I mange bygg installeres det langt større varme- og kjølesentraler enn det bygget egentlig trenger. Dette gir store ekstrakostnader og økt energibruk.
– Energileverandørene har lenge sagt at kundene bestiller over femti prosent mer effekt enn de trenger. Våre målinger underbygger disse påstandene, sa avdelingsleder Ida Bryn i Erichsen i rådgiverselskapet Erichsen & Horgen på Varmepumpekonferansen på Fornebu tirsdag.
Unødvendig kostbart
Overdimensjoneringen gjør at de tekniske installasjonene blir langt større enn nødvendig. I tillegg gir det også større arealbehov.
– Det gjør byggene unødvendig kostbare. Energibruken blir unødvendig høy, fordi systemet mesteparten av tiden går på dellast med dårlig virkningsgrad, sier hun.
– Hvor store ekstrakostnader gir dette?
– 1 MW koster ca. 10 millioner kroner i energisentralen. Fra elbransjen har det vært indikert at 1 MW elektrisk nettkapasitet også koster ca. 10 millioner kroner i infrastruktur. Samlet fører da 1 MW overkapasitet til en merkostnad på ca. 20 millioner. I tillegg binder det opp areal. Et litt større bygg får fort en effekt på 1 MW. Om effekten er 100 kW for høy, gir det da en ekstrakostnad på 2 millioner kroner, sier Bryn til Teknisk Ukeblad.
- Én setning i energi-veilederen opprørte varmebransjen: Nå snur myndighetene
Mangler metode
Årsaken til feildimensjoneringen av effektbehovet er ifølge Bryn at det ikke finnes noen beskrevet metode for å finne fram til riktig tall.
– Det finnes en metode for beregning av effektbehov til varme og kjølesentraler. Det finnes noe for varme, men der tar man ikke hensyn til at bygget er i drift. Den sier at man ikke skal ta hensyn til noen internlaster, og heller ikke til samtidighet av bruk.
– Vi dimensjonerer dermed for et for et bygg som er fullt oppvarmet, har full drift av tekniske installasjoner, har hundre prosent samtidighet på bruken av installasjonene, men uten internvarme, sier hun.
Det finnes ifølge Bryn heller ingen gode lærebøker eller bransjepraksis.
Under det hele ligger frykten for å underdimensjonere.
– Det ønsker ingen å gjøre, da tar man heller litt i når det gjelder effekt, sier hun.
Undervurderer energibruken
Det er ikke bare effektbehovet, altså kapasiteten, som beregnes feil. Også den faktiske energibruken blir ofte langt høyere enn utbyggerne hadde beregnet.
- Hvor mye og til hvilket formål varierer avhengig av bygningskategori. Det kan variere fra 10 til 70 prosent, sier Bryn.
Hun tror ikke beregningsfeilen ligger i de fysiske og matematiske modellene. Heller ikke tror hun at de bygningstekniske og tekniske egenskapene ved de dimensjonerende forholdene er veldig uriktige.
Hun mener årsaken heller ligger i hvordan man bruker bygget og hvilke energikrevende utstyr brukerne har med seg. Det er også store variasjoner ved drift og vedlikehold som kan påvirke de tekniske egenskapene, for eksempel virkningsgrad.
– Det som mangler er at vi ikke har noe felles metode for å håndtere forholdene som går på usikkerhet og variasjon. Vi har også minimalt med registreringer av erfarte verdier, sier Bryn.
Gir feilinvesteringer
Noe som kompliserer det hele er en økende bruk av audiovisuelt utstyr som gir veldig mye høyere internlaster og kjølebehov.
– Hvis normerte verdier er kartet, så er det ikke samsvar mellom kart og terreng. Bruker du det kartet som planlegging, går du deg bort i skogen, det er helt sikkert, sa hun.
Konsekvensen av det hele er at løsninger som kan se ulønnsomme ut, egentlig er lønnsomme med lavere effekt og et høyere energibehov.
– Dette kan føre til at man ikke investerer i noe som egentlig er lønnsomt, eller at man investerer i noe som blir for stort og dermed mindre lønnsomt enn det kunne vært, sier Bryn.
Hun forteller at det ennå ikke er mye offisielle data om problemet, utover noen masteroppgaver. Derfor skulle hun gjerne sett at det ble forsket fram mer data om problematikken.
Hun forteller at en Enova-rapport som ennå ikke er publisert skal gå inn på den rene energirelaterte delen av spørsmålet.
Livredd for underdimensjonering
Passivhusekspert Tor Helge Dokka, som er sjefsrådgiver i Skanska Teknikk, er enig med Bryn i at effektbehovet i bygg veldig ofte dimensjoneres altfor høyt.
- Overdimensjonering er helt klart et problem. Dette er ikke nytt, slik har det vært i hvert fall i tretti førti år, sier Dokka.
- Hvorfor?
- Det ene er som Bryn nevnte at beregningsmetoden sier at når man dimensjonerer varmeanlegget, skal man ta ikke ta hensyn til internlaster og samtidig regne med at alt skal brukes samtidig. Det er helt urealistisk. En annen grunn er at vi er livredde for å underdimensjonere.
- For redde?
- Ja, vi mener det, sier Dokka.
Han forteller at Skanska har tatt konsekvensen av det ved å plukke ut rådgivere som ikke er for konservative på dette området.
Vil lage effekt-standard
Dokka mener imidlertid at det bør komme en standardisert metode å regne ut effektbehovet på, slik at spørsmålet som nå overlates til hver enkelt rådgivers skjønn.
Dokka sitter selv i en standardiseringskomité for disse spørsmålene, og sier komiteen har planer om å begynne å jobbe med en standard for effektberegning.
Han har tro på at effekten i byggene da vil bli bedre tilpasset det faktiske behovet.
- Tidligere har vi hatt helt flate profiler. Vi vet at det ikke er slik. Eriksen & Horgen har tatt fram noen nye og mer realistiske profiler på alle internlaster og hvordan ting varierer i bygget. Vi tror at det vil kunne bidra til en veldig mye bedre effektdimensjonering. Det er absolutt en jobb som må gjøres, sier han.
- 1000 timer med loddebolt i kjelleren: Slik lagde han Sveriges smarteste hjem
- Lett å utbedre
- Har der hendt at anleggene blir underdimensjonert?
- Nei, det er utrolig sjelden. Og hvis man gjør det, er det relativt enkelt å gjøre noe med det. Det kan være snakk om at det blir bittelitt for kaldt i et hjørnekontor. Men det kan man enkelt ordne med å sette opp en liten ovn på 200 watt, sier han
Når det gjelder avviket mellom beregnet og faktisk energibruk, er Dokka noe mer varsom med å slå alarm enn Bryn. Han understreker at avviket er større i noen kategorier bygg enn andre.
Og innenfor hver kategori vil det ifølge Dokka finnes noen spesielle typer bygg som bruker mye energi, for eksempel på grunn av mye avtrekksventilasjon. Dette tar ikke de normerte beregningene hensyn til.
- Men hvis du ser på de beste eksemplene på målinger der kompetente miljøer har kjørt simuleringer på forventet energibruk, ser vi at det er rimelig god overenstemmelse mellom beregnet og faktisk energibruk der man har god drift, sier han.
