MOTOR

Mener renere bensin og diesel er beste vei til mindre utslipp

Slik vil bensinstasjonene bli energistasjoner.

Bensinstasjonen vil måtte endre seg når alternative drivstoff tar over.
Bensinstasjonen vil måtte endre seg når alternative drivstoff tar over. Bilde: Erichsen, Jarl Fr.
Marius ValleMarius ValleJournalist
16. aug. 2016 - 15:34

ARENDAL: 60 prosent av bilene som selges i dag har kun forbrenningsmotor. 15 prosent er elbiler, og resten er forskjellige typer hybrider.

I 2025 kommer dette ifølge TØI til å være den gjennomsnittlige bilparken, sier Norsk Petroleumsinstitutt.

I tiden frem mot 2030 er det politisk enighet om at rene bensin- og dieselbiler skal fases ut.

Bensinstasjonene vil imidlertid fortsatt være å finne langs veiene. Men de kommer sannsynligvis til å servere mer biodrivstoff, elektroner og hydrogenmolekyler i tillegg til boller og pølser.

Det blir en omstilling, og foreløpig er det ikke helt klart hvordan den skal gripes an.

  • Kjørte 100.000 kilometer med hydrogenbil på 107 dager. Slik gikk det

Ønsker støtte og mindre avgifter

Inger-Lise Nøstvik i bransjeorganisasjonen Norsk Petroleumsinstitutt ønsker klare støtteordninger for alternativt drivstoff. <i>Foto: Marius Valle</i>
Inger-Lise Nøstvik i bransjeorganisasjonen Norsk Petroleumsinstitutt ønsker klare støtteordninger for alternativt drivstoff. Foto: Marius Valle

Sikkert er det at de ønsker seg støtteordninger for å innføre nye drivstofftyper, og at om det skal tas i bruk et forurenser-betaler-prinsipp, så bør ikke avgiftene tas inn ved bensinpumpa.

– Utfordringen for oss er todelt. Vi som bransje må gjøre de riktige investeringene på bensinstasjonene til riktig tid. Vi må tjene penger i dette, så da er timing viktig. Vi etablerer en felles forståelse av hvordan det ser ut i dag, hva vi kan se av sikre utviklingstrekk, og hva man er veldig usikker på, sier Inger-Lise Nøstvik, generalsekretær i Norsk Petroleumsinstitutt, bransjeforeningen for de som selger drivstoff.

Selv om hun uttrykker at hun har tro på hydrogen, og ønsker elbiler velkommen, er det først og fremst flytende drivstoff det dreier seg om nå. 

Omtrent 97,5 prosent av alle biler på veiene i dag er avhengig av hydrokarboner.

I debatten om hvordan klimagassutslippet skal reduseres må også dette diskuteres, ellers blir den virkelighetsfjern, tror Nøstvik.

Polarisert debatt

Volvo Cars Norway-sjef Øystein Herland mener det viktigste nå er å gjøre bensin- og dieselbiler mer miljøvennlige. <i>Foto: Marius Valle</i>
Volvo Cars Norway-sjef Øystein Herland mener det viktigste nå er å gjøre bensin- og dieselbiler mer miljøvennlige. Foto: Marius Valle

Øystein Herland, administrerende direktør i Volvo Cars Norway, mener denne debatten lett blir polarisert.

Han påpeker at bilene det i dag er politisk enighet om at vi vil ha ut av trafikken, bringer 20 milliarder kroner inn i statskassen.

– Hvordan skal vi flytte den inntektskilden over til en teknologi som skal fases inn og som trenger subsidier i dag?

Han sier at det i dag går 2,2 millioner personbiler på fossilt drivstoff i Norge. 140.000 nye biler selges hvert år, men bare 25 prosent av disse er lav- og nullutslippsbiler.

– For å nå utslippsmålene må fossilenergien effektiviseres. Selv om det er mye snakk om forurensing fra dieselbiler, har det tross alt ført til 30 prosent reduksjon i CO2-utslippet. Det er en gevinst å ta med seg, mener Herland.

