvis hvert element hadde bestått av én del, hadde risikoen for vridninger blitt betydelig større. Det hadde naturlig nok gitt uheldige konsekvenser i et hus.
Nils Magnus Kjenstad, som i dag jobber innen revisjon, har også vært lærer og gårdbruker. Å jobbe med tre har alltid vært hans store interesse. Klarer han å få oppfinnelsen sin ut på markedet, vil han satse hardt for å lykkes.
Selve ideen om byggeelementene kom for fire år siden. En kamerat satte ham på tanken. Kameraten jobbet med å sette opp hus og hytter ved bruk av kran.
Et helt nødvendig hjelpemiddel for å løfte tunge byggematerialer. Kjenstad ville finne en løsning uten kran. Da måtte imidlertid byggene settes opp på en helt ny måte.
Han begynte å tenke ut hvordan han kunne lage byggeelementer som var både sterke og lette på samme tid.
Dyre Sintef-tester
Noen enkle skisser ble laget. Da han var fornøyd, sendte han inn en søknad til Innovasjon Norge. Siden har han fått flere typer støtte. Nå leter han etter noen som kan hjelpe han med å markedsføre produktet.
Produktet må testes og bli godkjent. Dette gjelder blant annet med tanke på brannsikkerhet. Fagfolk Kjenstad har snakket med har vært positive.
De sammenlimte tredelene skal være både brannsikre og solide. En skikkelig uttesting og dokumentasjon koster riktignok mye penger.
Sintef skal ha mellom to og fem millioner kroner for å kjøre grundige tester av produktet.
Sitkagran fungerer
Så langt har Kjenstad prøvd en rekke ulike treslag i byggingen. De fleste treslag har hittil vist seg å fungere, også sitkagran.
Fuktigheten i trevirket må være lav, ned mot åtte prosent. Men det er ikke bare lettheten i elementene som Kjenstad trekker fram som en fordel.
Inneklimaet i et hus bygd av massivtre skal også være svært godt. Inne i veggene er det ingen kjemikalier som forringer inneklimaet. Det er et naturprodukt tvers igjennom.
Selv om det har gått fire år siden han begynte å jobbe med ideen, mener Kjenstad at dette har vært en helt nødvendig tidsbruk. Under hele prosessen har han holdt kortene tett til brystet.
Få har fått se hva han har brukt kvelder og helger på i snekkerverkstedet i Snåsa. Så langt mener Kjenstad at han har jobbet 2000 timer uten lønn.
Gode eksportmuligheter
Bjørn Skjervold i Innovasjon Norge sier massivtretrenden har tatt av i Norge de siste årene. Han viser til flere byggeprosjekter rundt om i landet, blant annet i Bergen, Trondheim og Tromsø.
At ikke et så skogrikt område som Nord-Trøndelag har kommet opp med flere produkter innenfor dette segmentet, finner han noe merkelig. Nå kan Kjenstads oppfinnelse endre på dette.
Det kan også bli gode muligheter for eksport da treprisene i Norge er betydelig lavere enn i mange europeiske land.
– Tyskland, Østerrike og Sveits kan være aktuelle land. De ligger alle langt framme på produkter i massivtre, sier Skjervold.