Volvo går for tre sylindre

Han forteller at Volvo kommer til å gå for tresylindrede motorer med lavere utslipp enn i dag, og at dette er et av de aller viktigste miljøbidragene de kan ta i bruk nå.

Men om bare noen få år kommer den såkalte rekkeviddeangsten knyttet til elbilene til å være historie, tror Herland.

Men før en bred elektrifisering kan komme på plass, må også infrastrukturen være på plass. Det kan for eksempel være en elektrisk infrastruktur som gjør det mulig å opprette mange ladepunkter på samme sted.

Selv om mange ivrer etter større elbilandel, og noen setter penger på at hydrogen blir en viktig energibærer i fremtiden, er det også viktig med en forutsigbar politikk, mener Nøstvik.

Hydrogen fortsatt på bordet

Om hydrogen skal kunne tilbys på mange bensinstasjoner, må de som tar investeringen og risikoen vite at det blir mulig å selge gassen. Og de som kjøper hydrogenbil må vite at infrastrukturen vil være der.

Derfor mener Norsk Petroleumsinstitutt at det må legges opp til teknologinøytrale og langsiktige føringer. En støtteordning for de stasjonene som ønsker å tilby hydrogen må på plass.

Mange har imidlertid uttrykt liten tro på hydrogen som drivstoff, blant andre er Tesla-sjef Elon Musk en uttrykt motstander av å bruke hydrogen som energibærer, siden det gir lav virkningsgrad.

Tror ikke hydrogen tar av med det første

Bensinstasjonbransjen ser imidlertid ut til å være positive til hydrogen. Det vil tross alt føre til at folk kommer til dem for å fylle tanken og kjøpe pølse. Elbileierne lader som kjent stort sett bilene sine hjemme.

Uno X skal bygge 20 fyllestasjoner mot 2020, og den første kommer i høst. Circle K går motsatt vei. Kjedens senior fuel product manager, Andreas Kleve Svela, forteller at de har kuttet ut hydrogen. Dette solgte de på Statoil Økern i Oslo, men fjernet tilbudet i vår.

Han har ikke troen på hydrogen på verken kort eller mellomlang sikt, men understreker at dersom markedet kommer, vil de tilby dette, og at kjeden ikke er motstandere av hydrogen som drivstoff.

Realiteten er uansett at de fleste kjører bensin- og dieselbiler i dag. Circle K selger fem milliarder liter hydrokarbonbasert drivstoff i året, et tall som har vært stabilt i mange år, forteller Kleve Svela.

Tror batteri først og fremst er aktuelt for personbil

Nøyaktig hva som skjer på bensinstasjonene fremover, tør ikke Nøstvik å si, men hun er sikker på at hybridene er kommet for å bli, og spørsmålet nå er hvor stor andel som blir elbiler.

Batteridrift tror hun først og fremst blir aktuelt i personbilsegmentet, og ikke i lastebilsegmentet.

For lastebilene tror hun det er mer sannsynlig at de på mellomlang sikt vil gå på biodrivstoff, og at hydrogen kan ta markedsandel blant lette og tunge kjøretøy.

– Jeg tenker at Norge har en del forutsetninger som burde gjøre at hvis hydrogen virkelig kommer, så burde vi være med på det. Sammen med at vi har mye skog som ikke lenger skal brukes til papir. Det vil være naturlig at vi prøver å få det inn i biodrivstoff om det kan gjøres økonomisk.

Ønsker seg GPS-basert forurensingsavgift

– Det vi etterlyser en avgiftspolitikk på bruken som er mer rettferdig. Å slenge enda noen kroner på bensinavgiften er heller ikke en langsiktig løsning når man sier at bensin og diesel skal ut.

Skal man avgiftsbelegge etter forurenser betaler-prinsippet, så må man inn på en GPS-basert modell som EU har lansert, mener hun.

De etterlyser i første omgang en og forurensingsdifferensiert bompengeordning, og at man går over på GPS-basert på sikt, slik at man avgiftsbelegges etter det man faktisk slipper ut.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.